Totalt antall sidevisninger

mandag 24. juni 2013

Ensomhet er ikke farlig...

(lånt bilde)
   Den tyske filosofen Schopenhouer sa. "Det burde være et hovedstudie for ungdommen å lære og tåle ensomheten, fordi den er en kilde til lykke og sinnsro."

Psykiatrien mener at ensomheten er det samme som ikke å like seg selv. Filosofien hevder at noe av det mest givende er å gjøre ingenting - og at man derved vil finne seg selv.

Den amerikanske forfatteren Thomas Wolfe sa: "Hele min livsanskuelse hviler nå på den overbevisning at ensomhet, så langt fra å være et sjeldent og merkelig fenomen, noe spesielt som bare jeg og noen få andre eneboere er alene om, tvert i mot er selve det uunngåelige kjernepunkt ved menneskets eksistens."

   Selv har jeg alltid trivdes i mitt eget selskap, har aldri vært den som har likt å ta mye plass. Jeg liker meg best på sidelinjen og ikke på scenen.
Jeg kjenner mange som har store problemer med å være alene, og som ikke klarer å være alene. De må alltid finne på noe, besøke noen, få besøk... Noe må skje til enhver tid. Dette har jeg aldri skjønt.
  
For meg er det bare nydelig å kunne nyte roen, samle tankene, bare være i seg selv og observere livet i tillegg til at man deltar i det...
   Fra første gang jeg så tyren Ferdinand på TV, kjente jeg meg igjen. Den oksen som satt og luktet på blomstene under korktreet, vet dere... - og han var såre fornøyd med det...
Jeg blir aldri lei av å se den tegnefilmen. Om og om igjen. For akkurat litt sånn er jeg også. 

8 kommentarer:

  1. Takk Liv Hege akkurat hva jeg trengte lese i dag :)

    SvarSlett
  2. Det varmet, Kirsti! - og masse lykke til på veien du nå går! Du er tøff!

    SvarSlett
  3. Jeg liker å være alene..har alltid gjort det. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært så begeistret hvis jeg ikke kunne velge. Hvis jeg ikke hadde noen å snakke med,noen å gråte eller le med.
    Jeg liker å være alene. jeg vet ikke hvordan det føles å være ensom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å bare være alene, eller være sosial hele tiden... for mye av alt - ER for mye av alt, tenker jeg. Balanse er stikkordet... men å trives i eget selskap, er viktig.
      Ha en flott dag! Nå skinner solen her! :-)

      Slett
  4. Fint innlegg!
    Liker meg like godt i mitt eget selskap som sammen med andres, det er da en balanse. For mye av den ene er ikke bra, da blir du ensom og for mye av den andre kan du bli for sosial og kanskje glemme deg selv litt :)
    Ønsker deg en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, helt enig med deg. Balanse, er det det handler om... Men å trives i eget selskap og kunne være alene med roen - er viktig for meg
      Ha en flott dag du også! Nå skinner morgensolen her! :-)

      Slett
  5. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Som barn søkte jeg ofte stillhet og ensomhet, rett og slett fordi det var en naturlig ting for meg å gjøre. De siste par årene har jeg funnet tilbake til dette behovet for å være litt i stillheten med jevne mellomrom. Det er livgivende!!

    Ønsker deg ei fin uke i feriens tegn!
    Klem fra Lill-Karin

    SvarSlett
  6. Har nettopp lest et innlegg om stillhet hos Lill - Karin, og nå dette hos deg. Og jeg er så enig med dere begge. Menneskene trenger å like sitt eget selskap. Som barn hadde jeg et fristed, et lite sted som ingen andre visste om, der satt jeg ofte og filosoferte. Jeg var egentlig et ensomt barn,men jeg var også et barn som ble sterk alene. Jeg utviklet meg etter hvert til å stole på meg selv og ikke ligne alle de andre. Som godt voksen kan jeg si at livet mitt har en fin balanse mellom det sosiale fellesskapet og det å kunne trives i eget selskap. Jeg tror det er en styrke.

    SvarSlett