Liv Heges skriveblogg

Det spøker her

2012-01-28T16:59:00.001+01:00

Som noen av dere kanskje har fått med dere, så skriver jeg en del historier for Magic Magasin. Hverdagsmirakler kalles de, og de er enten selvopplevde, eller det er historier jeg har blitt fortalt som familie og venner har opplevd. Det er hendelser som ikke så lett lar seg forklare, rett og slett. Historier som omhandler pust og vink og hjelp fra den andre siden...
Selv har jeg opplevd en del episoder som jeg har satt stor pris på. Det har vært uforklarlig hjelp, lukter, "stemme"og budskap.
Jeg er åpen og mottagelig for energiene rundt meg, og overalt er det energier. Det er vanvittig spennende, synes jeg.
For få dager siden var jeg inne i dette røde huset i skogen. Jeg vil ikke si hvor det er - men noen av dere drar kanskje kjensel på stdet.
Jeg har blitt fortalt det før, og jeg ble fortalt det igjen denne gangen. Det spøker her. Noen går i trapper, lager lyder, blåser ut stearinlys. Noen er i andre etasje. Noen vil ikke forlate stedet. Noen henger rett og slett igjen.
Huset er gammelt. Veldig gammelt. Og hva som rørte seg der en gang i verden, vet jeg ikke.
Dette er et hus hvor det ikke bor noen til daglig, men et arbeid finner sted...
"Kanskje du vil komme hit en kveld når det er helt stille her... for da kommer du sikkert til å merke Birger" ble jeg fortalt.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å hilse på "Birger som går igjen" - men unektelig spennende er det. Og det er ikke umulig at jeg skriver ned en historie om...Birger... Men hvem er Birger, tro....

Veien videre...

2012-01-27T07:26:00.002+01:00

Det er spennende tider, synes jeg. Egentlig kan det være spennende tider hele tiden. Hvis man vil. Det kommer helt an på hva man gjør det til. Hva man "sender ut", hva man jobber med, hva man tenker, hvilke mål man har....

Men nå venter jeg på å få noen av skriveriene mine på trykk i blader. Jeg vet ikke når, men utover ukene og våren, så kommer to noveller og en påskehistorie på trykk i tre forskjellige blader. Sånt synes jeg er vanvittig moro. Sånn er det bare...
Jeg skal komme tilbake til hvilke blader det er - og når de kommer - når jeg vet noe mer.

Og så har jeg sendt inn et manus til et forlag. Jeg vil ikke si noe mer. Kjenner at det kribeler, og kjenner at dette ikke er lett. Selv om jeg har gitt ut flere manus tidligere, så er dette noe helt annet. Dessuten er det et helt annet forlag. Jeg tenker at denne gangen går det ikke, og så tenker jeg i neste omgang at jo, det kan vel hende at dette også går... Så det blir så spennende når jeg får beskjeden.

Beskjeden som sier helt enkelt; ja eller nei.
Det lille ordet Nei, som kan få en til å falle i bunnløs motløshet og fortvilelse... Eller det lille ordet Ja... som kan få en til å juble og sprudle av ren skjær lykke og glede...

Og i mellomtiden skriver jeg litt sanger, for nå er sesongen så smått begynt. Og så... når tiden tillater det, legger jeg mitt lille hode i bløt, og pønsker ut nye manus.

Det er bare helt vidunderlig hver gang jeg begynner på noe helt nytt. Med helt blanke ark. For hvor fører veien meg videre nå? Spennende...

Tanker om LIVs perspektiv

2012-01-23T18:12:00.001+01:00

Livs perspektiv - eller livsperspektiv

Det nærmer seg sommer, det gjør deg nok glad,
men det er jo også en risiko, da...
Solen den skinner med farlige stråler,
og i følge "sikre kilder", er det ikke mange minuttene vi tåler...
Men solfaktor kan vi jo smøre oss med,
men det er det delte meninger om det.

Og hva skal vi kose oss med av dagens mat?
For alt er jo "farlig" - så vær moderat!
Ja, E-stoffer finnes i alt det som er...
Noe er farlig, og noe skal vær`!
Men hva som er hva,- ja, det vet ikke jeg,
så da tar jeg ferskmat og spiser i vei!

Men eggene er ikke ferske, de..
De har ligget lenge på overtid.
Oppdrettslaksen er proppa med stoffer,
som gjør oss til nærmest et uvitende offer.
Og kyllingene har jo blitt pumpet opp,
så fugleungen fikk raskt en hønsekropp!
Konserveringsmidler finnes i saft og i brød,
så hiver du innpå, så kan du nok dø...

Og blåskjellene må du`kke plukke, nei...
for algene hentet dem lenge før deg!
Og epler og pærer og alt som er grønt,
de har jo blitt sprayet, det har du vel skjønt.
Så maten er lekker og holder seg godt.
Ja, lenger enn oss, det har jeg forstått.
Bruk maten til pynt - så går det deg vel,
men føler du ikke at alt er på stell..
Så må du`kke gjøre som reklamen viser....
Den sier at det er så bra hvis du spiser...
Omega 3 og litt Vitapro!
Du dør kanskje ikke, men det hjelper ei no`!

Du synes du kanskje har mye å lære...
Men pytt, livet er jo et godt sted å være.
Så stress bare ned i din situasjon!
Ta akupunktur og litt meditasjon.
Og kanskje litt yoga og kinesologi...
Å ta deg en tur litt ut i det fri!
Og Spa kan du få - på hotellet "vårt" nå.
Du spiser så lite - så nå har du råd.

Et sammensurium av vinter og påskemodus

2012-01-22T14:22:00.000+01:00

Snøskuffa er parkert for i dag. Jeg som ikke er noe glad i snøen, syntes det var oppkvikkende og friskt med alt det hvite som dalte ned i går og i natt. Jeg vet jo at den ikke kan bli liggende så lenge, og litt vinter har vi jo godt av...
Jeg tenker at hvis vi ikke har hatt noe snø, så blir det ikke de samme vårfornemmelsene som når fuglene kvitrer, krokusen blomstrer og det sildrer av rennende snøvann i gatene. Det blir litt som å gå til helg når man ikke har jobbet på lenge... Det blir ikke helt samme helge-følelsen, da...
Så... litt av alt, er godt å ha!

Og nå har jeg nettopp sendt inn påskehistorien som jeg ble spurt om å skrive for et magasin. Påskemoduset ble pålogget, tankene spant til hva slags historie som kunne passe til akkurat det bladet, og så løp fingrene av seg selv over tastaturet... Herlig! Det gjenstår bare å se om historien blir godtatt! ;-)

(P.S. jeg jobber fortsatt med å klare og komme inn på alle bloggene. Noen får jeg fortsatt ikke kommentert på - men det ordner seg vel etterhvert)

Jeg kommer ikke inn hos dere!!!

2012-01-22T10:02:00.001+01:00

I går kom vinteren, og i dag var det fram med snøskuffe og skyffel for første gang. Det er helt greit med litt vinter nå, for den kan uansett ikke bli så lang nå! Deilig å få leet på seg igjen etter to ukers influensa! Herlig!

Jeg takker og bukker for alle herlige kommentarer som jeg har fått på innleggene de siste ukene. Jeg vil så gjerne kommentere hos dere både nye og gamle lesere og bloggere - men noe er galt, og jeg kommer rett og slett ikke inn på kommentarfeltet til veldig mange av dere... Jeg finner ikke ut hva som er galt, og jeg ser nå at flere andre sliter med det samme.
Så... det er ikke for å at jeg ikke gidder at jeg ikke har vært innom dere, for jeg har vært innom dere mange ganger - men jeg får altså ikke kommentert. Det kommer bare opp en hvit side...Grrrr...
Noen som kan hjelpe??

En setning som sier alt...

2012-01-21T11:12:00.002+01:00

"GUD - gi meg sinnsro til å GODTA det jeg ikke kan forandre, MOT til å forandre det jeg kan, og VISDOM til å se forskjellen"

Tanker og innstillinger

2012-01-20T16:56:00.002+01:00

De fleste av oss er veldig flinke til å bekymre seg. Jeg er i perioder veldig flink til det. Noen ganger tenker jeg at det er det jeg er aller flinkest til. Jeg kan bekymre meg for alt mellom himmel og jord. Rekker jeg alt jeg skal gjøre? Tåler taket all snøen? Er jeg alvorlig syk? Synes kollegaene mine at jeg gjør en god nok jobb? Klarer jeg å skrive en roman? Og så svarer jeg "nei" på alt sammen selv...

MEN... jeg har blitt flinkere. Mye flinkere... etter at jeg har lest mye om "loven om tiltrekning", så skjønner jeg jo lett at ting henger sammen. Det jeg sender ut - det får jeg jo tilbake i fullt monn. Jeg ber på en måte om det...
Er jeg trøtt og sur og sliten, så er det det jeg sender ut - og det er det jeg tiltrekker meg mer av av fullt monn. Det er ikke stas! Er man derimot positiv og blid - er det det man sender ut, og man tiltrekker seg samme type mennesker, god energi og det gode man søker etter.

Da jeg kom over denne setningen på bildet, synes jeg den var glimrende. Det er jo sånn det er!

...Det tjener ikke til noen ting å gå rundt og bekymre seg for vær og vind og jobb og folk og fe... Det er bortkastet tid og energi - og gjør ikke godt for noen.
Nå er vi jo skrudd sammen sånn, at vi klarer jo ikke å la være og bekymre oss innimellom. For barna våre, for sykdom, for tidsklemma, og for alt mellom himmel og jord...
Men hvis man gjør noen grep i tankegangen og innstillingen sånn i hverdagen, så går alt faktisk alt så mye bedre.
God helg alle sammen! Gjør noe som gir god energi!

Å skrive

2012-01-19T11:49:00.001+01:00

Det beste jeg vet er å skrive historier og fortellinger. Det er en drivkraft i meg som ikke lar seg stoppe. I min ungdom hadde jeg brevvenner over hele verden, jeg skrev dikt og jeg skreve dagbøker. Jeg skrev og jeg skrev...

Jeg husker at jeg skulle ønske at jeg kunne skrive egne historier, men jeg hadde visst ingen fantasi, fant jeg ut. Jeg fikk det ikke til. Det ble bare mye ullent og platt som aldri ble til noen hel handling. Jeg klarte ikke å fullføre en historie,- allikevel var det skrive jeg ville...

Siden det ble det andre ting som tok over, og skrivingen ble bare gjort i små, små doser, for livet krevde annet av meg. Eller jeg lot livet kreve annet av meg...

Men jeg husker så inderlig godt, den dagen da jeg hadde fått samlet opp nok avspasering til å kunne avspasere fra jobben en hel dag. En hel dag skulle bare være min. Den skulle ikke brukes til verking shopping, vasking av hus, eller aktiviteter med barn... Nei, det skulle være min helt spesielle skrivedag.

Jeg ville leke forfatter...

Jeg hadde en spesiell kopp som jeg drakk kaffe av, når jeg skrev. Et blått keramikkrus. Alltid drakk jeg av den når jeg skulle skrive. (Jeg har den ennå, men den er ikke så viktig lenger)
Kruset kom fram på bordet, likeså en gammel pc. Handlingen hadde jeg i hodet. Og så satte jeg i gang og klimpret i vei...
Det var så spennende. Det var så spennende da jeg skjønte at jeg hadde all verdens makt,... At jeg faktiskt kunne bestemme hva det måtte være. Jeg kunne bestemme som om jeg var kongen og statsministern og presidenten... eller Gud... jeg kunne skrive om hva jeg ville; om lykke, sorg og smerte. Dette ble så sterkt for meg... at jeg...tro det eller ei, måtte kaste opp...

Der og da løsnet noe. Og for første gang klarte jeg å fullføre en historie. En dårlig historie som ingen har lest. Men jeg fullførte. Det var en stor bragd. Og det var første skritt på veien. Veien til å bli en forfatter...

Mye har blitt skrevet siden jeg kastet opp den gangen. Drøssevis av historier som aldri har sett dagens lys. Og historier som har sett dagens lys. Og bøker.

I går poppet det inn en mail fra et magasin. I teksten stod det: "Tror du at du kunne ha skrevet en hyggelig/koselig påskehistorie slik at våre lesere kommer i påskestemning?"

Jeg blir hoppende glad for slike henvendelser. Det gir en enorm glede å vite at noen vil ha mine tekster, historier og noveller. Og når de etterspør tekster, blir jeg enda gladere.

Så nå... nå må jeg legge hodet i bløt og komme opp med noe som kan bringe folk i påskestemning. Men det jeg jobber iherdig med for tiden, er å fullføre romanen min. Få sendt den inn. Før påske.

Forvarselet...

2012-01-17T10:31:00.002+01:00

Det er mange som tror at det finnes et liv etter døden. Men de fleste tror kanskje kun på et liv før døden. Det er nå vi lever, det kan vi enes om. Det er viktig å leve mens man har det. Jeg har nok av eksempler på det.

Men jeg tror at det finnes mye der ute. Det er mye mellom himmel og jord, og jeg tror ikke at vi noensinne dør. Hva som skjer i ettertid, vet vi jo intet om, men jeg har en sterk overbevisning om vi fortsetter å leve. På et eller annet vis, i en helt annet dimensjon.
Har du sansene med deg, så er det mye å legge merke til, men det er ikke alltid det er lett å skjønne tegnene, bildene eller inntrykkene man får.

Har dere lyst til å lese om en opplevelse en bekjent av meg opplevde, så har jeg skrevet den ned. Har noen av dere noen formeninger om hva som kan ha skjedd, og hvorfor - så kom gjerne med andre innspill inn de jeg hadde.
Historien kan leses HER

Kikkeren

2012-01-16T11:52:00.002+01:00

"Kikkeren" av Jan- Erik Vik, er Viks andre novellesamling. Etter å lest den første boka, "Siste timen" - som jeg syntes hadde en usedvanlig godt knippe med noveller, til en debutant å være - var jeg meget spent på denne boka.

Nå skal det være sagt, at jeg var så heldig at jeg fikk en smakebit på noen av novellene før boka kom ut - fordi han sendte dem over til meg, og jeg fikk lov til å uttale meg om dem. Heldige meg!
Dette betyr altså at jeg allerede kjente til noen av novellene i boka hans.

Og Jan-Erik Vik skuffer ikke. Det som slår meg først og fremst er språket hans. Han har godt grep om redskapet og han har et rikt ordforråd,- noe som gleder en liten forfatter og en stor leser!
Han har kunnskap om det han skriver om, og det virker aldri famlende på noen måte.

Samlingen innbefatter 10 noveller. 10 vidt forskjellig noveller innenfor vidt forskjellige sjangre. Dette synes jeg er veldig spennende, for det betyr at leseren aldri vet hvor han blir tatt med i neste novelle. Hvilket miljø, geografisk sted, eller hvilket århundre, for den saks skyld,...

Vik mestrer kunsten å overraske på slutten, men han har også skjønt at det er forskjellig måter å overraske på. Han gjør også dette etterhvert overraskende, slik at det ikke ligger en forutsigbarhet i at han skal overraske. (skjønte dere noe av det? )

Det er særlig to noveller som utpeker seg for mitt vedkommende, og det er "1663" og "Kunstneren".
I den første novellen berører han et grusomt tema som fant sted i Norge på den tiden, nemlig hekseri. Historien er troverdig og gripende, og slutten er... ikke som man forventer (selvfølgelig) Og så kan man jo undre seg litt over dette... Sånt liker jeg.

Men... min store favoritt er helt klart "Kunstneren". Den var herlig! Beskrivelsene, hendelsene, stedet, personene... og handlingen. Glimrende! Men det som slår meg her - er at novellen er så "stor", at den burde vært skrevet som en roman! En glitrende psykologisk triller, tror jeg den kunne blitt. (Og det gjelder for så vidt "1663" også)
Det er så mange elementer som det kan skrives videre om, ut i fra det som allerede er nevnt.
Men uansett,- den var utrolig god! Og jeg elsker at det går kaldt nedover ryggen, når det er det man er ute etter...

Jeg likte også godt "Forbrytelsen", "Sommer på Torvet" og selvfølgelig "Kikkeren" (som jeg hadde fått lov til å lese på forhånd)

Så... til alle dere som liker litt krim, litt psykoligske trillere og andre overraskelser, og som ikke har ønske om å lese en hel roman - les Kikkeren av Jan-Erik Vik.

Jeg gleder meg til han kommer med roman... :-) (så der fikk du den, Jan -Erik!)

Det var en gang en katt

2012-01-15T10:58:00.000+01:00

Jeg hadde en gang en katt. En meget spesiell katt. Den var så spesiell at jeg tror den kunne gjort seg som hovedfigur i en barnebok. Hmmm... nå fikk jeg egentlig en god ide... Den må jeg tygge litt på...

Men i hvertfall, denne katten, som bar det sjarmerende navnet Romeo (min datter heter Julie) - levde kanskje ikke helt opp til navnet sitt. Eller kanskje det var det den gjorde.

Den ble kastrert så fort jeg fikk den, men det lot den seg ikke bemerke med. Jaktinstinktet som skulle avta betraktelig etter kastereringen, ble om mulig,- bare forsterket.. Den kom inn med mus i fleng, den hoppet og spratt. Den hang i gardiner og bøker og vaser, og den knuste utallige pyntegjenstander. Jeg hylte og jeg kjeftet, jeg koste og jeg ba... men intet hjalp. Den var da mannen i huset, tenkte den nok.

En sommerdag, da verandadøra stod på gløtt, og Romeo var ute og lusket rundt hjørnene, ante jeg fred og ingen fare. Plutselig så jeg i øyekroken at katten smøg seg inn i stuen med bøyd hode. "Neeei," sa jeg høyt, da jeg skjønte at den hadde vært på jakt. Den hadde noe i munnen, men smatt så fort bak sofaen, at jeg så ikke helt hva det var. Jeg regnet med at det var en mus. Jeg dro fram sofaen, og der lå katten med sammenknepne øyne med en fugl i munnen. En ganske stor fugl i munnen. Jeg gav meg ende over, og bøyde meg mot Romeo, for at han skulle slippe det stakkars vesenet, - og jeg fikk kvittet meg med kadaveret i skogen bak huset...

Men akkurat da jeg bøyer meg over pus, åpner han munnen, og den store fuglen flyr rett i ansiktet mitt.

Jeg får jo sjokk, og hyler og bærer meg - for jeg trodde jo at fuglen var død. ..

Den store fuglen flakser livredd rundt i stua mi, og skiter rundt på vegger og bord i ren, skjær skrekk. Den havner til slutt bak en pyntegjenstand i det innerste hjørnet på den andre siden av rommet.

Der sitter den med bankende hjerte - ja, jeg kunne se at hjertet til fuglen slo, stakkar...

Hva skulle jeg gjøre nå?

Jeg gikk tilbake til Romeo, og gav ham en sjennepreken, men den bare prellet av ham. Han lå bare der og tenkte...

"Hvordan i huleste skal hun få fuglen ut av huset?"

Det var da jeg knipset dette bildet av Romeo... Bildet hvor det ser ut som han tenker:" Hadde du ikke blandet deg oppi tingene mine, så hadde det ikke blitt noe bråk"...

Og hva skulle jeg gjøre? Jeg torde ikke ta i den store, levende fuglen... Jeg bare stod der tafatt og så på katten som lå der med sammenknepne øyne og fulgte med på hver bevegelse jeg tok...

Til slutt fløy fuglen bort til det store vinduet i stuen. Den trodde selvfølgelig det var veien ut til friheten, men nei.. Det går ikke en gang an å åpne det vinduet... Den ble dermed sittende livredd å skjelve, og tenkte nok at: "Nå har mitt siste minutt kommet"...

Men da måtte jeg bare gjøre noe... Jeg hentet en stort håndkle, gikk rolig bort til fuglen og jeg samlet alle mine tanker. Jeg prøvde å overføre tankene mine til fuglen, og sa at jeg bare var en venn, at jeg ikke ville gjøre den noe vondt. Jeg skulle kun hjelpe den ut i friheten igjen...

