tag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post412201943740132551..comments2023-10-22T14:59:44.123+02:00Comments on Liv Heges skriveblogg: Berøring kan utløse et skred...Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-10272886081103227402013-06-24T10:52:39.847+02:002013-06-24T10:52:39.847+02:00Ja, det er viktig å berøre - mens man lever... Men...Ja, det er viktig å berøre - mens man lever... Men det er også viktig å gjøre seg mottagelig, tenker jeg...<br /><br />Fin dag til deg også! KlemAnonymoushttps://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-55339390993709322142013-06-24T10:16:02.557+02:002013-06-24T10:16:02.557+02:00Fine ord, som rørte mig. Det mindede mig om, at vi...Fine ord, som rørte mig. Det mindede mig om, at vi skal huske at kysse og klemme hinanden, mens vi er i live og virkelig kan mærke, at vi har hinanden! :)<br /><br />Ønsker dig en fin dag. KLEM.Lene Meganhttps://www.blogger.com/profile/05285376706822520531noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-38177283273225160342013-06-23T11:51:48.921+02:002013-06-23T11:51:48.921+02:00Tusen takk for dine ord. Det er varmende å høre nå...Tusen takk for dine ord. Det er varmende å høre når jeg treffer med mine små tekster. Noen ganger er det usedvanlig vanskelig å beskrive en spesiell situasjon eller hendelse med ord - for følelsene råder, og ting oppleves så sterkt.<br />Takk for at du delte din historie fra Furuheim... Tankevekkende...Anonymoushttps://www.blogger.com/profile/06019427422776373955noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18249689335331652.post-39479123809836770022013-06-23T11:41:32.361+02:002013-06-23T11:41:32.361+02:00Godt observert og nært skrevet! Jeg husker en gang...Godt observert og nært skrevet! Jeg husker en gang en mann, jeg jobbet på Furuheim, si til meg: "Jeg skulle så gjerne vært mer nær. Nær mine barn, mine venner. Men jeg var så redd for å bli avvist, at jeg holdt meg borte. Dette har vært min sten, min byrde gjennom livet. Og jeg vet - selv om jeg fikk leve livet mitt om igjen, kunne jeg ikke gjort noe annerledes". Og så gråt vi litt sammen da, han litt mer åpenlyst enn meg. Kanskje fordi jeg kunne kjenne meg igjen ... Anonymousnoreply@blogger.com