torsdag 7. november 2013

Et halvt århundre!

   Det føles unektelig litt rart. Jeg må ærlig innrømme det. Jeg er ikke lenger i 40-årene, nå er jeg halvveis til 100. Jeg er nå nærmere 60 enn 40... Du hildrande... Men jeg skal da ikke klage! Jeg føler meg ung, er frisk og "rask" - og trives veldig godt med livet!
Jeg har hatt venninnefest, blitt feiret på jobben i to dager, fått taler, gaver, enormt med hilsener. Og jammen fikk jeg ikke også litt spalteplass i avisa.
Litt familie kommer til lørdag, ellers roer tingene seg nå... og det føles også godt. 50... Det har liksom ikke helt gått opp for meg ennå.
   Jeg føler meg da ikke noe annerledes enn da jeg var 30... Bortsett fra at det ytre forfaller jo, da.... Men ellers, ellers har jeg da ikke forandret meg. Ja, bortsett fra at brillene må være innen rekkevidde konstant, da....  Men ellers, nei... Jo, kanskje... bortsett fra at jeg har fått mye mer erfaringer siden jeg var 30, da...  Men ellers, nei... Ja, og bortsett fra at jeg orker ikke fester ut i de små timer lenger.... Men ellers, merker jeg da ingen forandring... hi hi...
   Endring er det, men det er jo slik det er å leve. Endring er livet. Livet er i endring.
Så... grip dagen og lev saaakte! Det er da ingenting som haster!!

4 kommentarer:

  1. Morsom betraktning! Jeg husker min egen 50 årsdag (faktisk!) - det var stas, fordi en ble gjort krus på. Men jeg husker også min 29 års dag! Det var helt pyton å bli 29! Ungdomstida var slutt- nå var bare resten igjen. 30 årsdagen var ikke sånn, og etterpå har jeg nesten ikke tenkt alder.
    Det er sant at vi forandrer oss utenpå, men du skulle bare ha visst hvordan jeg føler meg inni, Kunne nesten kopiere min mors ord da hun fylte 90: "Det er så rart, Anne Britt, men inni meg føler jeg meg som den lille jenta jeg alltid har vært".
    Slik er det nok, men jeg må innrømme at jeg steiler når jeg tenker på det runde tallet som sakte (eller var det fort?) kommer nærmere her i gården. Vil ikke tenke på tall....Vil bare fylle dagen og dagene med gjøremål. Føler egentlig at livet stadig vekk har noe på lur. Gratulerer med den første dagen som voksen (hehe). Klem fra meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, Anne Britt! Tusen takk for dine refleksjoner rundt alder... Interessant å lese, for det angår jo hver eneste en!!
      Nyt hver dag - og ikke tenk på det runde tallet som ligger der framme et sted. Vi har alle et rundt tall som ligger der framme et sted... men akkurat nå står jeg midt oppi et! ;-)
      Og litt rart er det...
      Klem tilbake - og god helg!

      Slett
  2. Herlig. Og tillykke. Jeg nærmer mig også 50 - om mindre end en måned slutter jeg mig til dig. Nej, jeg føler mig ikke specielt ældre, men alligevel er noget sket. Og det har jeg blandt andet reflekteret over i dagens blogindlæg. Måske har du lyst til at læse, spændt på om du genkender dig selv i noget af det? :)

    Ellers vil jeg bare sige hip hurra, tillykke og fortsat på din gode vej. Det er så fint at følge dig og dele lidt her og der. 50 er det nye 40 har jeg i øvrigt hørt. Tror det er sandt! :D

    Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, Lene! Tusen takk for dine ord! Du nærmer det de 50, du også... Ja, det er litt rart, det der med alder. Når man først har blitt "voksen", så forandrer jo ikke tanker og følelser seg på et vis. Man får bare mer erfaring! Å ja!! Jeg har også hørt at 50 er de nye 40 - og det tror jeg virkelig på!

      Jeg skal lese ditt blogginnlegg!
      Klem fra meg

      Slett