... Jeg gikk forsiktig mot fuglen, la håndklet over den, og den forholdt seg helt stille i hendene mine. Da jeg kom ut på verandaen, satte jeg fuglen fra meg på rekkverket... og visp, så fløy fuglen sin vei. Ut i friheten...

... og Romeo... han var sur på meg resten av dagen.

Men jeg var stolt som hadde både tort og klart å redde den stakkars fuglen...

Midt i natten...

2012-01-14T17:28:00.000+01:00

...Å våkne midt i natten, av en iskald stemme som hvisker deg inn øret, er en grufull måte å våkne på. En fremmed, hard, uvirkelig stemme som etterlater seg en angstfylt følelse, midt i mellom solar plexus og harachakraet et sted...
"Nå, nå... ligger du langt etter skjemaet, frøken Refsdal... Nå har du ligget syk så lenge, at alle pedagogiske planer, halvårsplaner, individuelle opplæringsplaner og andre evalueringer formelig skriker etter å bli skrevet!" hvisker stemmen hest...

Og da var det slutt på nattesøvnen for mitt vedkommende. Stemmen og følelsen rundt harachakraet fikk jeg viftet bort - men tanken på alle planene jeg ikke har fått skrevet denne uken, fordi jeg har ligget med hodet på puta sammen med tusenvis av baskelusker - gjorde meg lys våken på en kvalm måte.
Men jeg kunne jo ikke noe for at jeg ble syk... og at jeg fortsatt er det...

Søvnen innhentet meg heldigvis igjen - men da morgenen kom, var jeg ikke sen om å logge meg på mitt pedagogiske modus. Gripe fatt i planer og evalueringer og systemer og fagbøker...

Så nå...etter timer med host og snufs og mange kaffekopper... Med pust som en surklende kaffetrakter og med ører som jeg sitter oppe i et fly... så har jeg fått skrevet en del pedagogiske skriv.
Og jeg kan igjen senke skuldre og samvittighet.
Lene meg tilbake og nyte lørdagskvelden på en finurlig måte, for smaksløkene er borte, likeså luktesansen. Jeg har usynlige propper i ørene, men synet... synet er bra! Og synet...øynene... titter bort på mannen i huset og de konstaterer at han også hoster og harker og nyser og myser...
Så ja... vi er helt klart på samme planet.

Snart høysesong for sangskriving

2012-01-13T12:22:00.000+01:00

... Alle som har fulgt meg en stund, vet at jeg i tillegg til å skrive alt mulig rart, også skriver sanger og taler på bestilling. Dette er noe jeg begynner å få veldig god erfaring med, og som jeg har annonsert i lokalavisa på vårparten i ni år.

Når februrar kommer og telefon begynner å kime,... ja, da er kjøret i gang. Jeg har møtt enormt mange mennesker i den forbindelse, for veldig mange - da særlig besteforeldregenerasjonen - ønsker å møte meg personlig (ellers går jo det meste elektronisk i dag, - og det er selvfølgelig raskest for meg)
Men det er utrolig interessant å møte alle disse menneskene, og det som er så underlig, er at de forteller meg så mye mer enn det de behøver. Så utrolig mye mer enn det som skal være med i sangen. De forteller om sykdom, familie, drømmer og tanker... Uten at jeg har invitert til det. Jeg tror det har noe med, at når man først begynner å åpne seg for et fremmede menneske (for jeg stiller jo en del spørmål i forbindelse med personen sangen skal være til) - er det lett å kanskje fortelle litt til, som ligger dem på hjertet.
Jeg setter stor pris på samtalene og møtene,- og skrivingen etterpå. Og jeg har hatt utrolig mange flotte møter med fremmede mennesker.

Jeg har tenkt mang en gang at jeg har sikkert nok stoff til å skrive en roman, ut i fra alt jeg har fått vite om så mange mennesker og deres skjebner...

Og når det er sagt, så får jeg jo også høre en del ting,- både på telefon og i min egen stue som får meg til å bite meg i leppen, for ikke å le...
Og noen uttalelser går aldri i glemmeboken, så dem har jeg skrevet ned.

Jeg tillater meg å komme med noen små utspill her - og jeg presiserer at jeg ønsker ikke på noen måte å fornærme noen. (det er jo herller ingen som vet hvem som har sagt hva...) Men morsomt er det jo...

..... "Bruden sitter i rullestol, men det må du ikke nevne!"

..... Jeg hadde skrevet en konfirmasjonssang for kundens barnebarn et par år tidligere og nå kom hun tilbake, og meddelte med sørgmodige øyne:
"Huff, dette barnebarnet mitt har ikke vært heldig med noe. Hun har rødt hår, underbitt, og er feit. I tillegg klarer hun ikke å si R..."

...... "Og hvem er Herman?" sa jeg, da jeg hadde lest igjennom kundens opplysninger i forbindelse med datterens forestående bryllup. Jeg fikk liksom ikke denne Herman til å passe inn noen steder. Svaret kom momentant: "Det er ungen hun fikk med en eller annen tilfeldig."

.... "Hvis ikke du kan skrive en engelsk tekst for meg, så kan ikke jeg starte band!" sa en gråtkvalt stemme i telefonen.

... "Nei, jeg har ingenting å komme med," sa mannen, da han ville jeg skulle skrive konfirmasjonssang til sønnen hans. "Hva med interesser, da?" spurte jeg. "Det er fotball, og så er han rolig," svarte mannen. "Ellers husker jeg ingenting. Jeg kjenner ham ikke så godt."

.. Så som dere skjønner ,- å skrive sanger for folk er ALDRI kjedelig. (men når sommeren kommer, er jeg lei, og da er det andre ting som prioriteres)

Søvnløse netter og "Bunnfall"

2012-01-12T10:20:00.001+01:00

...Denne influensaen tror jeg er noe av den hardeste jeg har vært ute for, på enormt mange år. Det samme sa mannen i huset, for han tok runden før meg. Han er vel fortsatt ikke helt på stell, stakkar...
Men det begynner å hjelpe, sakte med sikkert. Det som derimot ikke har hjulpet, er søvnen...
Det er nå syvende natten John Blund ikke har kommet og drysset sovestøv i øynene mine... Jeg får rett og slett ikke blund på øynene, før utpå morgenkvisten... Alt er liksom feil i systemet, og kroppen får ikke ro. Ok! Nå orket jeg ikke å ligge og vri meg mer, så nå har de to siste nettene gått med til å lese nok en krimbok av Jørn Lier Horst.
Jeg begynner jo i helt feil rekkefølge, men pytt, det gjør vel ingenting! Jeg begynte nemlig å lese den siste boka "Vinterstengt" først, og nå tok jeg altså får meg hans nestsiste bok; "Bunnfall".

Horst har et fantastisk godt språk som aldri lugger. Han lar deg rive med i mysterie etter mysterie i denne boka,- og det er bare ikke til å skjønne hvor dette kommer til å ende. Selv om man etterhvert aner litt...

"Det er midtsommer i Stavern. Den idylliske småbyen i Vestfold er klar for årets innrykk av sommergjester da et uhyggelig funn blir gjort. En avkappet venstrefot i en joggesko blir skylt opp på stranda. Så dukker det opp en fot til - også det en venstrefot. Stammer de fra en ulykke, eller er flere personer blitt drept, partert og dumpet? Kan de ha drevet til området fra fjernere strøk? Men det stopper ikke her: I løpet av én sommeruke blir det funnet enda to venstreføtter i Larviksområdet. De morbide funnene setter sommeridyllen på hodet i Jørn Lier Horsts Bunnfall.
Savnede personer?
Wisting har en anelse om at funnet kan ha en kobling til flere forsvinningssaker i distriktet - eldre menn er sporløst forsvunnet fra hjemsted eller aldershjem, og et par kvinner også, blant annen en som er ansatt på et sykehjem der flere av mennene bodde. I det Wisting begynner å nøste opp trådene, aner han lite om hvor mange forgreininger saken har. Grådighet, forspilte liv og hensynsløs hevntørst danner drivkraft for et mysterium som viser seg nesten å være bunnløst"

Denne boka anbefales så absolutt - hvis du er ute etter en god krim. Jeg tør vel påstå at jeg likte "Bunnfall" en smule bedre (selve handlingen) enn hans siste bok, "Vinterstengt"

Jeg ønsker meg et bibliotek

2012-01-11T12:25:00.005+01:00

Å ha sitt eget lille bibliotek har alltid vært en drøm... Tenk å kunne komme inn i et stort rom, fylt med bøker i forskjellige sjangre. Systematisk plassert, som stod klare til å bli lest. Når som helst. Og gjerne om igjen og om igjen. Det er ikke verdt å eie en bok, hvis den ikke skal leses flere ganger. Det er nå min mening. Da er biblioteket et suverent alternativ.
For hver gang du leser en bok, oppdager du noe nytt. Detaljer som er viktig å huske, og historien blir kanskje ennå mer levende enn forrige gang. Og så føles det så godt å ha bøkene rundt seg. Hele tiden. Som om de er små deler av meg.

Da jeg var liten var jeg noen gangen med min mor til hennes venninne. Jeg elsket å komme på besøk dit, for i et av rommene var det bøker overalt. Jeg kunne bare stå å se og se på alle bøkene, alle titlene, og fikk liksom ikke sett meg mett... Gleden var stor hver gang jeg hadde hendene fulle med bøker når jeg gikk der i fra. Jeg fikk låne akkurat det jeg ville med meg hjem. De bøkene som jeg husker gjorde sterkest inntrykk på meg, var Pollyanna-bøkene... Det var en helt ny verden for meg som åpenbarte seg da jeg leste de bøkene. Jeg skjønte at verden var så uendelig mye mer enn min trygge, gode, lille verden var...

Jeg kjenner at jeg skulle hatt sååå mye mer tid til å lese, for når tar jeg meg egentlig tid til å lese? Når jeg er syk, rett før jeg skal sove, på ferie... Jeg vil lese mer! Jeg tittet gjennom noen boktitler i bokhyllene, og jeg ser jo at det er drøssevis av bøker jeg ennå ikke har lest, som bare står og venter på meg...

Og nå... nå har jeg hyller med krim, en hylle med alternative bøker(den andre siden, meditasjon, healing, osv...) hyller med div. blandete sjangre. Jeg har en hylle med bøker som jeg selv har språkvasket - morsomt å ha, selv om disse nok dessverre ikke befinner seg blant kremen av bøker som er gitt ut. Og jeg har nå en hylle med yndlingsbøker og bøker som står på listen til å bli lest. Snart.
Og så har jeg en liten hylle med egenskrevne bøker, må jeg beskjedent nok innrømme.

(Hobbybøker, barnebøker, fagbøker, kokebøker og div. skjønnlitteratur befinner seg andre steder i huset)

Jeg skulle gjerne hørt litt om hva slags boksystem dere har hjemme hos dere? Kanskje noen har noen tips å komme med? Hvis noen vil dele noen tanker om bøker og bokhyller, tar jeg gladelig i mot innspillene, her jeg ligger i min febertilværelse...

Influensa og krimboka "Vinterstengt"

2012-01-10T12:51:00.002+01:00

Influensa kan være nesten like ille som migrene, har jeg tenkt. Men jeg trodde bare nesten. Men influensa er liksom ikke bare influensa. Den oppfører seg litt forskjellig hver gang, synes jeg. Noen ganger utelater den snørret. Eller halsondet. Eller trykket i hodet.
Men når den verste influensaen kommer...., - den som inviterer alt det vonde med seg: av vonde bihuler, igjensnørt hals, full feber, rennende nese og øyne og en kropp som kjennes som den har blitt banket opp, og trykket i hodet øker - ja, da tror jeg ikke det kan bli verre... Men jo... trykket i hodet øker og blir til voldsom migrene, slik at hele den verkende og smertefulle kroppen, i tillegg må kaste opp ca. to ganger i timen... da tror jeg liksom ikke at kroppen min klarer mer...

Dette har vært min tilstand de siste dagene, og dette er mitt først forsøk på å titte ut til omverdenen... Bare det å åpne pc`n, titte med et feberfylt blikk, å prøve og famle over tastaturet med ustøe fingrer... Ja, det føles nesten som en liten prestasjon. En bitteliten seier.

Fortsatt er det dager før jeg er på beina igjen, men migrenen har dratt sin kos, og da... da... kan det bare bli bedre.

Men influensanetter er noen forferdelige, underlige, syke netter. Søvnen får ikke innpass, og hver ganger jeg lukker øynene og håper at jeg vil falle i dyp søvn, - kommer en idiotisk sang som hele tiden gnåler inni hodet mitt. Den teitaste sangen jeg kan tenke meg, eller den siste sangen jeg hørte et eller annet sted, popper opp inni hodet mitt, og begynner å spille. Og den setter på repeatknappen. Helt av seg selv. Det er jo til å bli ko-ko av!!

Ikke nok med det, -men det er også bilder tatt helt ut av sin sammenheng - f. eks. et bilde fra TV, eller et minne fra noen jeg har sett i en kø, i en butikk... hva som helst... som plutselig blir til et "monstermotiv". Med det mener jeg at bildet dukker opp på netthinnen min og terroriserer meg igjen og igjen. Jeg blir ikke kvitt bildet. Selv om jeg kaster opp... Det er bare ikke til å fatte. Noen som kjenner seg igjen?

Nå er jeg i stand til å lese litt innimellom i hvertfall, og det er en stor glede. Boka til krimforfatter Jørn Lier Horst; "VINTERSTENGT" er nå avsluttet.
Han skriver rasende godt, som om det røres i varm sjokoladekrem hele veien. Mmmm... jeg elsker språket hans.
Det at han lar det skje flere forbrytelser på en og samme gang, på et og samme område, så det blir en fatal katastrofe for alle de involverte - gjør det hele ufattelig spennende.
Privat blir også etterforskeren i boka berørt på sin måte, av dette som skjer. Og hva med alle de døde kråkene som faller ned fra himmelen???

Jeg sier ikke mer... men ønsker dere å lese en krimbok - så anbefales den siste til Horst på det varmeste. Han mottok jo også Bokhandlerprisen i 2011 for denne boka.

Jeg var på bokbadet med blant annet Horst i slutten av november, og jeg skrev i ettertid et innlegg på litteratur i vestfold om bokbadet. Det finner du HER.

Nå kryper jeg godt under dyna igjen... Kreftene er brukt opp for denne gang

Et gammelt frierbrev

2012-01-03T23:22:00.000+01:00

"Emil" raser rundt hushjørnene her. Jeg har vært ute og plukket bort potter og sopekoster og lykter og nips... Glassvinduene leer på seg av den kraftige vinden, og jeg er rett og slett ikke trøtt. Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle, denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.

Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...

Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...

"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk...

Januar er i gang

2012-01-02T10:48:00.002+01:00

Ja, her startet vel ikke året så veldig strålende, for å si det sånn... Mannen i huset ligger i influensa, og har vel aldri vært så puslete før, stakkar... Og i går - den første dagen i det nye året - våknet vi opp til et voldsomt bråk i røret på vaskerommet. Var det varmtvannstanken som sa takk for seg? Nei, sa rørleggeren som kom. Det er verre. Lyden kommer fra røret under gulvet.
- Men nye rør ble jo lagt for få år siden, sa jeg. - Da kom de og gravde opp det meste av innkjørselen og vaskeromsgulvet mitt.
Selv merket jeg ikke at noen skade hadde skjedd i forkant, da de kom og banket på døra mi. Men de hørte ikke på meg.
- Jo, du må ha nye rør i bakken, sa de. Sånn er det når husene er over 40 år.
- Ja, men, prøvde jeg meg...
- Ikke noe men, her! sa de...
Og de gravde og ordnet og styrte og rørte i dagesvis... Regninga ble nesten sekssifret...
Som bildet viser, så gravde de den gang dette hullet på vaskerommet... myyye stein måtte opp. Nå er de i ferd med å grave på nytt i samme hull. Det er ikke like mye stein som kommer opp, men feilen må de jo finne... og jeg håper kostnadene blir minimale. For skylden må da være dems egen... Eller?

Så... jeg har aldri likt januar. Det er noe med den måneden, som jeg ikke kan forklare. Den er ikke god mot meg. Enda jeg prøver som best jeg kan og like den. Hvert år! Og i år er det ikke en gang kulde og snø...
Men nå er det bakterier og baskelusker som råder. Vannet er borte, og jeg får ikke vannet planter, pusset tenner, vasket klær...
Men da kan det vel bare bli bedre? I morgen starter hverdagen igjen. Kanskje alt er som normalt da?
Og siden jeg ikke er glad i januar, så er vel ikke januar glad i meg... ;-)

Livet er i hvert fall ikke kjedelig... og innimellom så må jo "schitt happens!" :-)

Nye dører...

2012-01-01T16:56:00.003+01:00

Dette er ikke min dør. Jeg vet ikke hvem som bor bak døren, og ikke har jeg tenkt å finne det ut, heller. Jeg bare knipset et bilde en dag jeg gikk en tur. På et sted jeg aldri pleier å spasere.
Men det jeg vet, er at når noen dører stenges, så er det stadig nye dører som åpnes. Det blir spennende å se hvilke dører som åpner seg i dette nye året.
Det mye omtalte året har nå innfunnet seg... 2012. Jeg tror så absolutt ikke at verden går under dette året, men at katastrofer og tragedier vil sikkert skje i dette Herrens år også, som i alle de andre foregådende. Men jeg håper at mest mulig positive ting vil skje. Og at det er det som vil huskes i ettertid.
Det er nok mange som har satt seg nyttårsforsetter også dette året. Som kjent så holder de sjelden mål, men vi er nå så positive til våre egne forsetter denne første dagen i et nytt år. Sånn er det bare.
Men selv har jeg satt meg noen mål, noen ambisjoner for dette året. Jeg vil ikke kalle dem nyttårsforsetter. Men bare noen små mål... Jeg vil ikke si noe mer om det. Dere andre har sikkert gjort det samme. Jeg tror det er viktig at vi har mål og ambisjoner. Det betyr at vi ikke står på stedet hvil..
Husk å legge merke til knoppene, barnelatteren, de vaiende strående langst grøftekanten, den brukne kvisten og vinden i trærne...
Det er det som kalles livet. Carpe diem!

Året 2011

2011-12-30T10:31:00.001+01:00

Så var det på tide med en aldri så liten oppsummering avåret som har gått... Kanskje mest for min egen del... Det har vært et megetbegivenhetsrikt og spennende år, synes jeg... Det startet med at jeg ble samboer med verdens bestekjæreste, og det var også det beste som kunne skje. J

På vårparten skrev jeg bortimot 100 sanger og taler, og gjennomvinteren og våren skrev jeg i tillegg på to bokprosjekter.

I mars fikk jeg lov til være ”belønning” for en 2. klasse som hadde vært flinke til å lese over tid. En iskald mars-kveld dukket jeg opp og leste for en haug med spente barneøyne og - ører i gapahuken deres. Sånt varmer en barnebokforfatter, og det var ekstra moro at lokalavisen stilte opp.

Da sommerferien inntraff, innledet jeg ferien med å ha to boklanseringer på en helg.
17. juni kom jeg med min fjerde bok i Mikkel-serien; ”Mikkel og Aurora hjelper naturen”, og dagen etter var lanseringen for lydboka om Foffa,- som jeg laget i samarbeid med Foldvik gård og musiker Per Arne Strandbakken. Dvs. at jeg hadde rammer å forholde meg til, siden alt omhandlet dyrene på Foldvik gård, men det var min historie jeg kom med, og det var jeg som leste inn historien i studioet til Per Arne.
Dette var et meget morsomt, men ganske krevende prosjekt. Resultatet ble lydboka:
”Oki donki! Har du sett på maken, Foffa, han tar saken”.

St. Hans aften forlovet jeg meg med verdens beste, og sammen dro vi på en to ukers kjempeherlig tur til Kreta. Vi hadde 14 fantastisk varme og flotte dager, og på turen traff vi et norsk par som vi fikk veldig god kontakt med, og som vi nå setter stor pris på å ha som venner.

