tag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post4172285456808847513..comments2023-10-22T14:59:44.123+02:00Comments on Liv Heges skriveblogg: Døden...Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-34050328875018871732014-03-12T13:51:25.590+01:002014-03-12T13:51:25.590+01:00Jeg tror ikke man blir borte, selv om man dør... J...Jeg tror ikke man blir borte, selv om man dør... Jeg tror at ferden går videre, i en eller annen dimensjon...Liv og død - det går hånd i hånd, tenker jeg...<br />Tusen takk for dine tanker og ord. Det settes stor pris på!<br />Nyt dagen!Anonymoushttps://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-2013802957487731832014-03-12T13:49:34.995+01:002014-03-12T13:49:34.995+01:00Tusen takk for ordene dine, Anne Britt! Det satte ...Tusen takk for ordene dine, Anne Britt! Det satte jeg stor pris på... Vi vet så lite, men jeg tror det finnes så uendelig mye mer enn dette livet. Men det gjelder å leve mens man kan... Takk for at du delte!<br />Klem fra megAnonymoushttps://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-1227899632694543462014-03-08T13:52:55.521+01:002014-03-08T13:52:55.521+01:00Hei! Takk for fin tekst om døden, og savnet, og me...Hei! Takk for fin tekst om døden, og savnet, og mere til. Jeg har lært meg til å se eldre venner og slektninger dø som en slags forberedelse på å venne meg til tanken om at mitt eget liv har en begrensning. En slags livets mentale skole, Men det er ikke like lett å godta det når unge mennesker dør. Men jeg tenker at ingen egentlig er borte så lenge det er noen igjen som ble påvirket av den som gikk bort - som husker dem, som fortsatt prater om dem. Livet er jo ikke bare kjøtt og blod, men gjerninger og minner. Først etter et par generasjoner er det få som husker de fleste av oss.Hr. Kreaturhttps://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-62483252491523888162014-03-07T17:05:42.484+01:002014-03-07T17:05:42.484+01:00Det er vanskelig å bli fortrolig med døden. Når de...Det er vanskelig å bli fortrolig med døden. Når de gamle dør, blir det et tomrom etter dem vi syns alltid har vært der, når unge dør er alt meningsløst. For 14 dager siden var jeg i Oslo i begravelse. Den siste av mors halvbrødre på morssiden. Vi som er søskenbarn var der. Og vi er blitt så inderlig glad i hverandre. Mens mor bare opplevde få møter med disse brødrene sine, møtes vi søskenbarna hvert år til treff. Våre foreldre hadde det til felles at de hadde en tøff barndom, men felles for dem var at de utviklet det beste i seg selv. Min onkels datter og jeg snakket om det, hvor sterke de ble alle sammen! Onkel som døde var min favoritt onkel, og begravelsen var fin. Hans eneste barnebarn holdt tale for bestefaren sin, det var så gripende og sterkt. Sist sommer og høst sto jeg ved så mange graver. Venner som plutselig forsvant, en tidligere elev. Tanken på døden blir nær i slike øyeblikk. Vi vil så gjerne leve, ale sammen...Tanken din om de som står og venter, er så fin. Vi vet ingenting--- men vi tror kanskje på at det er noe mer? Uansett ligger det trøst i slike tanker. Takk for at du satte ord på døden. Den er en del av livet vårt, selv om den er den tøffeste biten.Anne Britthttps://www.blogger.com/profile/08484713902315187420noreply@blogger.com