Totalt antall sidevisninger

søndag 15. april 2012

Drivkraften min

Noen ganger undrer jeg meg... Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare fortsette med deg jeg kan, det som funker greit, og det jeg kan "surfe meg igjennom på"?
Hvorfor kan jeg ikke bare stelle med blomster, strikke kule luer, male abstrakte bilder eller lese andres bøker???
Nei da. Dette holder ikke for meg. Jeg må skrive og skrive. Ok... Jeg skriver sanger så fingrene spretter over tastaturet om dagen. Talene er det færre av, men de skrives de også. Historier blir skrevet ned, noveller til ukeblader, barnebøker har blitt skrevet...

Ok, men jeg vil mer - og så utfordrer jeg meg selv så til de grader - at jeg lar meg frivillig gå inn i noe - som betyr myyyye mer jobb, myyye mer innsikt og terping og endring, slik at språket mitt blir ennå bedre. Det er særlig de mer "litterære novellene" jeg har i tankene. Jeg utsetter meg for hard kritikk, konstruk kritikk og kall det hva du vil... men jeg utsetter meg frivillig for kritikk... Det svir, det gnager... men... det trigger også! Jeg kan rett og slett ikke la vær!

For en tid tilbake var jeg med på en skriveprøve, som kanskje noen av dere fikk med dere. Da ble jeg utfordret av et forlag, til å skrive et kapittel av et plott som allerede var satt. Det skulle være begynnelsen på en dameroman-serie. Jeg tok utfordringen, drev research og skrev til langt på natt.
Underveis rev og slet de i setningene mine, gjorde  meg oppmerksom på det som var bra, og det som ikke var bra. Jeg lærte enormt av den prosessen.
De ringte meg opp og sa jeg kom som en god nummer 2. Hva er en god nummer 2? Jeg har ikke hørt noe mer siden - og det er helt greit! Jeg har ikke noen stor drøm om å være manusforfatter til et plott en annen forfatter har sydd sammen. Men for meg var det en fantastisk fin læring. Jeg hadde en suveren coach som saumfarte min tekst - og jeg lærte masse om hva jeg burde/må gjøre annerledes, og om hvor jeg skrev godt.

Og nå tenker jeg litt igjen... Nå er jeg i gang med å utfordre meg hardt igjen. Jeg kan velge å "trekke meg tilbake". Fortsette med å gjøre det jeg er god på, å være fornøyd med det. Men det er der kjernen ligger. Jeg er ikke fornøyd med det. Jeg vil lære mer. Jeg vil skrive mer! Ergo... Da jeg gjennom ildprøven. Jeg må bli veid og ikke funnet for lett. Derfor utsetter jeg meg for denne prosessen nå om dagen.
Tiden er knapp, for det er mye som skal gjøres i mine våkne timer. Men jeg skal - jeg skal gjøre mitt ytterste i det skriftelige jeg leverer fra meg. (og det gjør jeg uansett hvilken tekst det handler om - om det er en sang, en historie eller novelle)

Jeg kan velge å fly avgårde som disse grågjessene på bildet (tatt over Rakke) - men jeg gjør ikke det. Hadde jeg gjort det, hadde det vært et stort nederlag for meg. Det å tørre og gå hele veien nå, er både en modningsprosess, en læringsprosess - og helt nødvendig for meg, kjenner jeg. Selv om det er veldig skummelt...

12 kommentarer:

  1. Å ta en utfordring handler også om å ha mot. Og det har du, masse mot - og pågangsmot. Dette var et vakkert innlegg syns jeg, for det er så gjenkjennende for mange av oss. Å utfordres er ubehagelig, men når noe driver oss, så kan vi ikke la være. Som deg. Kritikk og det vanskelige underveis hører med, men er det ikke det vi vokser på, tro? Jeg har all respekt for mennesker som deg, som våger...å gå for det de tror på. Gi aldri opp,min venn. Ha tro på deg selv. God klem fra meg til deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode og oppmuntrende ord fra deg, Spirea! Er det noen som har mot, så vet jeg jo at det er deg! Ja, det er faktisk ganske ubehagelig å bli utfordret på ting man ikke helt har grepet om... Men som du skriver, når drivkraften er der, så kan vi ikke la være...
      Jeg har troen, lysten og viljen... Så da gjenstår det å se hva resultatet blir.
      God klem til deg, min gode venn!