På slutten av sommeren fikk vi være med på det mest romantiske bryllupet jeg har vært med på – nemlig bryllupet til min venninne og forfatter Anita Berglund og hennes Jim. Siden jeg var så heldig å få følge hennes kjærlighetshistorie helt fra starten av (for her gikk alt unna på et år) – så var det helt utrolig flott å være tilstede på bryllupsfesten deres!

I løpet av forsommeren og sommeren jobbet jeg som språkvasker for et forlag – og jeg språkvasket 13 forskjellige bøker, før jeg la den jobben på hylla. For en stund i hvert fall. Det var en meget lærerik erfaring for meg, og jeg håper språkvaskingen er med på å gjøre meg til en ennå bedre forfatter. På sikt...

På Barnas Dag – midt på sommeren – ble jeg spurt om jeg ville lese fra lydboka om Foffa inne kjøpesenteret i sentrum. Jeg leste fra fortellingen min, mens selveste Foffa satt ved siden av meg og fulgte med. Mange barn hadde funnet veien inn i lokalet, og det var moro å få være med på.

Høsten ble en rolig tid, for jeg trengte å roe meg litt ned etter språkvask og boklanseringer.

Jeg skrev kun noen historier for bladet ”Magic magasin” og et par noveller.

Hele året har jeg blogget og jeg har fått massevis av nye bekjentskaper gjennom ”Blogglandia” ,- noe jeg setter stor pris på. Det er en stor glede å få lov til å skrive ned tanker, erfaringer og kommentarer – og det varmer stort å få tilbakemeldinger fra kjente og ukjente.

I tillegg til alle skriverier, har jeg jobbet 100% som lærer/spesialpedagog på mellomtrinnet på en spesialskole. Jeg jobber mye med kommunikasjon – tegn til tale, blant annet – noe jeg synes er veldig spennende.

Denne julen tilbrakte min forlovede og jeg på sydligere breddegrader – nemlig på Fuerteventura, og det var bare deilig avslappende!

Nå er året tilbakelagt,- et spennende, innholdsrikt år. Nå er det et nytt, blankt år som ligger foran. Mulighetene ligger der. Jeg må si til meg selv at jeg må lukke øynene for begrensninger, dårlig selvtillit og andre negative ting.

Tusen takk til alle dere som har fulgt meg dette året, og for alle tilbakemeldinger og gode vennskap jeg har fått. Jeg ønsker dere alle ET RIKTIG GODT NYTT ÅR!

Følg hjertet deres, og gjør det som gjør dere godt!

Kunsten å leve

2011-12-29T11:05:00.000+01:00

...Tanken var å stå opp tidlig i dag, mens mørket ennå omsluttet meg,- men når jeg først hadde muligheten, sovnet jeg igjen da klokka ringte... Mannen i huset har vært på jobb i flere timer, og datteren kom hjem til mamma-huset sent i går, og hun sover godt fremdeles...
Nå sitter jeg her med kaffekoppen og masse tanker farer rundt i hodet. Tanken på ferden videre. Tanken på 2012. Hvilke mål jeg har, og hvilke ambisjoner jeg har for det neste året...
Det gjelder å leve mens man kan. Det gjelder å skape når kreativiteten kommer. Det gjelder å gripe tanken mens den er der...

Mannen på bildet, kom vi over på Fuerteventura. En mann som var vanvittig brun på ryggen, fordi han alltid satt med ryggen til solen og lagde sandskulpturer... Fantastiske skupturer... mens et lite håndkle lå et stykke unna, hvor man kunne legge noen slanter på... Var det alt han levde av? Men det var allikevel ikke det jeg hang meg opp i, da jeg gikk forbi, og blikket mitt hang igjen på det kunstverket han var i ferd med å avslutte...
Det som opptok meg, var at denne mannen gjorde antagelig det han likte aller best å gjøre. Nemlig å skape. Være kreativ...
Tenk om vi alle tok oss tid til det; gjøre det vi liker aller best...
Det handler om å leve mens man har livet, har muligheten...

Da jeg åpnet mailen til morgenen, lå det en melding der om at bladet KULT ønsker å trykke novellen jeg sendte dem her om dagen. Sånt varmer masse. At folk vil trykke, vil kjøpe, vil lese... det jeg skriver! :-)
Et av målene for 2012 vil være at jeg skal fullføre mitt liggende manus. Det skal bli sendt inn til forlag. Og jeg gleder meg til redigeringen...
Nå har det kommet lyder i huset, og datteren er i full gang... Da er det på tide å prate litt. Høre om hvordan datter-livet utarter seg. Hun er snart ferdigutdannet sykepleier. Flinke jenta mi...

Jul på Fuerteventura

2011-12-28T15:21:00.001+01:00

Fuerteventura er en spansk øy, og den er en av Kanariøyene i Atlanterhavet utenfor kysten av Afrika. Flyreisen tar litt over 5 timer fra Gardermoen.

Det var her jeg tilbragte juleuken, og jeg må si at en veldig annerledes jul er tilbakelagt. En jul så totalt uten snø, kulde, julemat og stress. En jul uten julepynt, engler og gode nisser. En jul fullstendig uten julestemning...
Det siste var savnet, men ellers nøt jeg alt annet.
Hengende nisser som så ut som de var i ferd med å falle i døden alle sammen, hang ned fra skulpturer, bygninger og verandaer... Egentlig var det en blanding av makabert, teit og hylende morsomt... Dette var julepynten som den spanske befolkingen på øya hadde å tilby... Med andre ord,- julepynten og julestemning har ikke Furteventura "greie på". Eller med andre ord; vi i Norge har en helt annen holdning til julepynt og julestemning. Vi har i det hele tatt et helt annet levesett, en helt annen levestandard... That`s it!

Det var tydelig at fattigdommen rådet. Befolkingen lever stort sett av turismen, men det var mange attraksjoner og store byggverk som var blitt forlatt, pga. den labre økonomien på øya. Noen steder så det ut som spøkelsessteder - for alt var forlatt. Øde, forblåst, sort lava lå rundt og helt fritt for mennesker...
Når man ser ting slik i perspektiv, så er det lett å skjønne at vi lever livene våre veldig forskjellig... På Fuerteventura handler det om å jobbe og overleve. Julepynt og stemning betyr intet.
1. juledag var dog det eneste beviset på at det var jul på øya - for da var det meste stengt, og befolkningen kunne endelig få noen timer fri og kose seg hjemme.
De fleste turistene var helt klart tyskere og engelskmenn - og norsk tale, hørte vi lite til.. - men når alt dette er sagt, så var det litt av hvert å se på, mye god mat - og litt av hvert å skrive om i ettertid...
Fortsatt.. Feliz Navidad! :-)

GOD JUL!

2011-12-19T18:29:00.000+01:00

Engler... Engler i alle slags former, størrelser og materialer tiltaler meg. De som er laget av ull, av tre, av keramikk, og de som er malt... De er gode og milde og kommer med budskap vi vet så lite om. Jeg undrer meg, fordi jeg liker å undre meg... Jeg tror på skytsengler. Jeg tror at alle mennesker har minst èn skytsengel. De er våre hjelpere som er der for oss. For deg, og for meg.

Noen ganger tenker jeg at de må bli litt oppgitt, disse skytsengelene... De prøver å snakke til oss, advare oss, hjelpe oss,- men de aller fleste av oss, oppfatter det ikke. Vi er så opptatt med alt det jordiske, alt det materielle, og alle gjøremålene våre. Alle må-tingene gjør at vi blokkerer den sjette sansen vår.
Men når roen faller over oss, når vi tar oss tid til å lytte med alle våre sanser... da kan du kanskje sense noe... en bevegelse, en skygge... eller en lyd kanskje. Kanskje det er skytsengelen din som gir deg en hilsen? Eller kanskje det er en avdød som stikker innom? Ikke godt å si, men veldig fascinerende å tenke på... Og det er mye som skjer mellom himmel og jord.
Nå pakkes det her i huset, og jeg tar forhåpentligvis skytsengelen min med på min lille reise. Det må jo bli godt for "ham" å få leet litt på seg! ;-)

Jeg vil benytte sjansen til å ønske alle mine bloggevenner og lesere en riktig god jul! Blogglandia er et fascinerende, lærerikt og morsomt sted å vandre i... eller fly i. Det er kanskje sånn det er å være engel. Det å kunne forflytte seg fra et sted til et annet på null komma null... akkurat slik vi bloggere gjør.
Vips, så er vi inne hos en annen blogger og i en annen liten verden... Spennende...

GOD JUL, mine venner! Kos dere masse og ta godt vare på hverandre! Gjør det som gjør dere godt.
Varm julehilsen strøs over dere...

Min juletekst

2011-12-17T13:09:00.002+01:00

I denne tiden er det mange tanker som presser seg på, og sånn skal det også være. Tanker om året som har gått, og tanker om året som kommer.
For flere år tilbake skrev jeg en juletekst til Thor Petter Thomsens melodi. Den har blitt framført en rekke ganger i Stavern kirke, både med korps og solister, og elevene på Frøy og Frostvedt skole har sunget den i Hedrum kirke gjennom mange år, før juleferien tar til. Det har vært veldig sterkt for meg å høre, for dette er liksom "min julesang".
For et par år siden sang Rakkastuten blandakor sangen syvstemt, men for å være ærlig, synes jeg vel det var litt i overkant... Ikke lett for noen å få med seg teksten. Allikevel har denne versjonen blitt lagt ut på Youtube. Har noen lyst til å høre - så legger jeg ved teksten min her...lettere å følge ordene da.
Det hadde vært fint å vite om teksten treffer noen av dere...

Nyt siste adventshelg! ... Sangen kan høres HER

I NATT STÅR JULEN FOR DØREN

Nå har alt gått til ro og sover.

Stor forventning hos hver og en...

Stjernen skinner, vi vet den lover
noe godt hvis du tror på den.

I hvert vindu så kan vi se det.

Alt er klart nå til lys, håp og tro.
Julen kommer til oss med glede.
Denne natten så skjer det no`.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.

Vi skal få, vi skal gi, vi deler.

Denne natt blir til jul på ny...
Og i timene før vi dveler
litt ved tanken på morgengry.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...

for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.
Vi kan føle en stemning nå.

En liten smakebit av fortiden

2011-12-14T18:54:00.000+01:00

I dag fikk jeg være så heldig å komme innom Herregården i Larvik. (som er under Larvik museum)
Herregården ble bygget som residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve, bygningen ble påbegynt i 1674 og stod ferdig til hans tredje bryllup i 1677. Gyldenløve var greve i Laurvigen grevskap og stattholder i Norge.

Elevene mine og jeg kom inn i et skolebygningen, hvor en streng frøken stod med Mester Erik i hånden. Vi måtte sitte ved harde pulter, og her var det ingen kjære mor, nei...

Øynene mine flakket mot det hvitmalte skapet med alle de gamle bøkene, men jeg hadde dessverre ingen mulighet til å ta bøkene i nærmere øyesyn. Ikke denne gangen. Det var ikke derfor jeg var der...

Elevene fikk utlevert hver sin tavle til å tegne på. Her fantes ingen blyanter eller papir, nei... Og etterpå lagde vi julepynt av hvitt papir (se: http://tipsogsmaanips.blogspot.com ) - slik de gjorde for over 100 år siden.
Tankene mine spant...dette kan absolutt være mye å skrive om...
Og vet dere... den "grå damen" går igjen der.. Sies det.

Hakk i leserytmen

2011-12-11T16:55:00.001+01:00

Som noen av dere vet, så språkvasket jeg en rekke bøker i vår og sommer. Det tok veldig mye av min tid, men jeg lærte mye av det, - både når det gjelder riktig tegnsetting, grammatikken, og om en del språklige vinklinger.
Jeg fikk også lest mye forskjellig. Mye drepende kjedelig, spør du meg. Noe som var midt på treet, og noe som var veldig bra.
Men det gikk jo opp for meg, at jeg aldri fikk skrevet mine egne ting, og brukt mitt eget kreative hode. Jeg ble plutselig en lærer døgnet rundt. Det var ikke så moro, så jeg har droppet det, inntil videre...
Men bivirkningen av denne språkvaskingen har jeg nå fått kjenne sterkt på... Og det er ikke noe moro! Den har ødelagt leserytmen min! Samme hva jeg leser, så stopper hjernen min opp og tenker: Næmen, her var det en kommafeil, eller: her skulle det være dobbel konsonant. Eller; her har de gjentatt seg selv, her burde det vært formulert annerledes...
Dette er jo bare IKKE greit, tenker jeg. Jeg vil jo bare lese, for å lese og kose meg! Ikke for å rette eller språkvaske! Boka eller teksten har jo allerede kommet på trykk! Men dette har altså skjedd.. hmm..
Jeg må bare få avinstallert denne språkvaske-biten i meg! Rett og slett1 Ellers kan jeg ikke lese en bok på vanlig vis lenger...
Du hildrande du... Jeg må jo være stein rar... Noen som skjønner meg?

Husnissen grubler

2011-12-10T13:47:00.001+01:00

Min aller eldste cernitnisse ligger og ser grublende på meg om dagen. Han lurer på hva jeg driver med, for jeg er så tankefull, sier han. - M-mmm, sier jeg.
Jul i stua skal det bli, for min gode, gamle husnisse er jo kommet fram i lyset - etter å ha dalt litt ned i skjul i selskap med en haug med engler for mange måneder tilbake.
Men det er noe som ikke stemmer, sier han.
- M-mm, svarer jeg. Jeg blir borte når selve julen er her, sier jeg, - men jeg kommer plutselig tilbake!
Husnissen skjønner ingenting. Jeg har aldri vært borte fra ham i julen før.
Jeg skapte ham en gang i det forrige årtusen, og han har aldri vært overlatt til seg selv i mange juledager, sier han sørgmodig til meg.
- Men dette klarer du fint, sier jeg. - Du har selskap med de andre nissene og englene. Og du har jo fått sjefsplassen i år! Du kan se ned på alle de andre i stua, og ikke bare det... Dere kan ha hjemmealenefest også! Og du er sjefen, sier jeg.
Gamlenissen ser på meg, og smiler. Nesten. Jeg har ham på gli nå. Han skjønner at det er ham selv som kan fylle juledagene med akkurat det han vil. Han kan fylle dem med stillhet, med dumme tanker, med glede, med lys, med selskap. Det er helt opp til ham.
Og sånn er det vel... Det er opp til deg hvordan du vil fylle dagene dine. Julen din. Livet ditt...

Ut å hente juletre med alle slags tanker

2011-12-08T07:40:00.001+01:00

I går oppdaget jeg at jeg fikk ny rekord på folk som hadde tittet innom bloggen min. Det var utrolig morsomt å se at sååå mange var interessert i telefonsamtalen jeg fikk! Jeg kjenner at det blir spennende framover nå. Hva kommert til å skje på skrivefronten min?.. Hva ønsker jeg selv å gjøre? Det er jo det aller viktigste å kjenne på...
Tekstene skal være lystbetonte, de skal gi meg noe... Jeg elsker å gi meg i kast med skrivingen og kjenne at jeg lar meg drive avgårde på heftige bølger... Det gir et kick, en rus...

Akkurat nå kjenner jeg at jeg bare vil slappe av i hodet noen dager... Jeg vil bare ta inn med sansene det som måtte dukke opp, bruke nysgjerrigheten min... Overalt finnes det situasjoner, øyeblikk som inspirerer til å skrive. Det er det som er så fantastisk!

I dag skal jeg på en gård med elevene mine, for å hente et juletre som vi skal ha i klassen. Spennende... Hva kan dukke opp å pirre nysgjerrigheten min der? Kanskje det er en liten fjøsnisse i nærheten? Jeg har foresten skrevet om fjøsnisser i min andre bok; "Mikkel og låveskrinet"... Fjøsnisser er herlige vesener, synes jeg...
Kanskje et skjevt, lite grantre, kan inspirere? Allerede nå begynner tankene å spinne... Så.. for en som elsker å skrive, så er det umulig å slå av "skriveknappen". Jeg er alltid pålogget... Jeg er alltid klar til å ta i mot informasjon, og til å skrive ned tankene...
Det er så mye fanastisk å skrive om, og nå kjenner jeg at jeg gjerne skulle brukt dagen til å sitte her inne i varmen med god kaffe, adventslysene tent...og latt fingrene fare over tastaturet...

...Men jeg må nok ta på meg votter og lue, støvler og jakke, - og kjøre ut i vinteren. Men hele tiden finnes det...skriveinspirasjon....
Ha en flott 8. desember! (jeg kommer innom bloggene deres så fort jeg kan - har hatt litt dårlig tid disse dagene)

Telefonen ringte!

2011-12-07T07:16:00.001+01:00

Jeg gikk og ventet på telefon i hele går, for å si det sånn, men telefonen var temmelig tyst. Nettopp i går. Men da klokka nærmet seg ti på kvelden, ringte det et ukjent nummer... Det var telefonen jeg ventet på!!
Lurer dere på hva stemmen i røret sa?
"Du leverte en flott skriveprøve, og coatchen sier at det er spennende, det du skriver. Og da særlig med tanke på at du er nybegynner innen sjangeren. Det er ting som kan jobbes med, og vi må være ærlige med å si at det var en annen som stod sterkest, men at du kommer som en god nummer 2..."

Jeg kjente at jeg ble kjempeglad for å høre disse ordene, for jeg vet at dette er tidkrevende saker, som krever sin kvinne! Og nummer 2, er ingen dårlig plass!
Hun fortsatte: " Vi har tenkt å ha flere forfattere inne, hvis det lar seg gjøre i en serie. Det kan være en som åpner serien, og andre kan komme inn underveis. (Det er da snakk om to eller tre) - eller det kan være snakk om et ev. samarbeid...."

Jeg kjenner at jeg er strålende fornøyd på nåværende tidspunkt. Det dette handler om, er altså en serie som skal bli skrevet. Og den skal bli skrevet rasende fort...noe som jeg kjenner på, kan bli vanskelig for meg - i og med at jeg jobber fullt i skolen i tillegg... Dette blir min største utfordring, i tilfelle...

Men jeg er åpen for hva som skjer videre... Det kommer også flere serier, sa hun. Og hun ville ha ting oversendt som jeg har skrevet tidligere, - så det er i ferd med å åpne seg dører, merker jeg...

Om jeg blir med på dette prosjektet, eller et annet serieprosjekt, vet jeg ikke noe om enda. Men det aller viktigste for meg, var at jeg faktisk kom som en god nummer to, som hun sa. Noe som løfter meg som forfatter - og jeg tenker at; ja, Liv Hege, du har noe å formidle!

Og det var veldig spennende å høre at man jobber nært med en coatch hele tiden.
I morgen skulle det avholdes møte med den forfatteren som ble nummer 1 på lista,- og da tar nok forlaget stilling til arbeidsprosessen videre...
Jeg tenkte kanskje dere ville vite... :-)

Morgendagens telefon

2011-12-05T07:39:00.000+01:00

Jeg hadde egentlig lagt meg i går kveld. Jeg skulle bare lese litt først, men så måtte jeg innom telefonen for å se hva klokka var, før jeg slukket lyset. Men så oppdaget jeg at det hadde kommet inn mail, og jeg kunne jo ikke la være å åpne den. Da jeg så hvem avsenderen var, ble jeg så giret, at jeg fikk et adrenalinkick, som fratok meg alt pulveret John Blund var i ferd med å strø over meg...
I mailen stod det noen ord. Noen veldig viktige ord, men jeg visste allikevel ikke hvordan jeg skulle tyde dem. På slutten stod det... Passer det at jeg ringer på tirsdag?...

Det er skriveprøven min det gjelder... og hvilke ord kommer jeg til å få inn i øret mitt i morgen, tro? Jeg er så spent...

Skrivetanker...

