Først og fremst må jeg si at jeg er veldig rørt og takknemlig for all omtanke og varmende ord som jeg har fått av dere "der ute". Aldri har så mange vært innom bloggen min, og aldri har jeg fått så mange kommentarer på et innlegg. Jeg skjønner at dette berører mange, at mange kjenner seg igjen.
Å bli utbrent er vel vår tids folkesykdom blant folk som står på og er for engasjerte med for mye,- over tid...
Jeg er ikke i stand til å svare hver og en av dere enda - for jeg befinner meg fortsatt i en tilstand, hvor jeg aldri har vært...
Det føles som en trailer har kjørt over meg...at all luft er ute av meg...og at det ikke finnes lyspunkter...
Dere som har fulgt med på mine innlegg den siste tiden, har vel fått med dere at jeg har befunnet meg i en tenkeboks... Jeg har vært (og er) et sted for å finne ut av hva jeg gjør med livet mitt videre.
Jeg har gitt fullt og helt, med det jeg har jobbet med - på alle kanter... Men mens jeg tenkte, så føltes det som jeg fikk hele verden i hodet - og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gi noen ting på noe hold.
Jeg bruker dagene nå til å nullstille meg på et vis. Aldri har jeg hatt så sterk migrene før, aldri har jeg kastet opp så mye i løpet av et døgn pga. smerte, og aldri har jeg grått så mange tårer...
Jeg måtte helt ned, før jeg kan krabbe meg oppover igjen.
Jeg takker dere også for alle varmende mail jeg har fått, og jeg takker for forståelsen for at jeg ikke har orket å svare dere.
Jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake. Jeg skal det. Jeg har mye mer å gi... men antagelig ikke på alle arenaene som jeg har gitt.
Jeg har mange, mange flere historier jeg vil skrive...og jeg takker mine lesere, og dere som tror på meg, for at dere etterspør dette.
Det har også vært utrolig godt å lese historiene til dere som har tort å satse...som har tort å følge den indre stemmen...drømmen deres.
Jeg ønsker dere en fin søndag! Solen skinner og fuglene synger - men jeg merker det ikke.
Men jeg håper at jeg ser og hører det snart...
Hei :) ramala helt tifeldig innom din blogg da jeg drev og søkte litt rund her på blogglandia.. og her fant jeg en blogg som handlet om alt annet en innteriør og håndarbeid. Så flott tenkte jeg.. her må jeg prøve å lese litt.. og de har jeg gjort.. ikke kommet meg gjennom alt enda men de blir vell.. i alle fall en kjempe fin blogg som jeg likte.. og som inntereserte meg.. deg vill jeg følge videre.. la meg til som følger hos deg jeg.. håpe de e greit.
SvarSlettSå til de du skriver om nå... huff da ingen god situasjon du e kommet inn i nå.. viktig med hvile og ro nå fremover.. du må bruke tiden på å komme deg.. få nok vile og søvn viss du klare å sove da.. være litt egosistisk og tenk kun på de selv og dine behov...
Er vell slik med dette at til slutt e de nok og de kan bli for mye.. vi er nok litt for lite flinke til å ta signalene når kroppen sender de ut...
Sender deg mange gode klemmer og så håper jeg at dagene etterhvert kan bli lysere.
Klem fra Evelyn
Du er mordig som deler med oss,Liv Hege! Jeg er sikker på at du reiser deg igjen,men det er utrolig viktig at du bruker tid!! Jeg tenker på deg opg ønsker deg masse lykke til i tiden som kommer!!
SvarSlettVarm klem
Heisann, håper du finner ut hva du vil gjøre, og at du da TØR og gjøre det :-) det vil nok bli tøft, og det kan bli masse jobbing (mer enn noen gang kanskje)....det kan bli litt tøft økonomisk også i perioder, men fy søren.....det er verdt det!! :-) Go for it girl! Lev drømmen, lev dagen, lev livet!
SvarSlettGod bedring til deg - (jeg vet hvordan du har det).
Klem W
Tenker masse på deg vennen *klemmer*
SvarSlettJeg har vært i en lignende situasjon som deg, og det er rett som du sier, at utbrenthet er blitt en folkesykdom. Jeg tok det heller ikke alvorlig, men fysisk sykdom tvingte meg etterhvert til å sykemelde meg. Det er nå straks 5 år siden dette skjedde, det har vært mange runder med meg selv men nå har jeg det så mye bedre!
SvarSlettGrunnen til at jeg skriver dette til deg, er for å si at dette vil gå over! Du vil klare å komme deg gjennom dette, og resultatet vil forhåpentligvis bli at du får det mye bedre og at du vil lære mer om deg selv og livet ditt. Hvis jeg kan gi deg et råd til, så vil det være dette: bruk tid på å bli bedre. Ikke forhast deg. Jeg var for tidlig tilbake i jobb, noe som resulterte i en ny runde med sykemelding etter et halvt år. Ikke dra tilbake til jobben før du har virkelig lyst og krefter til det.
Sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv! Hvis du ønsker å snakke med noen som har vært i en lignende situasjon, så er du hjertelig velkommen til å sende meg en mail. Klem
Så godt å lese dette. At du selv vet at du har mye mer å gi. Og Liv Hege, du kommer styrket ut av dette. Det vet jeg. Det er bare et par år siden jeg var der selv, med ansiktet rett i veggen. Da var jeg så nedkjørt at jeg måtte bruke mange måneder å komme meg igjen. Ingen som ikke har opplevd dette, kan skjønne hvordan det er nå alle krefter bare er borte. Men møysommelig stablet jeg meg på bena, eller bokstavelig talt måtte slepe meg selv av gårde.Ingen andre kunne hjelpe, og det var jeg selv som måtte ta noen grep. Men når det var som mørkest, tittet solen fram igjen. For den er alltid der.
SvarSlettMin vegg var der fordi jeg hadde utført mer enn jeg hadde kapasitet til å greie, og da måtte kroppen til slutt rope STOPP. Anbefaler deg å hvile, bare hvile og ikke prøve å gjøre noe av alle disse må og bør som styrer oss. og når du har hvilt deg riktig lenge, skal du gjøre det du har mest lyst til, og bare det. Ligg stille og kjenn på at kreftene kommer tilbake. Og i stillheten i deg selv finner du svaret. Grip drømmene og hold fast.
Hvorfor jeg skriver dette? Jo, fordi jeg tror jeg vet. Og fordi jeg ønsker og vil at du igjen skal springe ut i dagen med alt du har å gi.
Sender deg en stor klem gjennom luften. Ta imot den og kjenn at vi er mange som vil løfte deg.
Vil bare si at du må ta vare på deg selv - lytt til kroppens signaler .. også vil jeg gi deg en god klem :o)
SvarSlett