torsdag 11. juli 2013

Solskinn


"De fleste av livets skygger skyldes at vi selv står i veien for vårt eget solskinn," sa en klok sjel. Det er så sant, så sant, tenker jeg...
Vi er ofte så overskygget av egne dystre tanker, er misfornøyde med så mye ved oss selv, at vi ser ikke solen foran oss.

De siste ukene har lært meg så utrolig mye... om livet, om hvor vakker overgangen til døden kan være - ut i fra hva vi levende kan observere og ta inn over oss, vel og merke... Om menneskene rundt, om nære relasjoner, om familie, om sykehuspersonale, om primærbehov, om det som virkelig er viktig her i livet.
  
Noe av det som blir stående som et aha for meg - er at når et menneske er i ferd med å forlate dette livet, så blir plutselig tankene til de pårørende og også til den døende som en sil... Alt unødvendig, alle bagateller, alle ubetydelige problemer... blir liggende igjen i silen, og det som virkelig betyr noe faller ned i den vakre skålen...
Og blir satt ord på.
 
Det eneste som betyr noe er man har fred og ro og kjærlighet... At gode ting blir snakket om og formidlet... At vonde ting blir begravd, og aller helst aldri mer tatt frem. (sånn er det dessverre ikke alltid)

Fyller man hjertet med godhet, gir det en helbredende effekt til hele kroppen. Og godhet og smil smitter også til omgivelsene. Det er vel den eneste form for smitte - man tar gladelig i mot.

Ikke stå i skyggen - nyt solen!
 
 





2 kommentarer:

  1. Det var så utrolig fint skrevet. Tak for dine ord. Jeg havde samme oplevelse, da min far døde. Alt det, som før havde tynget og betydet noget, blev med et visket væk. Tilbage var kun 'fred og ro og kjærlighet' og ja, den store sorg.

    Jeg talte med præsten om det og sagde, at jeg aldrig ville glemme det igen. Jeg var 31. Men jeg har glemt det mange gange siden. Synes dog jeg husker på det oftere og oftere, stopper op og mærker efter. Hvad er det egentlig vi mennesker søger, jeg søger?

    Fred og ro og kjærlighet.

    Peace of mind. Sindsro. Jeg kan pludselig mærke (sikkert også alderen!) at jeg langsomt får helt andre prioriteter. Vil forsøge at huske og dine ord mindede mig om dette.

    God klem eller knus og ... fred og ro og kjærlighet.

    SvarSlett
  2. Hei, Megan!
    Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding på dette innlegget. Godt å vite at noen kjenner seg igjen i det jeg skriver - og kanskje spesielt dette innlegget...
    Det er noe med at når man får "virkeligheten rett i fleisen", så gjør det noe med en...
    Ja, som du sier: Hva er det egentlig vi mennesker søker etter? ...og som du også sier; med alderen kommer tankene, kunnskapen og prioriteringene. Nemlig!!
    Takk for at delte dine tanker!

    God knus tilbake! - og nyt sommerdagen

    SvarSlett