2011-12-04T14:48:00.002+01:00

I fjor på denne tiden, lå snøen som et tykt, hvitt teppe på min kant av landet, og kulda pakket det hele godt inn i sine mange blå grader. Det var kaldt. Veldig kaldt.

Nå er det grønt, og de milde, røde gradene lar naturen stå i knopp i hage og i skog.

Jeg gidder ikke å bry meg med hva som er normalt eller ikke normalt. Været kan jeg allikevel ikke gjøre noe med. Det blir som det blir, og vi får bare gjøre det beste ut av det, uansett...

Samtidig må jeg få si at jeg liker denne milde temperaturen meget godt, for vinteren kommer allikevel. Det gjør den alltid.

Jeg liker vær. Jeg liker forskjellig vær, for jeg liker variasjon.

Jeg liker å skrive. Jeg liker å skrive forskjellige ting, for jeg liker variasjon.

Jeg fikk en melding i innboksen på Facebook her om dagen, fra et fremmed mennske. En leser som skrev at både hun og datteren var fascinert av bøkene mine, og at hun håpet at jeg ville fortsette å skrive. Sånt varmer og inspirerer og motiverer noe helt utrolig. Det er da jeg skjønner at jeg har noe å gi. At jeg har noe å formidle som andre vil lese.

Skrivingen er og blir en del av meg. Noen lurer på hvorfor jeg ikke skriver mer fra mitt eget liv. Det har skjedd mye i mitt liv. Veldig mye. Men jeg har ikke vært klar. Har ikke visst om det er riktig å skrive om kapittler fra mitt eget liv... men på et eller annet tidspunkt kommer det. Drypp, eller kanskje mer enn det.

Men det er noe som heter; alt til sin tid...

Første lørdag i desember

2011-12-03T13:48:00.000+01:00

..og små huslige julesysler gjøres rundt om i diverse rom. Jeg liker ikke lenger å overpynte, men mine hjemmelagde nisser, mosekuler og lys må frem tidlig i måneden! For ikke å snakke om alle englene...

Englene er fremme hele året, men ennå flere engler kommer frem i begynnelsen av desember, etter å ha dalt ned i sjul, sist januar...

Denne julen blir annerledes, for denne julen skal tilbringes et sted jeg aldri har vært... Det er stor sannsynlighet for at julen ikke blir særlig julete,... men det blir helt sikkert supert på alle måter. Jeg gleder meg veldig. Hvor jeg skal, vil jeg ikke si - men dere skal få referat i ettertid. Promise!

Allikevel... så sniker julen seg fram på kjøkken og i stue. I gangen og på trappen... Egentlig så liker jeg førjulstiden aller best. Luktene, stemingen, lysene, alle forberedelser med elevene på skolen, julemusikken...
...og så går jeg her og lurer og lurer på hvordan skriveprøven min ble mottatt... Jeg aner ikke når jeg får beskjed, men jeg vet jo at sjansen er liten for at jeg kommer igjennom nåløyet. Jeg er i hvertfall veldig fornøyd med meg selv at jeg klarte å fullføre målet mitt; å fullføre det de etterspurte... Men om det var godt nok, gjenstår å se...

Nyt adventshelgen alle sammen, med alle deres gjøremål

... Første desember og konkurransetrekking

2011-12-01T17:08:00.000+01:00

Nå er min bittelille konkurranse avsluttet og avgjort,- og jeg takker for alle forslagene jeg fikk på mail og her på bloggen. De var faktisk så flotte, alle forslagene, - at jeg tok loddtrekning. Det endte med at vinneren ble... Lill-Karin. Gratulerer til deg! Boka blir sendt deg en av de nærmeste dagene! Håper den vil gi litt glede.

Farvel til milde november

2011-11-30T07:21:00.000+01:00

Når man er et novemberbarn, så har man fått føle både den milde frøken Bris og den harde herr Vinter på kroppen,- gjennom mange novembermåneder...

I fjor november kom den strenge herr Kulde, ikledd et tykt snøteppe, og han dro aldri igjen... Han gjorde ikke det ikke godt for verken min kropp eller mitt sinn.
Men i år, har frøken Mild bris vært rundt meg hele tiden, og det har passet meg utrolig bra. Men når det er sagt, så har jo frøken Bris fått sterke besøke av temperamentsfulle "Berit'" - som har herjet litt i krokene rundt om kring. Men "Berit" har virkelig fått vist sitt sanne jeg andre steder, enn her på Østlandet - og hun har ikke vært snill med omgivelsene sine... (Noen burde bure henne inne...)

Men nå pakker november mørket og mildheten sin inn, og tar farvel med oss i dag. En ny epoke er over. Det er et år til neste gang, og desember står klar til å melde sitt inntog nå. Desember med sitt mørke og sitt lys...
Frøken steming er i ferd med å ta sine mest fantastiske klær på... og det blir spennende å oppleve hva hun har å fare med...

Vinn min siste bok!

2011-11-26T11:01:00.000+01:00

Jeg fikk lyst til å utfordre dere litt. En aldri så liten adventskonkurranse, kan jeg vel kalle det... Jeg har et gammelt "bakstefat" (jeg tror det er det, det blir kalt...) Jeg har tidligere brukt det til litt av hvert, men nå står det der så nakent og ensomt...

Jeg har puttet oppi en fyrstikkeske, slik at dere får en formening om hvor stort fatet er.

Det jeg nå lurer på... Har dere noen gode forslag til hva dette fatet kan brukes til? Kom med alle slags forslag! Bruk fantasien!

Det beste forslaget blir premiert med min siste bok - "Mikkel og Aurora hjelper naturen" - med en signert hilsen i.

Er det flere som kommer med samme forslaget, blir det den første som kom med idèen som vinner.

Skriv et forslag i kommentarfeltet under, eller send meg en mail, hvis du ikke har blogg, eller hvis du ikke får kommentert.

Jeg trekker vinneren torsdag 1. desember - på kveldstid.

Så...ønsker dere en spennende barnebok i julegave,- enten til dere selv eller til et barn,- så legg igjen et morsomt, kreativt eller lurt forslag...

Jeg venter i spenning på svarene... :-)

Nyt dagen! Selv har vi Åpen skole på skolen i dag - og jeg skal stå på Pepperkakebake-stasjonen!

Larviks kriminelle trekløver

2011-11-25T17:35:00.000+01:00

Litteratur i Vestfold (LIV) ba meg om å skrive et lite referat fra bokbadet i går kveld, og det ville jeg gjerne. Jeg angret for at jeg ikke hadde med meg blokk og blyant og noterte underveis, som en annen journalist... men jeg husket det viktigste, tror jeg... Resultatet kan leses her: Litteratur I Vestfold

Tre dyktige krimforfattere

2011-11-25T07:26:00.003+01:00

Ja, i går kveld var jeg på bokbad i kjelleren hos ARK - og det var både spennende og motiverende for meg som leser og som forfatter.

Jeg er selv ingen krimforfatter, men jeg elsker å lese sjangeren. Og et par krimnoveller har jeg vel også på samvittigheten...

Men det var ekstra spesielt å være på bokbad når man "kjenner" forfatterne. Jeg kan ikke si at jeg kjenner dem personlig alle sammen, men alle har jeg kontakt med gjennom Facebook, og Anita Berglund har jeg jo etter hvert blitt en god venninne, fordi vi har så mye til felles.

Felles for disse tre er at alle bor i lille Larvik, alle skriver krim, og alle er dyktige! Ellers skriver forfatterne veldig forskjellig har jeg skjønt. (den eneste jeg ikke har lest noe av enda, er Frode... men det endrer seg nå!)

De tre fortalte litt om måten de skriver på, litt om researchen, og alle leste til slutt litt fra hver sin bok. Det var utrolig morsomt å få være med på denne lille kveldsseansen.

Jeg har jo selvfølgelig allerede lest Anita Berglunds bok,- "Vintermørke", men jeg måtte sikre meg både "Hemmeligheten" til Frode Eie Larsen og "Vinterstengt'" av Jørn Lier Horst.

Med personlige hilsner i, selvfølgelig.

Og det var supermorsomt å slå av en liten prat med dem alle.

Jeg skal legge litt ut om bøkene senere.

Nyt fredagen!

Kriminelt bokbad

2011-11-24T07:36:00.001+01:00

Jeg går en spennende kveld i møte, og jeg gleder meg masse! I kveld skal nemlig Larviks tre flotte krimforfattere bli bokbadet på ARK i Larvik. Den ene er Anita Berglund, som også har blitt en god venninne av meg. (På bildet skåler hun forøvrig både til meg, og hjemme hos meg! )
Hun skal bli bokbadet om boka "Midtvintermørke".
Den andre, er den etterhvert så kjente etterforskeren Jørn Lier Horst. Denne gangen har han kommet med sin 7. bok, og den heter "Vinterstengt".
Og sist, men ikke minst, så er det siste tilskuddet på stammen; Frode Eie Larsen som debuterte i år med boka, "Hemmeligheten".

Det blir spennende... og fortsettelsen følger i morgen...

Herlig utsagn!

2011-11-23T21:27:00.000+01:00

Siden jeg jobber i skolen, så er det jo sånn at vi snart begynner å synge julesanger, for å ha sangene litt "innabords" når kirkegangen, skoleavslutningen og juletrefesten inntreffer.
Siden det var jeg som stod for musikktimen i dag, fant jeg ut at vi kunne begynne så smått med litt jul.
"Er det noen av dere som husker noen julesanger?" sa jeg. Da kom det kjapt fra en av guttene:
"Ja, den om, så går vi rundt om hver eneste buss!"

Om å ha troen på seg selv

2011-11-21T07:26:00.001+01:00

Jeg trodde jeg aldri skulle sovne i gårkveld... Jeg lå og tenkte og tenkte på skriveprøven jeg straks skal avlevere. Jeg har hele veien jobbet på og tenkt positive tanker, - tenkt tanker etter "loven om tiltrekning", samtidig er det nok en liten stemme som sier; dette klarer du ikke, Liv Hege. Dette er for stort for deg, for vanskelig, for mye research, for langt...
Men så prøver jeg å dytte den negativet stemmen langt vekk, langt under senga, inn i en krok, og tråkke på den... Jeg vil ikke at det er noe i meg som sier at jeg ikke klarer det.

Det jeg mener er, at jeg vil ikke tvile på meg selv mens jeg faktisk jobber iherdig med saken. Det er som å sette utfor på slalåm, og i det du gjør det, sier du til deg selv: Dette klarer jeg ikke! Dette klarer jeg ikke! Selvfølgelig klarer du det ikke, da!! Da er det dømt i utgangspunktet!

Hvis jeg ikke klarer å komme igjennom dette skrivenåløyet, så skal det ikke ha stått på meg selv!! Det er det som er det vesentlige! Jeg skal hele tiden ha hatt troen på meg selv, hvis ikke er løpet allerede kjørt.

Så... Jeg SKAL klare å nå de målene jeg har satt meg,- nemlig å klare og fullføre skriveprøven med all den innlevelse og fantasi og research det innebærer... Mer kan ikke jeg styre....

Her er det bare å fare hjem fra jobb denne uken, for å skrive....
Nyt dagen alle sammen, med deres store og små prosjekter!

Skriveprøven

2011-11-20T11:29:00.000+01:00

Det er veldig hyggelig at det er mange av dere som følger med og lurer på hva jeg skriver på for tiden. For det første skriver jeg alltid på noe, men denne høsten har jeg hvilt skrivehodet litt, for å lande etter tidligere prosjekter, og nullstille meg, - rett og slett. Dette føler jeg at jeg nå får igjen for, for nå er gløden og skrivegleden her for fullt!

Novellesjangeren leker jeg stadig med, og jeg ser hele tiden mennesker, situasjoner og bevegelser som får meg på en eller annen skrivetanke. Det er så spennende å bare kunne få observere verdenen rundt meg, og allikevel være så inderlig til stede med alle mine sanser...

Men det som jeg nå holder på med, setter altså alt annet til side for en stakket stund. Jeg kan ikke si noe om mer om dette ennå, for det som er greia, er at jeg føler det som jeg er i ferd med å avlegge en eksamen... (jeg vet ikke om jeg har lov til å si noe, heller...)

Jeg skal faktisk vise hva jeg duger til, i det som dette forlaget er ute etter innen et helt spesielt prosjekt, og jeg føler meg bare så priviligert, at de var intereressert i å se mitt produkt...

Huff, jeg vet at jeg blottlegger meg på et vis nå, ved å fortelle dette, men når jeg først letter litt på sløret, så får det meg til å skjerpe meg ennå mer - og gjøre mitt ytterste av det jeg kan prestere innen denne skrivemåten, innen dette teamet og med mine evner...
Men... jeg vet også at det er antagelig mange om beinet, og mange som strever like mye som meg for å komme igjennom. Og det er sikkert mange som kan dette mye bedre enn meg,- men det som er det aller viktigste for meg - er at jeg jobber, jobber og jobber på...
Nå drømmer jeg om prosjektet om nettene, så det er helt klart at dette har blitt en del av meg. Det betyr at jeg i hvert fall skriver med hjerte og mage...

I dag sendte jeg inn en del av prøven, noe de sa jeg kunne gjøre,- så nå er jeg så vanvittig spent på hva svaret blir... Men jeg har ennå en uke (muligens litt mer, for jeg ba om det) før jeg må levere inn hele oppgaven... Så det er vanvittig spennende tider, som dere skjønner...

Research som aldri før!

2011-11-18T22:21:00.001+01:00

Denne uken har jeg drevet research på en måte som jeg aldri har gjort før... Jeg har lett og lett... og jeg lest og lest... Jeg har saumfart hyller på biblioteket, hyller som jeg aldri har kastet så mye som et blikk på før... Jeg har gitt bibliotekarer noe å bryne seg på, for jeg har spurt etter spesifikke temaer, som de har lite eller ingenting litteratur på...
Jeg har tenkt, lest, fantasert, drømt og skrevet... Det jeg snakker om, er den skriveprøven jeg skal avlevere om kort tid. Jeg er absolutt ikke ferdig, og det nærmer seg innlevering... Men når det er sagt, så sendte jeg inn en bitteliten smakebit for en uke siden, og jeg fikk konstruktive tilbakemeldinger på teksten, - hva som var bra, og hva som ikke var bra. Dette var veldig lærerikt!
Så nå må jeg bare fortsette å tenke, lese, drive mer research og skrive med hjerte og mage... Jeg skal ikke se meg tilbake å tenke at jeg ikke prøvde...

Musikal bygget over min første bok

2011-11-11T09:54:00.005+01:00

...Jeg kunne ikke dy meg, men ble litt melankolsk her jeg sitter, og kjenner at migrenen endelig er i ferd med å slippe taket. Jeg sitter og tenker på nåværende skriveprosjekt, og tidligere skriveprosjekt. For de av dere som har fulgt med meg en stund, fikk kanskje med dere den tiden da jeg og to andre dyktige sjeler, jobbet iherdig for å få til at min første bok "Mikkel og Ekornia" skulle bli musikal. Og vi klarte dette etter enormt mye jobbing!!
Jeg hadde skrevet boka på forhånd, - så ble boka gjort om til skriptbok med replikker og scener. Regissøren (Jørunn E. Halvorsen) var den som stod for hvor sangene skulle være i historien. Jeg lagde alle tekstene, og musiker Sølvi E. Halvorsen stod for all musikk - og sang også inn alle sangene. Vi klarte å komme i mål - etter nærmere to års jobbing fra idèen tok form! Alt ble skrevet ned, satt melodier til, og sunget inn. Det ble utgitt bok med cd. Kulisser og kostymer ble laget av lærere og elever, replikker og sanger ble øvd inn med HELE skolen jeg jobber på, og alt ble til slutt framført i SLIPERIET i Larvik med to fullsatte saler...
Det var en enorm opplevelse for meg!
Hvis dere har lyst til å høre en smakebit fra musikalen underveis mens vi jobbet, kan den høres HER (komponisten synger her - men elevene sang på oppsetningen)

Magic Magasin og skrivetanker

2011-11-10T16:07:00.000+01:00

Jeg fikk en mail i går kveld fra Magic Magasin, Norges største alternative blad. De ønsket seg en julegave fra meg, skrev damen. Den besto i at jeg skulle skrive ned to hverdagsmirakler å sende dem til dem innen 1. desember.
Klart jeg vil! Det varmer når noen etterspør det jeg skriver. Jeg har skrevet mange "hverdagsmirkaler" for dem tidligere, så det er jo veldig moro når de spør etter flere.
Siden jeg er plaget av migrene innimellom, slår den meg fullstendig ut,- og jeg er ikke i stand til å gjøre noe. Disse dagene har vært en mare, men nå begynner det såvidt å lysne i tunnellen...
Jeg snuser nå såvidt på denne skriveprøven som jeg har tenkt å gi meg i kast med. Den såkalt hemmelige skriveutfordringen. Jeg har bestemt meg for èn ting: Jeg skal gjøre mitt ytterste med mitt bidrag, og så får vi se hvor veien går videre... men at det blir mye research, er ikke til å stikke under en stol. Spennende...
Nå må jeg hvile hodet litt igjen... Nyt novemberkvelden der ute! :-)

Noveller og skriveutfordring

2011-11-09T14:14:00.001+01:00

Ja, som jeg skrev i innlegget under, så er jeg i gang med å flikke og flekke på det manuset jeg har hatt liggende lenge... Men nå er det andre ting som presser på, og tankene melder seg i bøtter og spann.

I et tidligere innlegg skrev jeg at jeg hadde sendt inn tre forskjellige noveller til tre forskjellige ukeblader. Jeg synes novellesjangeren er kjempespennende. Og vanskelig.
Det ene bladet har jeg ennå ikke hørt noe i fra, det andre bladet skrev: "Vi synes ikke den holder god nok kvalitet", og det tredje bladet - som svarte meg i går, skrev: "Den var midt i blinken for oss!"

Dette får meg til å tenke... For det første vet jeg at bladene ønsker forskjellige typer noveller, og det betyr at jeg kan ikke sende hvilken som helst novelle til hvilken som helst blad. Men når det er sagt, så er det allikevel noen av bladene som tar inn alle sjangere, allikevel takker de alltid nei til mine noveller.
Ok, jeg godtar at de synes at ikke novellene mine er bra nok, men når jeg har sendt novellen som de har takket nei til, til et annet blad, så har ofte det bladet takket ja. Det betyr at jeg kan jo ikke ha skrevet såå dårlig.. Min konklusjon er at dette ofte blir veldig subjektivt.
Jeg går aldri "i kjelleren" lenger, når jeg får høre at de ikke ønsker novellen min. Skuffet, ja... men ikke veeeldig lei meg. Men.. jeg blir alltid strålende glad, når jeg får tilbakemeldinger som: "Den var midt i blinken for oss!"
Slike meldinger gir meg et kjempespark i skrive-selvtilliten min, og de får meg til å tro at jeg kan skrive, og at jeg har noe å formidle til mange lesere.

Jeg slipper ikke novellesjangeren,- for det å skrive en hel historie på noen få sider, det er meget fascinerende. Det er å finne denne nerven...

Og når det er sagt, så fikk jeg en mail i forgårs, og jeg fikk en telefon i går. Fra et forlag som jeg ikke kjenner. Om en skriveutfordring. Dette fikk hjertet til å banke i raske slag... De vil ha meg til å levere inn et kapittel om noe helt spesielt. Noe jeg har lite greie på... noe som krever mye research, og noe som jeg har meget kort tid på... Men jeg har jo ikke noe å tape, har jeg vel? Går det ikke gjennom nåløyet, så prøvde jeg i hvert fall.. og kanskje jeg ble bedre på noe underveis. Og får jeg det til, så er det nye dører som åpner seg... Ergo, jeg kan ikke annet enn å prøve - selv om jeg skjønner at dette er meget vanskelig. Og det er garantert mange andre forfattere som har fått den samme skriveutfordringen...
Det gjelder å klare og formidle denne nerven, sa forleggeren i telefonen til meg... Nemlig!