      Slett
  2. Du er modig..
    Eg og har lyst å skrive..
    Gode setningar ramlar ned i hovudet innimellom, settningar som kunne blitt til noko meir..
    Men ein skal ha mot til å ta steget vidare, uti det framande..
    Bli vegd og funne for lett, heilt til ein dag få gi ut noko som andre kan lese..

    Masse lykke til!

    Søndagsklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Sigrid!
      Og jeg sier bare; har du lyst til å skrive, så skriv!! Skriv og skriv! Det kan ikke bli feil - og du kan bare bli bedre. Lykke til på din vei!
      Søndagsklem tilbake

      Slett
  3. Har stor forsåelse for ditt valg - gå for draumen - gå for det du vil...LevNO så angrar du ikkje seinare. Masse lukketilklemmer:-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tuuusen takk, Janne Tove! Ja, det er noe med da... det er nå jeg lever! :-) God klem til deg!

      Slett
  4. Ja, det er rart det med skrivelysten. En utsetter seg for stress, og en kan ikke la være. Hva som driver en, er vanskelig å skjønne. En som elsker å skrive, som deg, må bare. Og når en skriver og skriver blir en bedre og bedre. Det er som å gå på en skole, der en bare må strekke seg lengre og lengre for å nå opp. Men du vet, vil en noe sterkt nok, så når en til slutt målet.Dette er drivkraften. Så tenker jeg: Du skulle hatt ei skrivestue du, og alle døgnets våkne timer til disposisjon. Men nei, jeg tror ikke det likevel: Inspirasjonen kommer ikke i skrivestuer, den kommer der livet lever. Lykke til med ditt spennende prosjekt. Jegersåspentjegersåspentjegersåspent...

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, tusen takk for dine gode ord, Anne Britt! Du er jo en av dem som forstår meg veldig godt - vi er jo på en måte i samme bås!
      Jeg liker så godt den tankerekken din... Jaaaa, jeg skulle mer enn gjerne hatt min lille skrivestue, sitte der og skapt mine historier... dag etter dag... Men som du også poengterer; jeg trenger hverdagen og livet for å skape mine historier. Men det hadde vært syyykt moro å få lov til å prøve et år... så vi får se hva det blir til!
      Akkurat nå har jeg aaaalt for mye å gjøre. ;-)
      Veldig hyggelig at du følger med meg - og jeg følger med deg!!
      Stor klem til deg

      Slett
  5. At turde udfordre sig selv hele livet er simpelthen et must Liv, tæt på 98% af os mennesker gør det ikke, det kniber med at forlade den trygge zone vi alle er en del af, med det vi kender og kan udføre i søvne, men det er altså det nye og usikre der giver livet kant, det der giver det lille sus i maven, det der beviser at vi prøver os selv af, det er det du på bedste vis har valgt og bliv ved med at fastholde dig i det, det udvikler dig.
    God Mandag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for dine kloke ord, Michael! Jeg tar dem med meg..
      God tirsdagskveld til deg! :-)

      Slett
  6. Det er jo så spennende å utfordre seg selv, Liv Hege! Så går man av og til på en smell, men ofte får man gehør og positiv tilbakemelding på det man gjør! Og hele tiden utvikler man seg videre.

    Jeg tror hverken jeg eller du er av typen som kunne "nøyd" oss med A4. Du er i aller høyeste grad et kreativt menneske, og der tror jeg du har drivkraften din også.

    Ha en flott dag, her skinner sola!
    Klem fra LK

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vanvittig spennende å utfordre seg selv... til tider nesten litt skremmende... og kvalmende - men fytti katta det driver og river i en!

      Tusen takk for det du skriver, Lill-Karin! Jeg er enig med deg, vi er nok ingen A4- mennesker du og jeg - vi vil leve for det vi tror på, for det vi kan, for den vi er!
      Jeg er et skapende menneske - og ja, som du sier - det driver meg!
      Og deg! :-)
      Ha en nydelig tirsdagskveld, min venn!

      Klem fra LH

      Slett