Så nå må alt annet ligge. Mitt liggende manus og nye noveller... Nå er det min skriveutfordring som gjelder... I skrivende stund er min noe vaklende skriveselvtillit iblandet med sterk migrene. Så det er bare å hvile til migrenen gir seg - og jeg kan kaste meg over utfordringen.
Fortsettelse følger - uansett utfall. Har jeg sagt A, så må jeg jo si B... ;-)

Manus

2011-11-05T15:21:00.000+01:00

Jeg har et manus liggende. Det har ligget i lange, lange tider nå. Nå har det seg ikke slik at bortgjemte manus "oppfører seg" ikke som en del viner eller oster gjør... at de bare blir bedre og bedre jo lengre de ligger der i mørket... Hadde det bare vært så enkelt. Men på sett og vis, så er det noe i det, for etter at manuset har ligget bortgjemt på minnepenner og pc`r over lengre tid, så har det skjedd noe med meg i mellomtiden. Det er jeg som har modnet...
Så når jeg nå tar manuset frem på skjermen, så ser jeg så mye lettere alle mine feil, - hvor det er for eksempel er for tynt, hvor språket er for barnslig og hvor jeg kan uten tvil trykke på deleate-tasten.
For det som skjer, når jeg tar fram manuset etter så lang tid, er at jeg ser på det med "en fremmeds øyne". Jeg leser manuset som jeg aldri har sett det før, og da er det mye lettere å se feil, mye lettere å rette. Det hender til og med, at jeg tenker; fytti, så bra!
Men når det er sagt,- så er det selvfølgelig også mye jeg ikke ser, - og ting jeg "ikke kan bedre"... Foreløpig.
Og i mellomtiden har jeg også jobbet med flere andre skriveprosjekter, så jeg håper jo at jeg har lært noe på min vei. Men om dette er godt nok til at et forlag vil gi det ut, - ja, det vet jeg ikke. Derfor har jeg tenkt å bruke tid nå på dette manuset.
Pirke, endre, slette, legge til, trekke fra... og så skal jeg sende det inn til et forlag. Jeg har også bestemt meg for hvilket forlag jeg skal sende det til...

Pakke i posten

2011-11-04T14:53:00.001+01:00

Jeg fikk en mail fra forlaget her om dagen, om at en bokpakke var sendt meg. Jeg skjønte ikke hva det var jeg skulle hente, og tenkte at dette haster da ikke... Jeg hadde riktignok bestilt en av høstens bøker, men hvorfor fikk jeg den ikke bare i posten? Den var da ikke så stor... Måtte jeg virkelig dra å hente den på nærmeste RIMI-butikk? Sukk...
Javel... så dro jeg innom butikken etter jobben i går, og da jeg kvitterte for pakken, tenkte jeg... Dette stemmer ikke. Det er en stor pakke, og det har ikke jeg bestilt.

Jeg kom ikke lenger enn inn i bilen, før jeg rev opp pappen på siden, for å finne svaret på innholdet. Og der åpenbarte det seg åtte bøker. Åtte titler som jeg raskt dro kjensel på. Åtte bøker som jeg allerede har lest. Grundig. Åtte bøker som jeg har hatt en en finger med i spillet på, gjennom hele manuset, tør jeg påstå... Det er nemlig åtte av de bøkene jeg språkvasket i sommer!
Det var utrolig morsomt å se dem i bokform, og at jeg faktisk fikk dem!
Dette er åtte vidt forskjellige bøker - det kan jeg virkelig underskrive på. Og jeg har også min favoritt blant dem... Det var den som jeg faktisk hadde bestilt fra forlaget... Og så fikk jeg en haug til på "kjøpet"! Herlig!

Spørsmålet

2011-11-03T08:16:00.000+01:00

Livet.... Livet er den største gaven vi har fått. Livet med alle dets muligheter. Det er bare oss selv som kan sette grenser, sies det... Det kan være vanskelig å fatte til tider. Det kan jo være omstendigheter som f. eks. økonomi, fattigdom, sykdom, som gjør at man ikke kan leve det livet man vil.
Men hva med alle sansene våre? Er ikke de det mest fantastiske gavene vi har fått? Synet, hørselen, lukten, smaken, følesansen...(jeg vet jo at mange ikke har alle sansene, dessverre) og kanskje en sjette sans innimellom også?
Men vi har alle muligheter ut i fra de evnene vi har. Jeg beundrer stort de syke, de funksjonshemmede, de med smerte - som står på og lever så inderlig. Hvem er det som er funksjonshemmet da, tenker jeg innimellom...

Jeg husker så inderlig godt en desemberdag i 1999, da jeg så en lege inn i øynene. Jeg rakk å se alt som var - livet - og døden. Døden som jeg ikke kjenner, men som jeg den gang trodde var ensbetydende med død. Slukket og mørkt. Jeg så legen inn i øynene for jeg hadde stilt ham et spørsmål. Et spørsmål, fordi han hadde i forkant servart meg et svar på mitt spørsmål.
"Du har kreft", hadde han svart. Det kjentes ut som alt stoppet opp inni meg, og jeg måtte stille dette ene spørsmålet. Det spørsmålet som var det viktigste jeg noengang hadde stilt.
"Kommer jeg til å dø?" hadde jeg spurt.
Jeg glemmer det aldri. Aldri. Svaret altså. Han svarte... så likegyldig, så kaldt med tre ord. Tre ord som for meg like godt kunne bety det verste som det beste utfallet. Han svarte: "Jeg vet ikke"...
Jeg husker jeg gikk ut gjennom døren med tårevåte kinn og lurte på om døden fulgte med meg...

Ja, vi skal alle dø. Det er det eneste vi vet, når vi blir født. Men min tid hadde ikke kommet den gangen. Jeg hadde fortsatt så mye å gjøre, så mye å utrette, så mye å finne ut av, så mye å sette pris på.
Så... jeg vet å sette pris på de små tingene, dagene, øyeblikkene... Det gjelder å bruke sansene. Leve mens man kan...

Å blogge...

2011-11-01T12:41:00.001+01:00

Aldri hadde jeg trodd at "Blogglandia" ville komme til og gi meg så mye som det har gjort ... Det var en kollega som tipset meg om bloggeverdenen for et par år siden, og siden den gang, har jeg blitt kjent med massevis av andre forfattere og kreative mennesker.
Jeg har fått lov til å "komme inn" i kreative hjem, få nye idèer og impulser på alle plan - det være seg interiør, gjenbruk, planter, hage, klær...
Bloggeverdenen har vært og er en stor berikelse for meg. Jeg får nye idèer til skrivingen min, jeg får nye idèer til gjenbruk og kunst og håndverk. Men det er og blir skrivingen, som ligger mitt hjerte nærmest..
Jeg har blitt gjort oppmerksom på nye forfattere, lest flotte tekster og bøker og jeg har fått lov til å dele litt med meg om mine bøker og prosesser rundt mine skriverier.
Jeg har også fått svar på "mine farger" - det at jeg ser farger på tall, bokstaver og ukedager... Synestesi er "diagnosen".
Det er enormt mye spennende jeg har fått se, oppdage og lære her inne i Blogglandia, og jeg takker ydmykt alle dere lesere og følgere som er med meg. Jeg takker samtidig alle dere jeg får lov til å stikke innom. Uansett når på døgnet det er! ;-)

Et av deres bloggeinnlegg kan faktisk redde dagen min - det være seg gode reflekterende innlegg, en god gjenbruksidè, et interiørtips, tips om en god bok, eller gode hverdagstanker.
For meg så dreier det seg om å gjøre positive ting - gjøre ting som gir energi...og bloggeverdenen er for meg - bare lystbetont.

Skriveveien...

2011-10-31T18:52:00.000+01:00

Så mange som undrer, så mange som spør...
Hva driver du med? Hva er det du gjør?
Hva skriver du nå?
Hva skriver du på?
Jeg sitter her nå denne mørke kveld
og kjenner at jeg går litt inn i meg selv.
Jeg er ikke sikker på hvor jeg vil.
På hva jeg kan skrive, om jeg får det til.
Jeg har latt skiveånden få hvile seg litt
Allikevel kommer tankene fritt.
Jeg har mine drømmer der inne et sted
og det er bare jeg som kan skrive dem ned...

Mitt lille sted

2011-10-25T07:44:00.000+02:00

Da jeg var liten, hadde jeg mitt lille sted. Det var en kjempestor stein bak huset som ingen hadde innsyn til. Når jeg ville være alene med mine tanker, eller jeg var lei meg, så satte jeg meg på den store steinen. Ikke en gang mine foreldre visste om mitt lille sted.
Der satt jeg og tenkte tanker om livet. Tanker som jeg sendte ut til universet, i håp om at noen ville fange dem opp og virkeliggjøre dem... Tanker som ikke lot seg formulere til ord og videreformidle til venninner, brødre eller foreldre. Det var kun mine tanker og følelser. Ene og alene. Og jeg innbilte meg at "noen" tok i mot... At "noen" forstod meg... Noen som aldri kunne fortelle til noen andre, eller le eller erte meg. Nei, det var noen som var mektig, på et vis. Det var det jeg trodde og innbilte meg.

Denne steinen opplevde jeg som bare min, og bare min. Den var nærmest hellig. Den var hellig, for det var bare når jeg hadde mine "tanker" at jeg klatret opp på den, og ble sittende på toppen og speide opp på himmelen. Ellers ofret jeg ikke steinen en tanke.
Stor var derfor sjokket og sorgen den dagen da steinen ble sprengt bort, fordi mine foreldre skulle bygge ut huset... Hva skulle jeg gjøre nå? Hvor kunne jeg sitte alene og uforstyrret nå? Nå var jeg mutters alene, og ingen kunne høre og ta i mot mine tanker. Trodde jeg...

Lite visste jeg den gangen, at det jeg "faktisk sender ut" - uansett om jeg sitter på en stor stein eller ikke...blir faktisk fanget opp av universet - og ikke bare tatt i mot - men også sendt tilbake... Det jeg sender ut, for jeg igjen. Jeg snakker om Loven om tiltrekning.
Mye av grunnen til alle mine tanker som var samstemte med mine følelser og handlinger den gangen, er grunnen til at jeg er den jeg er i dag. Blant annnet. Tenker jeg...

Nå har jeg ingen stor stein å sitte uforstyrret på. Jeg har mange. Og mange rom. Det gjelder bare å se mulighetene. De er der. Overalt og hele tiden.

Novelleskriving

2011-10-21T07:22:00.001+02:00

Jeg liker å skrive på forskjellige måter. Jeg liker å ekseperimentere med språket. Det kommer helt an på hva jeg vil med historien. Jeg skriver dagbok, blogginnlegg, historier, noveller, barnebøker, sanger, taler...
Alt har sin form og sitt språk. Novellesjangeren elsker jeg, men det er en vanskelig skriveform. Jeg har lest drøssevis av noveller, og mange av dem er drepende kjedelige og forusigbare, selv om en god del av dem helt klart har et potensiale. Andre noveller er så glimrende, at de brenner seg fast i deg, i lange tider etterpå. De har den nerven som treffer - og DA har forfatteren fått til det han/hun vil...
Jan-Erik Vik og Anne-Gry Blikom er to gode forfattere, som begge mestrer novellekunsten glimrende!

Jeg har selv skrevet mange noveller, og jeg prøver å variere språket alt etter hva som passer temaet, og hvem historien handler om. Å male med språket, er en vidunderlig ting, synes jeg. Men jeg må allikevel være forsiktig, slik at jeg ikke utbroderer for mye og bruker for lange setninger, for ofte... Alt handler om balansegang. Og det er en kunst i seg selv.
Jeg har nå sendt inn flere noveller til forskjellige ukeblader, og jeg er veldig spent på om noen av dem er bra nok til å egne seg på trykk. Det er like spennende hver gang, og jeg vet at nåløyet er trangt...

Jeg husker veldig godt den første novellen jeg hadde på trykk i et ukeblad...
Flere uker etter at jeg hadde sendt inn novellen, fikk jeg en telefon på jobben. (det var før jeg hadde mobiltelefon)
Stemmen i den andre enden sa: "Jeg vil ikke helt slippe historien din, for den er så god. Men du må gjøre om slutten."
Hjertet mitt banket av spenning og glede. Tenk at fictionsansvarlig ringte meg, og sa at hun likte novellen min. Selv om den ikke var god nok....
Jeg tok mot til meg og spurte forsiktig: "Har du noen tips om hva jeg skal endre på, da?"
Da kom det klart og kontant fra damen i røret: "Drep ham!"

.... og... ja... Jeg gikk hjem og drepte ham!... Og da kom min aller første novelle på trykk!

Tankens kraft

2011-10-20T07:32:00.000+02:00

Det er utrolig tungt å stå opp, når mørket omslutter meg på alle kanter, idet ringeklokka ringer... sukk og uff og dobbelt sukk og uff... Da er det bare å stålsette seg, og tenke positivt... Pøse på med positive tanker. Kreative tanker. Spennende tanker...
Det slår meg mer og mer hvor mye man selv kan få til når ord, tanker og gjerninger stemmer overens. Det er nettopp det "loven om tiltrekning" sier i klartekst... Det du "sender ut" - i tanker, følelser og sinn... det blir manifestert. Universet "samler opp trådene" du sender ut - og det skjer! (ikke umiddelbart) MEN... når det er sagt, så skjer det ikke hvis ikke alle disse tre elementene er samstemt. Altså, du må virkelig tro i ditt hjerte og i dine følelser at det du virkelig ønsker, kommer til å skje... Tror du ikke selv på det du "prøver å sende ut!", blir universet frustrert, og det blir ikke som du vil...
Universet er som en "kopimaskin". Den tar i mot det som blir sendt ut, og sender det tilbake... Det blir manifestert! Når det gjelder sykdom, helse, jobb, kjærlighet... alt kan du klare å få til - så lenge kropp, sinn og sjel er samstemte i det som du vil skal skje...
Jeg jobber som best jeg kan etter denne leveregelen, og jeg synes jeg får til mer og mer.... Det er så spennende og fascinerende å leve når man finner "nøkkelen" til det man leter etter...wow...
Så i dag... på denne "blågrå" torsdagen - har jeg bestemt meg for at dagen skal bli meningsfull og kreativ... Har du noen mål og mening med denne dagen?

Heksekveld...

2011-10-19T07:34:00.000+02:00

I går fikk jeg være med ei venninne som "renset" et rom i et hus. Jeg kan ikke fortelle hvilket hus det var, for det får konsekvenser, som dere kanskje skjønner. Men dette rommet er av stor betydning for meg, for jeg oppholder meg en del der. For de av dere som ser på Åndenes makt, så skjønner dere hva jeg snakker om...
Jeg er en sensitiv person som føler og tar inne mye energier. Jeg merker med en gang når noe er godt, og jeg merker med en gang når noe er "ondt". Men jeg merker ikke med en gang når noe er "litt tungt"... Men når det går en tid, og jeg føler meg "tung som fytti fy" - og jeg føler at rommet til slutt kveler meg... ja, da er det på tide, og ta en titt på rommet...
Så i går kveld ble rommet renset for tunge, litt hissige energier. Rommet ble renset med røkelse, lys og tanker i fargede baner....
Etter at "seansen" var over - virket rommet både større, lysere og lettere...
Hva som har befunnet seg på stedet for lang tid tilbake, vet vi ikke, - men at det har vært stor aktitivet der - i forbindelser med masse mennesker, det vet vi.
Det blir spennende å se hvordan jeg opplever rommet neste gang jeg skal innom der...

Angående å ta egne valg...

2011-10-18T07:28:00.000+02:00

Jeg har skrevet sikkert nærmere 1000 sanger og taler for folk, så jeg har vært borti enormt mange forskjellige mennesker, for å si det sånn.
Jeg mottar sanger på mail, over telefonen, eller de kommer innom meg. Jeg har skrevet til alle runde tall,- fra 30- 90 år, og alle slags jubileer og tilstelninger. Og jeg har skrevet på enormt mange forskjellige melodier. Men jeg forholder meg kun til norsk. Jeg har heller aldri sagt noe annet.
Men èn dag for en god stund tilbake, ringte telefonen, og det var en ung jente i den andre enden. Hun lurte på om jeg kunne skrive en sang for henne. En sang på engelsk. Jeg svarte med en gang, at det gjorde jeg dessverre ikke. Da hørte jeg et stønn i den andre enden, hvorpå stemmen utbrøt, på vei til å bli lettere hysterisk: "Men hvis ikke du kan skrive en engelsk tekst for meg, så kan jeg ikke starte band!"

...Ops!... Da var det kanskje ikke meningen at hun skulle starte band, da... Det er i hvert fall ikke jeg som skal stå i veien for andres valg... hm...

Ny uke, ny dag, ny farge

2011-10-17T07:21:00.000+02:00

Ny uke, nye muligheter, heter det, - men man har vel nye muligheter hver eneste dag... Men det er jo noe spesielt med mandagsmorgen. Da er man stort sett trøtt. Spesielt trøtt. Og særlig når mørket omslutter en på alle kanter, når vekkeklokka ringer...
I dag er jeg utrolig trøtt. Skulle gjerne sovet tre timer til... men...enkelte ting kan man ikke velge her i livet, eller ta avgjørelser på. Har man en jobb, må man forholde seg til tidsrammen på jobben... Men ellers er det utrolig mye her i livet, man selv tar avgjørelser på.
I løpet av en dag, så er det utrolig mange valg man tar. Hele tiden. Underveis på jobben, hva man skal ha til middag, hvilken vei man skal kjøre, hva man skal se på Tv, hva man skal bedrive på ettermiddagen... Hele tiden tar man valg, og det man kanskje ikke tenker på, er at alt får en konsekvens.
Hadde jeg spist noe annet til middag, hadde jeg kanskje ikke spist så mye. Hadde jeg kjørt en annen vei hjem, hadde jeg ikke punktert... Hadde jeg ikke snakket med det ene spesielle mennesket, hadde jeg kanskje ikke fått så mye ekstra energi... Det vil si, at valgene vi tar - også alle de små valgene,- gjør noe med oss. Det påvirker oss på en eller annen måte.
Ganske spennende og ganske skremmende...
Jeg vet jo at hvis man er veldig syk, eller veldig langt nede, så er det meget vanskelig å se at man har noen andre valg, enn der man er akkurat da. Men selv i de situasjonene, har man muligheter til å påvirke sitt eget liv, og ta små avgjørelser - og ting vil skje ut i fra de valgene man tar...
I dag er en ny dag. En ny dag hvor du kan endre på ting, hvis du har gått og tenkt på det. En ny dag, hvor du kommer til å ta massevis av valg og små avgjørelser... Det er du som bestemmer over ditt liv. Det er kun du som skal leve ditt liv...

Bruk denne gulaktige dagen (det er slik den ser ut i mitt hode) til mange gode valg. Valg som er bra for deg!

Levende farger

2011-10-16T10:40:00.001+02:00

Havets cardinal, kalles den - den dyrebare hummeren. Følsom som jeg er, så får jeg helt vondt langt inn i margen, når jeg ser disse brune, flotte skapningene ligge å vri seg i baljen, med strikk rundt klørne, og i påvente av å bli kokt... Huff og huff... men nei, jeg er jo ingen vegetarianer,- men dog... å se noe som er levende og som straks skal bli min mat... det føles ikke helt greit... hmm...

Men øyeblikket etter de har blitt puttet ned i det kokende, salte vannet, ebber livet deres ut... eller kanskje det ikke gjør det? Kanskje de bare forandrer form... Kanskje de blir til noe annet - slik som jeg tror at vi mennesker gjør... Nå fantaserer jeg vilt her...

Men.. vi kan vel alle være enige om at fargen endrer seg kort tid etter at de har blitt puttet oppi det kokende vannet. Fra å være levende og mørkbrune, så slukker deres liv, men fargen på deres utseende forvandles til nydelig rødt...

Når det gjelder krabbene, så "følte jeg det samme for dem"... Stakkars, de lå der i hauger, med ødelagte sener i klørne, slik at de ikke kunne angripe hverandre eller mannen som hadde fanget dem... Og de fikk raskt samme sjebne som hummerne...

Fra å inneha èn brunfarge mens de krabbet rundt... så fikk de raskt en klarere brunfarge etter å ha blitt kokt...

Men når først delikatessene kom på bordet i alle sine flotte farger, så må jeg innrømme at jeg tenkte ikke en tanke på at jeg timer i forveien hadde syntes riktig synd på det jeg nå satt og spiste...

Alle storkoste seg, og alle hummerne og de fleste krabbene forsvant ned i menneskemagene sammen med kald, god hvitvin...

Og hvis det er noen som lurer på hva slags farge søndagen har (inni mitt hode), så er den...brun...omtrent som en...levende hummer...

Lørdag og ny farge

2011-10-15T09:17:00.002+02:00

I dag kan man endelig sove litt lenger, for i dag er det lørdag. Og lørdagen bringer med seg en nydelig farge. En slags lyseblå/turkis farge har denne dagen på seg...
I dag blir det nok også en spennende lyseblå lørdag, for i dag, eller i kveld, da,- er det tid for fest.
Mannen i huset er ute på sjøen og tar opp hummerne han har fått i teinene, så i dag blir det skikkelig hummer og krabbefest - samt god hvitvin til, i sammen med min familie. Det blir nok snadder! Et skikkelig herremåltid, blir det... mmmm...

Så snart skal hummer og krabber kokes i bakgården, bordet dekkes og pyntes - men hele tiden skal dagen være nydelig "lyseblå".
Nyt den vakre fridagen!

Fredagens farge

2011-10-14T06:45:00.001+02:00

For de av dere som har fulgt med på bloggen min de siste dagene, så har dere kanskje oppdaget at jeg ser farger på bokstaver, tall og ord. Dette er noe jeg så veldig sterkt helt fra jeg var ei lita jente.
På et eller annet tidspunkt må jeg ha fortrengt alle farger langt bak i hjernen, for det var jo aldri noen som snakket om dem, eller det stemte liksom ikke med virkeligheten... Men allikevel, - tallene og bokstavene har gjennom hele mitt liv,liksom kommet inn fra høyre, og vist seg for meg i forskjellige farger og drakter.

Når jeg nå endelig har fått et navn på dette fenomenet - og jeg skjønner at det "faktisk finnes", så er det så ubeskrivelig moro. Det er akkurat som jeg har fått ennå mer energi av det! Av farger får man jo som kjent energi!
Da jeg gikk tur i skogen med elevene mine i går, var det akkurat som sansene mine var ennå mer skjerpet - og jeg oppdaget raskt alt det jeg var på jakt etter... (lav, mose og kjuker)
I dag er det fredag. Ukas beste dag, synes jeg. Og fargen på denne dagen, er nydelig, synes jeg. Den er kremhvit.
Ute er det i skrivende stund bekmørkt, men når jeg tenker på dagens farge - så blir det allikevel ganske lyst. Og varmt. (selv om gradestokken viser 0 grader...)
Ha en energirik kremhvit fredag alle sammen - på denne kalde oktoberdag

Å kunne føle seg hel...

2011-10-13T06:53:00.001+02:00

Å være i bevegelse... det å føle at man er kreativ og får lov til å leve ut sine lidenskaper og drivkrefter, det er et alfa og omega for at man skal være hel som menneske, tenker jeg.
Hvis ikke jeg får skape og skrive, så er jeg ikke hel. En liten dose skriving må til, før hovedjobben starter... Og kreative tanker følger meg gjennom dagen, i den utstrekning jeg har tid til å drive litt tankeadspredelse - utenom skolejobben.
Mørke høstkvelder innbyr særdeles til kreativ tenkning, og i de siste månedene har jeg fått mye kontakt med andre "som er på samme frekvens", dvs. andre forfattere. Jeg føler meg så heldig på så mange plan. Jeg får lov, og jeg tør å leve akkurat som jeg er. Leve ut mine lidenskap og min drivkraft...
Tanken slår meg... hva med alle dem som ikke har det på samme måten? Hva med dem som ikke har kommet ut av skapet? Hva med dem som ikke tar seg tid til å kjenne etter hva de egentlig vil og hvem de egentlig er... Hva med dem som ikke tør å tenke etter, for de tør igjen ikke tenke på konsekvensene... Føler alle disse menneskene seg like hele?
Det har jeg vanskelig for å tro. Noe stort må jo mangle. Noe stort må ulme og brenne innvendig. Brenne hull, kanskje... Eller?
Vi er alle mennesker med evner, egenskaper, lyster og behov, men alle ting tåler ikke alltid dagslys, dessverre... Eller alle er ikke like sterke nok til å kunne tørre og klare og være seg selv... til å klare og takle det som eventuelt måtte komme i kjølvannet av det å komme ut av skapet... Selv om det i utgangspunktet ikke er mye som skjer. Men inni oss kan all ting skje.

Jeg er heldeg som ikke har behov for å komme ut av noe skap, for min lidenskap og min drivkraft, er "stueren og grei nok". Jeg vil skrive!
Jeg er ikke bare en skapforfatter. Jeg er en forfatter - dog før og etter en annen jobb, men...likevel en forfatter.
Det som er viktig, tenker jeg, er at vi hver og en føler at vi lever med hele oss. At vi er hele.

Jeg ønsker dere alle en god og hel gråblå torsdag!

Onsdag er en oransje dag

2011-10-12T07:31:00.001+02:00

Onsdag. Det er en oransje dag. Det vil si at inni hodet mitt er onsdagen oransje. Det er merkelig at jeg ikke har tenkt på det på den måten før... Men nå som jeg lar alle ord og tanker strømme fritt, etter at jeg kom over diagnosen synestesi, så ser jeg jo mer og mer...
Det har jo vært der hele tiden, men jeg har tydeligvis prøvd å ignorere det, for det har "skurret med virkeligheten".
Jeg ser jo tydelig nå at hver ukedag har sin farge... Og da skjønner jeg også hvorfor det blir "feil i hodet mitt" når jeg bruker for eksempel dataprogrammer i undervisningen - som viser helt andre farger på ukedagene. Ukedagene som jeg forholder meg til hver dag på dagtavla jeg har hengt opp...
Det er da jeg kan tenke at det er sånn det må føles innimellom når man har autisme. Slik man opplever verden inni hodet sitt, stemmer ikke med den som er utenfor...
Kanskje det er pga. synestesi at jeg jobber med barn med diverse diagnoser - fordi jeg "forstår" så mange av dem... Kanskje det er pga. synestesi at jeg elsker å skape og skrive... slik at jeg får ut alt som beveger seg og viser seg i hodet mitt... Ikke godt å si, men det er moro å leke med disse tankene.
Det er fascinerende å oppdage at faktisk den "fargeverdenen" som befinner seg inni hodet mitt, opplever også mange andre på sin måte,- selv om vi ikke ser de samme fargene på de samme ordene, tallene og bokstavene.
Nå skal jeg ut å ta fatt på den oransje dagen. Og faktisk... så starter jeg med å undervise i kunst og håndverk i de tre første timene. Skapende, fargerike timer med lærevillige, flotte elever.
Bruk onsdagen på din fargerike måte!

Jeg har diagnosen synestesi

2011-10-11T06:52:00.001+02:00

Jeg har fått svaret! Det er bare helt utrolig - og ennå mer fascinerende! Hurra for bloggeverdenen! Er det noe man lurer på, så får man svar! Og det mest rare, er at det var min gamle barndomsvenninne (som jeg ikke har sett på veldig mange år) som gav meg svaret- (se kommentarene på innlegget "Jeg ser farger") Det at jeg ser farger på tall, bokstaver og ord... er et fenomen som kalles synestesi.
Etter å ha googlet ordet, dukket det plustelig en helt ny verden opp for meg. Vel, det er ikke helt riktig, for den verdenen var ikke ny for meg, den var meget velkjent.

Det er enormt mye å finne om temaet, og gjett om jeg skal oppdatere meg på fronten. Dette er klippet fra Illustrert vitenskap:

"Kortslutning i hjernen gir oss en 7. sans

Noen mennesker opplever at sansene blandes, slik at de f.eks. oppfatter tall eller bokstaver i farger. Synestesi heter denne evnen, og forskerne er nær ved å forstå hvordan den oppstår i hjernen. Noen forskere mener at synestesi er en tilleggseffekt av evnen til å tenke kreativt, og at det har hatt stor betydning for utviklingen av språket. "

Nå skjønner jeg så mye mer... hvorfor jeg er såpass kreativ. Når jeg skriver fortellinger og bøker, så er det som jeg maler flotte bilder med farger. Det er jo sånn vi billedlig sier, men for meg - har det altså en sterk sannhet.
Aldri trodde jeg at jeg skulle bli så glad for å få en diagnose!

Fargene forfølger meg nå...

2011-10-10T17:18:00.001+02:00

Etter gårsdagens innlegg har jeg fått mange tilbakemeldinger, både på mail, blogg og "in live"... Dette er virkelig spennende, og jeg kjenner jeg er i gang med å tenke grundig over disse fargene på bokstaver, tall og ord...
Da jeg begynte å skrive ned ord i går, oppdaget jeg at ord jeg trodde var "lyse" hadde mørke farger på seg, og omvendt... og jeg oppdaget at forskjellige ord "ser like" ut - og plutselig så jeg en slags sammenheng mellom dem... For eksempel så ser ordene engel og energi like ut i hodet mitt... Og når man tenker over det, så går kanskje disse tingene ut på det samme, kan noen av oss tenke...Oi...
Jeg merker nå - etter innspill fra dere - at jeg får en varme, et mørke eller gode følelser rundt enkelte bokstaver, tall og ord. Jeg har "forsket" for lite på dette enda, men nå er jeg i gang - for dette er virkelig spennende.
Jeg leker nå med tanken på å skrive ned ting etter hvert som det blir klart for meg... Noe er rokket ved nå, og det er skrekkelig spennende - for jeg vet ikke hvor det ender, eller hvor jeg havner..

Og det er også spennende når jeg får tilbakemeldinger fra andre, som stiller spørsmål og som får meg til å undre og reflektere grundig over dette "fenomenet"...
Det er også spennende å lese at èn ser farger på mennesker (er det auraen, mon tro? ) og andre får opp samme bildet igjen og igjen...
Hvis det er noen som "ser noe av det som jeg ser" når det gjelder farger på tall og bokstaver, så hadde jeg blitt veldig glad for å bli kontaktet... Og når det er sagt, så blir jeg veldig glad for alle innspill, for dette er så fascinerende... og uforklarlig...

Jeg ser farger...

2011-10-09T11:50:00.001+02:00

Hverdag. Jeg har aldri likt det ordet. Jeg vet ikke hvorfor, men det ordet er av en eller annen grunn, grått... Hva jeg mener med det? Jeg mener ikke at hverdagen på noen som helst måte er grå, men ordet "hverdag" er grått - inni hodet mitt. Jeg skal forklare - selv om det ikke er lett å forklare...

Allerede fra jeg var liten, så jeg en klar farge på bokstaver og tall. De bare dukket opp i hodet mitt, hver gang et tall ble nevnt. (ikke store tall, for de blandes ut med de andre fargene)
Altså,- hver bokstav og hvert tall har sin farge. Jeg trodde alle så det samme som meg, men nei... Ingen så det jeg så...
Jeg husker min far testet meg - gang på gang - for å se hvilken farge jeg kom opp med nå.. Men hver gang kom jeg opp med den samme fargen på det samme tallet eller bokstaven han presenterte for meg. Det var jo ingen test for meg - jeg så jo fargen klart foran meg....
For eksemepel, så er bokstaven A - rød i mitt hode. Tallet 1 er hvit i mitt hode... Jeg har aldri skjønt hvorfor... Hva er meningen med dette?
Men uansett,- fargene har vært konstante.

Etter at jeg ble voksen begynte jeg plutselig "å se farger på ord" også. (ikke på alle ord) Og det er her ordet "hverdag" kommer inn. Det ordet er grått. Ordet "hjem" for eksempel, viser seg som grønt...
Dette er egentlig ganske fascinerende - og jeg har en sterk følelse av dette har en dypere mening.
Jeg har vel aldri tatt meg tiden til å gå "dypere" inn i det - men kanskje jeg burde se etter et mønster? En sammenheng?... Jeg vet ikke om det er andre som ser farger på bokstaver, tall og ord... Det hadde vært spennende å høre om... Men uansett,- jeg vil prøve å finne ut mer om dette...

NB...Til gårsdagens innlegg: Hvis noen lurte, så er maleteknikken som mannen i huset har benyttet seg mye av; airbrushing!

Hva kalles denne maleteknikken?

2011-10-08T09:26:00.000+02:00

I vårt hus så kjeder vi oss aldri. Her bor to kreative sjeler som liker å skape og være i bevegelse. Det er stadig ting å ta seg til, stadig nye prosjekter. Kvinnen i huset - altså meg - er som dere sikkert har skjønt,- lidenskapelig opptatt av å skrive. Men også det å forme i leire, lage ting av naturmateraler, tegne litt og pusse opp gamle møbler og dandere... er toppers!

Mannen i huset - er en meget handyman, som digger musikk og å spille gitar. Han er suveren til å snekre, pusse opp og fikse. Han er superflink til å tegne og til å tatovere, og her om dagen fant jeg ham i garasjen fullt opptatt med å lage denne tegningen... Det var ganske så fascinerende å se hvordan han fikk motivet til "bare å komme ut av bildet"...

Er det noen av dere som ser/skjønner hvilken teknikk han har brukt? Svaret kommer i morgen, men det hadde vært morsomt om noen av dere vet...

Og ja... vi passer sammen som hånd i hanske! :-)

Det handler om å gjøre det som er bra for deg

2011-10-07T13:46:00.002+02:00

I løpet av livet så går vi gjennom alle kontrastene som finnes. Vi opplever glede og sorg, sykdom og sunnhet, nedstemthet og fortvilelse, lykke og depresjon, frykt og kjærlighet... Vi opplever mørke og vi opplever lys. Hvordan skal vi kunne hige etter lyset, hvis vi ikke har opplevd å være i mørket? Livet består hele tiden av kontraster, og det er på denne måten at vi vet hva vi vil, vet hva vi ønsker, og vet hva som er godt for oss...
Går man gjennom livet som barn og ungdom, uten å være innom motgang, sorg og fortvilelse, blir fallhøyden stor den dagen man virkelig møter motgang... Har man vært innom de mørkere følelsene, de mørkere aspektene på forhånd, så står man bedre rustet til å takle det som måtte komme, tenker jeg.
Hvorfor man har kommet til denne jord, er det mange meninger om. Mange er jo av den oppfatning, - kanskje de fleste,- at vi har kun dette ene livet. Selv tror jeg ikke det. Jeg tror vi aldri dør. "Død" er ord vi har laget for å ha et ord og sette på det som skjer når kroppen vår sier takk for seg på denne jord. Men sjelen vår... den sier ikke takk for seg. Den går over i en annen dimensjon, tror jeg...

Men i dette ene livet, som vi har fått her på jord,- ønsker vi vel å gjøre mest mulig ut av det, mens vi har det.
Noen vil reise for å oppleve mest mulig, noen vil tilegne seg mest mulig kunnskap, andre igjen vil bidra til å hjelpe andre mennesker med sine evner. Noen bare tenker at "veien blir til mens man går", noen lever ut alle sine drømmer, noen gjør lite eller ingenting... Noen strekker grensene langt, for å se hvor langt de kan nå, og noen gjør det de kan, rett og slett for å overleve.
Andre igjen, gjør det de kan for å avslutte dette livet her på jord.
Livet er underfundig. Så uforståelig på et vis, men vi har alle opplevd kontrastene i livet. Mørke og sol. Og alle nyansene i mellom. Når man er alvorlig syk, har man bare et ønske; å bli frisk.
Når man er frisk, er det enormt mye man kan gjøre ut av livet sitt. Det handler om å gjøre det som er godt for deg, tenker jeg. Det som er godt for deg, gjør til at det drypper godt på de andre rundt deg. Har du det godt, smitter det... Og en ting til... Livet har også lært meg, at jeg søker nå til de mennesker som gir meg god energi - og de gir også jeg, forhåpentligvis god energi.

Høsttanker

2011-10-06T12:07:00.001+02:00

Når man har en hel høstferieuke til rådighet, så gjelder det å bruke dagene og timene som best man kan... Min bedre halvdel har satt ut hummerteiner, men siden høstvinden har gjort det for vanskelig å dra opp teinene, venter vi i spenning på at vinden skal snu - og at den store hummerinvasjonen skal komme, og familiemedlemmene kan bes inn til en festmiddag Mmmm...
Selv har jeg samlet ny energi, landet etter ferdigstilte prosjekter, og venter på at ny skriveinspirasjon skal komme. Bak huset har jeg funnet meg en ny liten inspirasjonskilde som jeg stadig forsyner meg grådig av. Bare se på disse nydelige fargene som nå finnes der...
Her er det meget god energi, som jeg suger til meg - gjennom alle årstider...

Ny bok fra en forfattervenninne!

2011-10-04T11:53:00.000+02:00

Ny bok fra min gode forfattervenninne, Anita Berglund. Hun har nå kommer med sin krimbok nummer 2,- og jenta beviser så absolutt at hun virkelig behersker det hun driver med. Hun er drivende god til å skrive, og handlingen er hele tiden i spennende flyt.

Det var stor stas da jeg fikk boka i hånden hjemme i stua mi, dagen etter hennes boklansering i Svelvik..

For dere som liker å lese krim: Denne anbefales så absolutt!

..Høygravide Rebekka Tangen blir overfalt og slått bevisstløs med en skiftenøkkel i sitt eget hjem i Svelvik. Det står om livet for både henne og det ufødte barnet. Nesten samtidig blir den lille småbyen rystet av et drap på åpen gate. Funn på åstedet knytter de to sakene sammen, og politiet retter blikket mot en østeuropeisk innbruddsliga. Didrik Claussen, profilerer med hovedvirke i USA, tror forklaringen ligger et helt annet sted. Brutaliteten i overfallet på Rebekka indikerer at det var personlig motivert. Det viser seg også at mannen hennes er forsvunnet - alt tyder på at han har rømt til Brasil. Samtidig utsettes Rebekkas svoger for et attentatforsøk. Familien Tangen omgis av truende skygger."

Året 2012...

2011-09-25T12:18:00.000+02:00

Det går mot slutten på året 2011. Dvs. vi at vi nærmer oss det mystiske året 2012... Det året som er beskrevet i en del profetier at vil bli verdens undergang... Mayaindanernes kalender stopper ved 2012. Nærmere bestemt 21.12.2012... Hva betyr egentlig dette?

Orakler som levde for hundrevis av år siden, f. eks. kvinnen Sybilla, og orakelet i Delfi... Johannes åpenbaring i Bibelen, og for ikke å snakke om Nostradamus... Alle har de forutsett ting som skulle skje langt inn i framtiden, og veldig mye av det de forutså har faktisk skjedd...
Tsunamier, 9. september 2001, krigene i Midtøsten, jordskjelv... Og mange av disse "forutså" også at noe skulle skje med verden i det 21. århundre.
Og filmindustrien har kastet seg på og laget katastrofefilmer... Filmen 2012 har også jeg sett... Hvorfor ser vi slike filmer, tenker jeg...
Men hva gjør alt dette med det enkelte mennesket?

Til alle tider har profetier sagt at dommedag er nær forestående. Men ingen har hatt rett!
Vil Mayaindianerne få rett denne gangen? Kommer vi til å oppleve jordas undergang 21.12.2012?
Jeg har vanskelig for å tro på dette, og jeg vil heller ikke tro det...
Men... dette får oss til å tenke... Og dette får oss kanskje til å endre på hvordan vi lever. Kanskje vi kommer til å tenke mer på miljøet, på stresset, på hvordan vi prioriterer....
Hva er det som virkelig betyr noe? Kanskje denne datoen får oss til å endre vår tankegang.... Men vi må i tilfelle skynde oss...
Jeg tror... at noe kommer til å skje i nær framtid. Men jeg tror ikke at det blir verdens undergang. Men jeg tror at det vil skje en endring, en endring på noe. Og når det skjer en endring, så må også noe nytt oppstå eller komme...

Noen andre som har noen tanker å dele om dette temaet?

Forfattervenner er viktig!

2011-09-24T13:00:00.000+02:00

Når man er lidenskaplig opptatt av stemninger, flyt og magi... Når man vil male vakre bilder og scener og filmer... med ord, - ja, da er man kanskje ikke en av massen. Ingen A4-person, for å si det sånn. For å skrive er ikke enkelt. Det er krevende som fytti fy, til tider, men allikevel er det noe som driver en videre og videre og videre...
Det er ikke alle som forstår denne lidenskapen. Som forstår oss forfattere. Og det er helt forståelig, tenker jeg.
Man kan heller ikke belemre alle og hvem som helst med sine rare tanker om formuleringer, ordspill og lek med ord... Og da.... DA er det utrolig godt å ha folk som man kan henvende seg til, som virkelig forstår! Det er så godt å vite at det finnes andre som er på samme planet som en selv, og som skjønner når man flyr rundt med penn og papir i perioder. Som skjønner når man midt oppi å skrive en historie, og det er så spennende, så trist eller så morsomt ... at den virkelige verden bare kan seile sin egen sjø, for en stakket stund... Som skjønner at alt annet stopper opp når man er inni en annen verden. En fiktiv verden som man skaper selv.

Jeg er så heldig at jeg etter hvert har fått noen gode forfattervenner. Krimbokforfatter Anita Berglund har blitt en nær og god venn, og vi kan dele mange tanker og frustrasjoner og gleder rundt skrivingen vår, selv om vi har skrevet veldig forskjellige ting.
Liz Bente Dæhli har jeg i løpet av det siste året, vil jeg si...også fått veldig godt kontakt med. Hun skriver barne -og ungdomsbøker, så vi har gitt ut bøker for samme aldersgruppe. Det er godt å kunne ha en "sparringspartner", og det tror jeg nok vi kan bruke hverandre til...
Jeg føler meg veldig beæret da jeg i dag fikk oversendt noen sider fra hennes siste manus , for å høre hva jeg synes. Hun vil ha min mening! Og da skal man også være ærlig med hverandre. Det er det vi lærer av. Spennende...
Jeg har også fått en god forfattervenninne i en forfatter som jeg aldri har møtt, men som jeg har skrevet masse med på mail, og som jeg har snakket med i telefonen. Anne-Gry Blikom er bare novelledronningen, spør du meg! Det er ikke mange som skriver sååå gode og så mange noveller som henne! Hun har publisert massevis av noveller i bladene Allers og Familien, blant annet. Hun har også fått gitt ut en barnebok, og mer kommer...
I tillegg har jeg kontakt med andre forfattere sånn innimellom på mail, og det setter jeg stor pris på.
Vi snakker samme språk, vi skjønner hverandre, og vi backer hverandre opp når det er nedturer og man står fast. Og vi gleder oss med hverandre når ting går bra!
Tusen takk, kjære forfattervenner, for at jeg har fått lov til å bli kjent med dere! Dere beriker meg stort!! Og det er deilig å kjenne noen som er i samme båt som meg...

Forfatterbesøk

2011-09-20T16:23:00.001+02:00

I dag hadde jeg en flott og anderledes start på lærerdagen min, for i dag fikk elevene fint forfatterbesøk! Er det noe jeg digger, så er det jo forfattere! Hmmmm...

Forfatter Liz Bente Dæhli kom og holdt skrivekurs for elevene. Hun er en kjempegod barne -og ungsdomsbokforfatter, som etter hvert har mange bøker på samvittigheten. Hun og jeg har etterhvert opprettet en god kontakt, som jeg setter stor pris på, - og det var derfor ekstra morsomt for meg å få være med på hennes lille "skrivekurs" for de elevene jeg jobber med til daglig.

Hun la fram opplegget på en fin og interessant måte som fenget elevene. Fantasi, var et viktig stikkord... Og det er et viktig stikkord, hvis man skal være forfatter...

Og i samarbeid med elevene var det HØSTEN som ble hovedordet for dagen. Og ut i fra dette temaet skulle elevene skrive ned hva de assosierte med nettopp dette ordet... og jeg skal si at det var mange ord som dukket opp... (sjekk tavla)

Til slutt ble elevene delt inn i grupper, og gruppene skrev ned hvert sitt dikt ut i fra det som hadde kommet opp i timene.

Moro!! - og i neste uke skal jeg ha et aldri så lite kafètreff med denne produktive forfatteren.

Dere kan forøvrig lese mer om henne på Liz Bentes blogg.

Å undre seg...

2011-09-19T10:19:00.001+02:00

Det er sol utenfor kontorvinduet mitt. Og det er høst. Men de vakre høstfargene har ikke meldt sitt inntog riktig ennå. Det heter seg at de vakre fargene ikke ankommer før kuldegradene har tittet innom. Men her om dagen kom jeg over et lite lønnetre som stod i rød drakt. Det var kun det ene lille treet som hadde tatt høstdrakten sin på... og ikke har det vært kuldegrader her, så vidt jeg vet...
Hvordan er det da mulig at det lille treet allerede har blitt rødt?
Rett nedenfor dette treet går en liten bekk. Er det bekken som er skyld i de flotte fargene på lønnetreet, tro? Jeg undrer meg... Jeg undrer meg på mye. Men jeg passer meg for ikke å gruble. Undre og gruble er to forskjellige ting. For mye grubling er ikke bra. For mye undring bare tirrer nysgjerrigheten og bevisstgjør sansene våre mer.
Jeg har innført en undringskasse sammen med elevene mine. Tanken er at man skal skjerpe sansene når man er ute, se....høre... lukte... føle... Og finner man noe rart, noe spennende, noe man undrer seg over, så tar man det med seg i sekken. Og vel tilbake i klasserommet blir alt puttet opp i undringskassen, og vi tar tingene fram. Èn etter èn...og vi ser, vi lukter og vi undrer oss... Elevene lærer nye ting, og vi blir alle mer bevisste på å bruke sansene, stoppe opp litt...
Jeg håper jeg aldri stopper å undre meg. Det er det som gjør at vi hele tiden er i bevegelse. Tenker jeg.

Høstkatalogen fra Publica

2011-09-18T10:51:00.001+02:00

Høstkatalogen fra Publica dumpet ned i postkassa mi her om dagen. Det er på dette forlaget jeg selv har hatt fem bokutgivelser.

Det kommer ingen bok fra meg denne høsten, for jeg har hatt mer enn annet å holde på med. Men det som er litt morsomt - synes jeg - er at da jeg tittet gjennom katalogen, som rommer hele 34 nye boktitler - så har jeg allerede lest (ja, mer enn lest...) hele 11 av dem... Hvordan det kan gå an, når bøkene ikke har kommet ut enda? Jo, det er jeg som har språkvasket dem...

Så... jeg kan med hånden på hjertet si at i denne katalogen er det et stort spenn av bøker..Noe for enhver smak... God bok!

Siste timen

2011-09-17T11:47:00.003+02:00

Jeg elsker å lese noveller, for de er så uforutsigbare. Du vet aldri hvor det ender. Og de er korte. De er spennende, triste, romantiske eller morsomme.

Det finnes "ukebladnoveller" (som man ikke alltid skal kimse av, for det finnes rasende gode noveller innimellom her også) og såkalt mer litterære noveller, som kommer i bokform.

Det er en stor kunst og kunne skrive gode noveller, og en del forfattere synes denne skriveformen faktisk er noe av det vanskleligste. Der er jeg ikke uenig...

Jeg har selv skrevet en del noveller, og jeg bruker alltid enormt lang tid på å få skrevet de få sidene som skal til. Alt skal klaffe, vet du...

Og når det er sagt... så er det noen som har fått det til å klaffe, så er det Jan-Erik Vik med sin første novellesamling. Ja, sin første bok i det hele tatt. Etter å ha leste disse tekstene, så slår det meg, at dette virker overhode ikke som noen debutant. Dette kan jeg si både som leser, som forfatter og som språkvasker. Jeg har lest mange debutantbøker - men denne boka er i en helt særegen klasse.

Hvorfor? Jo... Boka inneholder ni noveller. Ni totalt forskjellige noveller. Det er en sterk og sikker nerve gjennom alle novellene. Alt er satt sammen som et riktig puslespill, og det som jeg bare digger helt og holdent... er den alltid overraskende slutten. Den er bare helt glimrende!

Forfatteren skriver utrolig godt, tar opp bare forskjellige temaer og miljøer, og han får sagt veldig mye på kort tid.

Den novellen som rørte mitt hjerte veldig, var novellen "Ensomhet"... Jeg fikk umiddelbart en klump i magen... og hjertet. Vanvittig bra. Men "Siste timen" er jo også fantastisk bra. Du sitter og stirrer ut i luften når den er ferdig lest, og tenker; "Nei..." Men... Alle novellene er utrolig gode, og ingen ligner på hverandre.

Tekstene vitner om at forfatteren har god livserfaring, har gjort god research, har mye innsikt - og kan språket sitt. Og prikken over i`en; er altså de geniale avslutningene.

Så...til dere som ønsker å lese noen noveller i løpet av høsten... Novellesamlingen "Siste timen" anbefales på det sterkeste. Den er rett og slett sjelden god! Her er intet overflødig beskrevet. Rett på sak.

Fantastisk flott levert, Jan-Erik! Gleder meg til å lese din neste novellesamling! Det blir spennende å se hvor langt denne forfatteren kan nå...

Boka er gitt ut på det forlaget jeg selv gir ut mine bøker på: www.publicabok.no

Høsten er en kreativ tid

2011-09-16T06:41:00.001+02:00

Høsten er for meg, den mest kreative årstiden. Når dagene begynner å bli kjølige og mørket begynner å senke seg raskere og raskere på kveldene, - ja, det synes jeg er bare deilig. Det er da jeg har fått flest idèer, og det er da jeg får gjort mest. Jeg føler meg så levende om høsten. Jeg elsker den klare luften, og når de fine fargene melder sitt innpass på bladene, så kribler det i meg. Jeg er født på høsten, så jeg er og blir et høstbarn. Selv om det regner, så gjør det meg ingenting - hvis det ikke regner ekstremt mye, da...

Nå har jeg ryddet og ordnet på hele hobbbyrommet, jeg har ryddet og ordnet på kontoret mitt, og jeg har fått "profesjonell hjelp" med symaskinen min... Alt er på stell, for å si det sånn.

Nå er det bare noen timer på jobb, så er det faktisk langhelg. Har fri på mandag! Dagene skal brukes med omhu... Litt nødvendig arbeid må gjøres, men ellers har jeg god lyst til å la kreativiteten slå ut i høstfarger denne helgen...

Og i morgen skal jeg legge ut en liten bokanmeldelse her på bloggen min...

Ny blogg...

2011-09-13T20:16:00.005+02:00

Siden jeg er et kreativt og skapende menneske, kan jeg selvfølgelig ikke la være å skape. Å skrive er en stor del av meg - og skrivingen gjør at jeg får skapt mye.
Men i perioder holder ikke dette... jeg må også til tider forme, male, strikke og gjøre om på ting... Og nå har jeg gitt meg i kast med en ny blogg. Nok en blogg. En blogg hvor jeg vil dele tips og smånips. Og det er nettopp det bloggen heter. Stikk gjerne innom, da vel!
http://tipsogsmaanips.blogspot.com

språkvask til side nå...

2011-09-12T18:25:00.000+02:00

Språkvaskingen har lært meg mye om grammatikk, tegnsetting, ord og vinklinger. Jeg har språkvasket og korrekturlest 12 manus, og nå er det på tide å stoppe. Kanskje ikke for alltid. Men for en god stund, i hvert fall. Jeg har ikke hatt tid til å skrive ned egne tanker og utforme min egen kreativitet de siste månedene, fordi språkvasken har tatt all min tid. Det var ikke meningen. Fra nå av, blir det andre boller!

Høsten er for mange en tung tid. Det er den ikke for meg. Men så er jeg også et høstbarn, så det er vel noe med det... Høsten er for meg, tiden for kreativitet... Jeg elsker å skape i de regntunge høstkveldene, mens stearinlysene blafrer i en lun stue. Jeg synes høsten er en herlig tid.

Det er livet, alle dagene som kommer og går

2011-09-05T07:38:00.001+02:00

Det er mandagsmorgen. Det er den morgenen som er kjipest av alle morgenene i uken. Synes jeg. Det burde jo ikke være sånn, for nå er det jo ny uke. Med nye muligheter. Men akk...søvnen sitter i, og det er alltid så mye som skal gjøres på mandager... Men tenk om alle dagene var like? Tenk, om vi visste hva som lå foran oss, - hva som kom til å skje... Så grusomt kjedelig...
Nei, det er bare å ta for seg...av timene og dagen som ligger der. Og som allerede er i ferd med å gripes og brukes.
Alle inntrykkene etter helgens loppisfunn er gode tanker - og huset er fornøyd med sitt nye innventar.
Nå er det på tide å dra på jobb. Undervise elever, være kreativ, være pedagog. Å samle nye inntrykk. Jeg elsker å samle inntrykk - og bruke dem til å sette sammen nye historier.
Det er høst. Og det er på tide å lage en ny historie. Jeg kjenner at noe presser seg på og vil ut.
Nyt mandagen! Enten det er tåke, sol eller regn... Kjenn at du lever!

Nye loppisfunn

2011-09-04T18:10:00.001+02:00

Selv om værgudene ikke var med oss - eller kanskje det var nettopp det de var... For hadde det vært strålende sol, så hadde det muligens vært ennå flere mennesker på loppemarkedet. Og ennå flere som vi "skulle konkurrere med", for å få tak i det vi ønsket.

Vi stilte oss nemlig opp i møbelkøen i dag igjen. Også denne dagen før åpningstid.

Denne gangen visste vi hva vi var på utkikk etter... (det skulle være påfyll av møbler og ting og tang i dag) Så da var det bare å løpe hver vår vei, og håpe på at vi skulle ramle over noe av interesse.

Og jammen meg, fant vi det vi var ute etter!

Og denne vakre saken, som dere her ser bilde av, måtte jeg bare ha... Og den passet glimrende inn i stua. (vi måtte bare ommøblere litt...)

I tillegg ble det et langt benkeskap (det var det vi var ute etter), gammel kakeboks og nydelige, gamle tallerkner.

Jeg føler at vi har vært på skikkelig skattejakt i helgen, og sannelig fant vi mange flotte skatter! Hadde tingene kunnet formidle sin historie, hadde jeg nok fått høre litt av hvert...

Men jeg må si, at det var vanvittig mye flott blant møblene, på dette loppemarkedet... Så er man tidlig ute, så har man stor sjans for å sikre seg noen som skatter...

Vestfolds største loppemarked

2011-09-03T16:35:00.001+02:00

Dette loppemarkedet er en liten severdighet i seg selv, i og med at det er så stort, så velorganisert og så rommer det hele spekteret av alt hva du kan tenke deg. Det er loppemarkedet på Østre Halsen skole i Larvik, jeg snakker om. Vet du hva du er ute etter, og har vært der før - så gjelder det å stille seg i riktig kø...

Her er alt av kopper formet som et stort hjerte liggende på plenen... Det er boder med elektriske ting, boder med klær, bod med musikk og bøker, gymsalen er fylt med ting og tang, og den store Sinterco-hallen er fylt med møbler. Samt mye mer...

Denne gangen tok jeg med kjæresten på dette loppemarkedet, og vi stilte oss i køen før det åpnet. Vi stilte oss i møbelkøen - og min samboer fikk vel mer eller mindre sjokk, da "snoren ble klippet", og folk sprang som om de hadde sultne ulver i hælene... Det var bare å springe på selv, for ikke å bli sprunget ned...

Og ....jeg fant! Jeg fant!

For å gjøre historien kort - så fant jeg 4 flotte, kremhvite, gamle kjøkkenstoler. Gammelt lekkert porselsensfat med 13 tallerkener til, noen gamle glasskåler og et gammelt, lite skap. Jeg synes jeg var superheldig!

Egentlig kunne jeg bare gått inne på området i timevis, for det er så morsomt å se hvordan vi mennesker oppfører oss når vi tror vi kan komme over et lite kupp. Og det syntes jeg så absolutt at jeg gjorde i dag.

P.s... Kjæresten kunne ikke annet enn si seg enig, om at det var fine ting, jeg hadde fått tak i... .. men det var nesten ikke var plass til meg i bilen hjem... :-)

Et lite søndagsavbrekk

2011-08-28T16:12:00.000+02:00

Ja, hverdagen har innhentet meg - og det meste av tiden har gått med til å sette seg inn i lærerarbeid og nye elever. Men nå begynner det å krible, så både språkvasking, sangskriving og litt annen skriving er så smått i gang igjen... :-)
Og i dag tok vi turen til Lågendalsmarkedet - og der ramlet jeg over et par flotte loppisfunn. Synes jeg selv, da!
Jeg vet jeg har glimret med mitt fravær, men jeg er i ferd med å komme tilbake nå. Kan jo ikke la være - verken å skrive, eller titte innom dere andre bloggere!
Nyt søndagskvelden!

Åtte ukers ferie er over

2011-08-15T16:34:00.000+02:00

Det høres voldsomt ut med åtte ukers ferie. Det er det jo også! Men når det er sagt, så har jeg ikke akkurat ligget på latsiden denne sommeren. Jeg har ikke bare hatt ferie, for å si det sånn. Jeg har jobbet. og jeg har jobbet mye. Og jeg har stortrivdes med det jeg har holdt på med! Det er herlig å jobbe med det man storkoser seg med!
Jeg har hatt åtte uker ferie fra lærerjobben min, men jeg har jobbet med språk i mange av disse ukene.

Jeg har formidlet litt av min Foffa-historie, både på Foldvik gård og på Barnas dag. Jeg har språkvasket og korrekturlest seks voksen-manus. Jeg har skrevet sanger og taler. Jeg har "klekket ut" litt historier til nye noveller...
Men fra i morgen blir det annerledes. Nå er min lange sommerferie slutt, og det er andre arbeidsoppgaver jeg skal ta fatt på. Nye utfordringer og nye gjøremål. Men skrivingen fortsetter. Men selvfølgelig, i et helt annet omfang. Og tempo...

Foffa og gårsdagen

2011-08-14T10:37:00.000+02:00

Det var strålende vær for "Barnas dag" i sentrum i går. Foffa med medhjelper dro ned på torget og hentet barna, for å ta dem med seg i en rekke opp til Amfi - hvor jeg satt i et åpent rom og ventet... Her kan dere se at barna er i ferd med å komme, mens Foffa-musikken blir spilt i sammen med Foffa!

Hele lokalet ble nærmest fullt av forventingsfulle barn, og jeg grep mikrofonen, og begynte å lese om superhelten, Foffa! Foffa selv, satt ved min høyre side og fulgte med på "sin egen historie"... Ungene fulgte godt med, og det var moro å formidle mine egne ord høyt...

Etter en liten stund, fikk jeg et lite vink om at nå var det nok for Foffa,- dvs. det var nok for mennesket inni Foffa...

Etterpå var det mulighet for å kjøpe Foffa-bamser og lydboka.

Dette var absolutt en fin, liten Foffa-opplevelse - også for forfatteren! :-)

Barnas dag og jeg skal lese

2011-08-13T09:37:00.001+02:00

Ja, i dag er det Barnas dag i sentrum, og det kan jo bli moro for dessa som e` små. Fra klokka 10 - 16 varer de forskjelleige begivenhetene.
Selv skal jeg bidra med det jeg har fått forespørsel om,- nemlig om å lese fra lydboka mi, "Oki donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken"...
Åååh, sommerfuglene har begynt å flakse, kjenner jeg. Høytopplesning fra egne bøker - for barn - er alltid superspennende...
Og det som er ekstra moro for ungene i dag - er at Foffa skal være ved min side mens jeg leser...
Nå har det seg sånn...at vedkommende som befinner seg inni Foffa, har det nok ikke helt komfortabelt,- så her gjelder det ikke å dra ut tiden... Mennesket som er inni Foffa-drakten kan nemlig vær der kun i tre kvarter av gangen... Litt kjedelig om superhelten jeg leser om, plutselig besvimer... (trykk på bildet, og teksten blir større)

Språkvask

2011-08-12T10:48:00.001+02:00

Siden juni har jeg tatt på meg nok en jobb, som kanskje noen har fått med seg. Jeg sa ja til å påta meg å språkvaske og korrekturlese antatte manus. Jeg visste overhode ikke hva jeg gikk til... Det eneste forholdet jeg hadde til språkvask, var når jeg selv fikk mine egne manus i retur, etter at de hadde gått igjennom språkvask og korrektur - og jeg så hvor mange språkfeil og endringer det til tider ble gjort...
Hvordan kunne jeg da bli spurt om å bli språkvasker for andres manus? Da måtte man vel nærmest være perfekt i grammatikken sin...
Og det må jeg si... her gjelder det å vite hvor man skal lete når man står fast ved et ord, kommaregler og å/og -problematikken... Jeg har lært masse på disse sommermånedene, og jeg har språkvasket hele 10 manus! Det har vært gode manus, mindre gode manus, gripende manus, spennende manus, kjedelige manus... Det har vært elendig språk, det har vært ganske bra språk, og det har vært glimrende språk...
Med andre ord; Jeg har vært igjennom hele spekteret!
Nå er det noen som tror at jeg bare språkvasker barnebøker, men sannheten er at jeg har ikke språkvasket en eneste barnebok - kun voksenmanus!

Siden jeg selv er forfatter, så har jeg gjennom denne språkvaskejobben, lært meg utrolig mange nye ting om det å skrive - både teknikker, nye ord og vendinger, jeg har lært grammatikken min bedre, tegnsettingen, osv...

...og så har jeg fått lov til å lese mye litteratur som jeg antagelig ellers ikke hadde lest.
Dette er en krevende jobb - men jeg storkoser meg, - nettopp fordi jeg er så glødende opptatt av skriving, lesing og ord...

Og nå skal jeg gi meg i kast med å skrive en egen novelle. En novelle som jeg fikk ide til da jeg satt i min bakhagen her om dagen... På mitt nye, kreative, lille sted... ;-)

Barnas dag i Larvik - på lørdag!

2011-08-11T10:26:00.000+02:00

...og da jeg ble ringt opp og spurt om jeg ville lese fra lydboka mi - siden Foffa er figuren som kommer til å sjarmere de små, denne lørdagen - så kunne jeg selvfølgelig ikke si nei, til det! Jeg skal befinne meg inne i et butikklokale i sentrum, - med forhåpentligvis Foffa ved min side... Han er jo superhelten jeg skriver om! Så det er bare å håpe at noen av dem som liker Foffa, har lyst til å høre litt av historien denne dagen. Lydboka er også å få kjøpt.

Hvis noen av dere lesere, kunne tenker dere lydboka, kan jeg gjerne sende den til dere i posten. (Send meg gjerne en mail. Kr. 149, pluss porto)

Lydboka passer for barn i alderen 3-4 til 10-11 år... Det er jeg som leser inn boka, og det er fine effekter og lydinnslag innimellom - laget av musiker Per Arne Strandbakken. Historien varer en times tid, og avslutter med den fengende Foffa-låten til Per Arne, samt en singback versjon.

Teksten er å finne bak på lydbok-coveret.

Jeg tenker Foffa gleder seg til lørdag!! :-)

En krimforfatters bryllup

2011-08-03T20:10:00.000+02:00

...Rammene rundt bryllupsfesten kunne bare ikke vært bedre! Det var strålende sydenvarme - og venner og familie dukket opp i den store, fantastiske hagen i pyntede sommerklær. Bruden selv,- krimforfatteren- var strålende vakker i den isblå kjolen sin! Det var fantastisk å få være en liten tilskuer til det hele - samtidig som jeg fikk være en deltager... Hagen, pynten, folket, maten, vinen... alt var såre godt... men det aller, aller beste var at prinsessa fikk prinsen sin! ... og jeg er en av de heldige som kjenner til "hele" historien deres... og den er som en roman. Men dog ingen krimroman...

Livet

2011-07-27T12:13:00.000+02:00

Livet er hva du gjør det til, sies det... Men av og til kan man ikke styre det - dvs. man kan ikke styre det som kommer utenifra. Andre menneskers handlinger, virus og forskjellige sykdommer... Men man kan velge å gjøre det beste med det livet man lever - her og nå.
Det som har skjedd i hovedstaden den siste julihelgen, har preget de fleste mennesker på en eller annen måte. Det som har skjedd, har fått de fleste til å reflektere over livet...
I dag har jeg fått høre gode ting, og mindre gode ting om andre menneskers liv og helse. Sånn er livet...

Jeg føler meg litt "stille" om dagen - fordi jeg er preget på en måte - som jeg aldri har vært før. Vi har aldri vært utsatt for terror i vårt lille land. Vi har aldri fått dette grusomme så nært innpå livet. Før nå.

Jeg skulle hatt skrevet et par bryllupssanger, men fokuset er ikke helt der... Men det er viktig å konsentrere seg om det fine. Det gode. Det positive. Og til lørdag skal jeg selv i bryllup. Det blir fint!

Grip dagen! Nyt livet! Og lev mens dere kan...

Loven om tiltrekning

2011-07-25T10:39:00.001+02:00

Som mange av dere har fått med dere, så er jeg veldig opptatt av "Loven om tiltrekning" - og at alt vi virkelig vil oppnå i våre tanker og hjerte - sender vi ut og opp til universet... og det skjer. Tidsaspektet er der - dvs. når ting skjer, det vet vi ikke. Men at det skjer - det er jeg overbevist om.
Jeg har selv levd etter dette, de siste årene - og jeg ser igjen og igjen at mine ønsker (som bunner seg i at jeg tror så sterkt på det, at jeg takker for at det allerede er oppfylt) har blitt oppfylt. Dette har gjeldt helse, mine skriverier, kjærlighet, jobb... Jeg tror så sterkt på det, hele hjertet mitt, sinnet mitt og tankene er så overbevist om at det vil skje - at det allerede har skjedd, før det faktisk har det... Og takknemlighet er meget viktig oppi det hele.

Det som nå slår meg som en "bombe"... er at man helt klart kan oppnå hva man vil, også grusomme ting - ut i fra "Loven om tiltrekning"...
Anders Behring Breivik - har nå vist - ut i fra sitt enormt lange manifest, som han la ut på nett, rett før han slo til med bombingen i Oslo - at han hadde så vanvittig tro på det han ville utføre, at det faktisk skjedde... Han fikk til akkurat det han ville ut i fra mange års idealisme og gjennomtenkt hardt arbeid - noe som var riktig ut i fra hans hode...
I skrivende stund er det kort tid til før varetektsfengslingen tar til. Han vil ha fengslingsmøtet for åpne dører, å være ikledd uniform... (det er uvisst om dette skjer)
Han vil rett og slett nå ut til mennenskene med sitt budskap - og han har hele den vestlige verden rettet mot seg... Han visste han ville bli kalt monster og det som verre var... han visste konsekvensene... og han tror - tror jeg - at han har gjort det rette.
Foreløpig har han drept ca. 90 mennesker. Han ville nok ha drept flere - men ellers, tror jeg at fikk gjennomført det han ville...
Det er takk og lov, ekstremt få mennesker som har hans tankegang - og som virkelig kan utføre slike grusomheteter. Men det holder med at det er kun et enkeltemenneske - når utfallet blir så stort og så sterkt...
Hatgrupper, hevnaksjoner og lynsjestemning er noe av det som popper fram i kjølvannet av denne massakeren. Dette gangner ingenting - annet enn at han får ennå mer oppmerksomhet, som han tydelig ønsker.
La mannen få lite hat "tilsendt" - for dette avler bare mer hat...
Det er viktig at vi fortsetter å tenke "gode tanker" - og heller sende ut mye kjærlighet...Det er et slikt samfunn vi vil ha... Det er det vi skal vise

Den meste tragiske dagen i Norgeshistorien siden krigen...

2011-07-23T17:39:00.002+02:00

Landet er i sjokk og sorg. Norge har nå opplevd det som vi aldri trodde skulle skje vårt lille land,- hvor lille nasjon... Terrorisme...
Bomben gikk av i Regjeringskvartalet - og siden fortsatte mannen - for det kan se ut til at det er kun èn mann som står bak attentatet - til Utøya, hvor ca. 700 ungdommer befant seg på AUFs sommerleir. I skrivende stund er 7 meldt drept i sentrum - og 85 mennesker drept (skutt) på Utøya... Hvordan er dette mulig?

Selv går jeg rundt i en døs... skjønner ikke omfanget av det som har skjedd. Ja, hvordan kan vi mennesker ta noe slikt innover oss? Det er på en måte over vår fatteevne... Vi trodde ikke slikt var mulig...
Jeg skulle ha en eventyrstund på Nordbyen kjøpesenter i dag - fortelle om Mikkel og vennene hans i trollskogen. Det ble helt feil for meg, og jeg dro opp og meldte avbud. Jeg fikk full forståelse. Dette er ikke dagen for å fortelle eventyr - eller for å kjøpe barnebøker. Dette er dagen for ettertanke, vantro og sorg...

Men tankene mine går til denne gjerningsmannen... Den norske 32- åringen som tydeligvis har planlagt dette attentatet lenge...Hva er det som kan befinne seg i et menneskesinn, slik at slike grusomme handlinger kan skje? Hvordan kan et enkelte menneske bli så fylt med hat, at han kan skyte ned - en etter en - stakkars uskyldige, unge mennesker? Et menneske som er helt ukjent for politiet... et stille og rolig menneske.. Hva er det for et grusomt mørke som skjuler seg i hans sinn?
Det er ikke til å begripe... Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det norske folk fikk seg nok et sjokk, når vi fikk beskjeden om at drapsmannen var norsk. Etnisk norsk... Noe vi aldri hadde kunnet forestille oss, - man trodde jo det var helt andre som stod bak disse grusomme hendelsene... men, nei... .

På bare noen få timer, har det blitt opprettet mange "hat-grupper" i drapsmannens navn. På sidene kan man lese trusler og hat og ønsker om død og fordervelse - og det som verre er. ..
Jeg kan skjønne det - men hva hjelper det?
Han har fått den oppmerksomheten, han tydeligvis ønsket... Han tok jo ikke sitt eget liv, slik mange andre massemordere gjør... Hvorfor gjorde han ikke det, tenker jeg? For å oppnå "makt" på et vis? Nå vet alle hvem han er. Alle. Hele verden kjenner navnet hans og hans grusomme gjerninger...
Mine tanker går til alle de pårørende - og det norske folk

Bryllup!

2011-07-19T14:13:00.002+02:00

I dag kom en gullkonvolutt i posten. Gull skal det være. Klart det. Det er jo bryllup det handler om! Min forlovede og jeg er bedt i sommerbryllup til en god venninne. En krimforfatter! Tenk det, da! Det er bare få dager til, og det skal være hagebryllup i den store, praktfulle hagen til det vordende brudeparet...
Det blir sikkert kriminelt spennende...

Tankene mine går raskt tilbake. Til den dagen jeg traff henne for aller første gang. Det er under halvannet år siden, og det var faktisk hjemme hos henne. Vi skulle begge bli avisintervjuet i forbindelse med påskekrim som vi skulle anbefale til leserne.
Jeg glemmer aldri utrykket hun satte opp, da jeg sa at jeg het "Liv Hege". Hvorpå journalisten - som forøvrig også er en forfatter - sa høyt og tydelig:
"Du skjønner, hovedpersonen i krimboka hennes, heter Liv Hege, og hun blir tatt livet av..."
Jeg ble jo forståelig nok, litt stum et par sekunder. I neste øyeblikk sa forfatteren, som etterhvert ble en god venninne: "Men jeg har aldri hørt om noen som heter Liv Hege..."
Sånn kan det gå... - og det hører med til historien at Liv Hege i boka, er født i samme år som meg, og hadde samme hår som meg... Litt kriminelt ekkelt, eller?? Boka heter forøvrig: "I fritt fall".
Bare hun ikke skriver sant, og jeg blir tatt av dage, så....

Kreta

2011-07-18T13:23:00.001+02:00

Den flotte ferien er nå historie, men minnene lever så absolutt videre. Lenge. Det er merkelig å tenke på hvor forskjellig vi mennesker er... hvor forskjellig kulturer vi har... men det er jo også disse forskjellene som gjør det hele så spennende.

Fortsatt har jeg 4 hele ferieuker som jeg har tenkt å nyte til det fulle, men litt skriverier blir det. Planen er denne uken - når været er regntungt og grått - at jeg skal skrive en sang og en tale,- samt språkvaske det siste manuset jeg holder på med. I tillegg skal jeg forberede eventyrstunden/barnetimen som jeg skal ha på Nordbyen kjøpesenter i Larvik - nå førstkommende lørdag.

Men "alle" Kreta-minner skal jeg også forevige i et album... Bilder, kvitteringer, billetter, postkort...Alt skal inn i et Kreta-album... - og så er det ikke umulig at det blir en novelle ut av de greske inntrykkene etterhvert... :-)

En blå dør inn til en annen verden

2011-07-16T11:03:00.003+02:00

Kreta... To fantastiske flotte uker er tilbakelagt på gresk jord. Jeg hadde tre ønsker for turen.

1. Masse sol

2. Avslapning og avkobling fra alle hverdagslige gjøremål

3. Samle inntrykk og idèer til nye historier.

Alt ble innfridd - og mer til! Det var stekende Kreta-sol fra morgen til kveld. Vi havnet på en fantastisk plass - Eanthia village i Gerani. Maten og servicen var fantastisk, og kan anbefales på det sterkeste (hvis man ikke er ute etter diskolivet og full rulle - da må dere dra litt andre steder)

Vannet var nydelig, selv om bølgene til tider var litt store.

Det krydde av norske, svenske og danske personligheter, og latteren satt løst, - og skriveinpisrasjonen min var pålogget. Uten å gjøre så mye annet enn å notere litt hist og her....(jeg kan jo ikke la helt være å notere litt,- men pc`n var igjen hjemme!)

Vi ble kjent med et utrolig hyggelig norsk par, som vi kommer til å holde kontakten med. Av dem lærte vi ennå mer om Kreta, kulturen og fikk dele en bytur til Chania med dem.

Det var en fantastisk herlig ferie, som jeg kan anbefale til alle som ønsker gresk sol, mat og litt rolige omgivelser. Veien er kort til nabobyene. Vi leide både sykler, scooter - og tok taxi.

Håper dere koser dere der dere tilbringer sommerdagene deres! :-)

Sommer...

2011-06-24T11:37:00.002+02:00

Og det er juninatta
høgt over skog og fjell.
Og det er grøne lunder
der mørket itte fell.
Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell...

Einar Skjæraasen

Late dager

2011-06-22T13:30:00.000+02:00

Deilig, deilig med late dager etter iherdige måneder med jobbing. Akkurat nå er Mikkel og alle vennene hans, og Foffa og alle vennene hans - stuet bort i sine skoger og sine parker...
Akkurat nå er det bare befriende deilig å tenke på alt mulig annet. Ikke at de er glemt,- ikke på noen måte... Men det er godt å kunne gjøre noe helt annet...
Endelig kan jeg lese de bøkene jeg har hatt lyst til å lese lenge og skrive ned nye tanker og idèer...
Og bare rett og slett leve etter innfallsmetoden.
Når det er sagt,- så har jeg ikke helt ferie ennå. Jeg holder på å korrekturlese og språkvaske mitt fjerde manusoppdrag - og etter det.. går ferden videre til sørligere strøk...
For å nyte og leve fullstendig uten å være avhengig av avtaler og klokke...

Pressemelding fra Publica - forlaget "mitt"

2011-06-21T10:51:00.002+02:00

http://publicabok.no.exh2.com/Presse/Pressedetaljer/tabid/190/ArticleId/149/Pressemelding-Mikkel-og-Aurora-hjelper-naturen.aspx

Sakset fra Litteratur I Vestfold

2011-06-20T10:34:00.001+02:00

http://litteraturivestfold.origo.no/

Foffa og "foffatteren" på lydboklansering!

2011-06-19T10:45:00.000+02:00

Gårsdagen var en veldig fin opplevelse. En stor plakat om lydboklanseringen møtte meg ved inngangen,- og parken var full av barnefamilier - og solen var også på plass!

Jeg ble plassert i en stol oppe ved Tøffen stasjon - og massevis av bord og benker var stablet rundt meg - hvor små og store ble plassert. Jeg skjønte raskt, at det jeg så absolutt skulle hatt, var en mikrofon,- for det var ikke mulig å nå ut til alle med hjelp av bare min stemme... Men jeg gjorde som beste jeg kunne, og leste i vei...

Før jeg startet opplesningen fra "Oki, donki! Har du sett på maken, Foffa, han tar saken",- så fikk alle ungene utlevert hver sin egen Foffa-brus! Det var stas!

...og så kom selveste Foffa luskende ut av stasjonen, for han ville jo være med på det som skjedde...og så var høytlesningen i gang...

Jeg leste nesten to spor, før Foffamusikken overtok, og de som ønsket det gikk til låven, og tok med seg lydboka hjem.

Det var en utrolig flott opplevelse, og snart er lydboka å få i bokhandelen i byen også!

Og nå...nå er det FERIE! :-)

Mikkels fjerde boklansering

2011-06-18T09:12:00.000+02:00

I går ettermiddag hadde jeg min fjerde boklansering (den femte, hvis jeg tar med musicalboka). Det var en noe sliten forfatter som satt ved siden av alle sine bøker,- men dog, en lykkelig en!

Gode venninner, familie og fremmede stilte opp med hyggelige tilbakemeldinger om hvordan min siste bok så ut. Denne gangen er den i hardcover, og Maud Jane står for de nydelige illustrasjonene!

En kjær forfatterkollega stilte opp med smil og nydelig blomsterbukett.

Det var ikke veldig mye aktivitet på kjøpesenteret denne kvelden, - men jeg var fornøyd, lell! Og bøkene, de kan kjøpes i bokhandleren...når man måtte ønske!

Nå går straks ferden videre ut til Foldvik familiepark - og lydboklansering der... Ute skinner solen og jeg håper inderlig at det dukker opp mange barnefamilier... Nå er det bare til å rense stemmen, finne fram manus (her blir det en bunke med ark, for boka finnes jo kun på lydbok) - og håpe på at det blir en fantastisk flott dag!

Innleder ferien med boklanseringer

2011-06-17T07:13:00.000+02:00

I dag siler regnet ned, og jeg skal om noen minutter begi meg i vei til min aller siste arbeidsdag på skolen,- for et par måneder... Ååååh... hvor deilig det skal bli!
Jeg merker jo godt at jeg har kjørt meg selv alt for hardt den siste tiden,- men nå skal straks skuldrene senkes, og jeg skal tillate meg selv mange, mange late dager...

Jeg innleder ferien med to boklanserinnger. Boka "Mikkel og Aurora hjelper naturen" har jeg boklansering på i ettermiddag - på ARK på Nordbyen kjøpesenter i Larvik. Jeg må jo få lov til å si at "været er med meg"...
Når det regner går jo ikke folket på stranda, eller sitter i hagen og griller... Nei, da er det jo en ypperlig mulighet til å... f.eks. dra på en boklansering på et kjøpesenter! :-)

Men i morgen håper jeg også at værgudene er med meg... Dvs. da ønsker jeg sol, for da skal jeg innfinne meg ved Tøffen toget på Foldvik stasjon - for å presentere min ferske lydbok;
"Har du sett på maken, Foffa, han tar saken!"