mandag 31. desember 2012

Oppsummering - og GODT NYTT ÅR!

   Så har dagen kommet. Dagen for oppsummering, refleksjon og ettertanke... Ennå et år er tilbakelagt. Det har vært glede, tårer, latter, refleksjoner, ettertenksomhet og opplevelser - ja, alt som hører med i et følelsregister og tankespill...
   Kort oppsummert så har jeg fått oppfylt flere drømmer og ambisjoner som jeg hadde for 2012... Jeg har fått være frisk og jeg har det så godt på alle måter. Influensaen har tatt meg noen ganger dette året - men mens viruset herjer i kroppen, får jeg alltid et liten pause fra hverdagen, samt at kreativiteten lurer bak i hjernebrasken...
  
   Jeg skrev enormt med sanger og taler på vårparten, som pleier å gjøre. Og det synes jeg er utrolig morsomt og givende. Folk lar meg komme nær, de byr på seg selv og jeg skriver så personlig jeg bare kan...
   
Kjæresten og jeg dro også i år til vakre Kreta, og da fikk jeg oppleve min "lille drøm". Etter å ha lest boka "Øya" av Victoria Hislop, fikk jeg en vanvittig dragning til å reise til Spinalonga - altså denne øya... Det var som jeg følte at jeg en gang hadde vært der selv... I hvert fall - vi dro dit i juli. Jeg så, opplevde, og tok inn... Resultatet ble at jeg tok inn mange energier - og etterpå ble jeg beroliget.... Jeg skrev en tre siders artikkel for Magic Magsin - angående mitt møte med Spinalonga. Det var min første artikkel på trykk! Moro!
 
Jeg fikk antatt og utgitt min 6. bok - eller min første voksenbok dette året. "Kjærlighet, løgner og ølglass" - en novellesamling om diverse relasjoner, menneskesinnet og hva som kan røre seg i et menneskes tanker - og handlinger.
Veien fram til utgivelse var en prøvelse, synes jeg. Jeg følte jeg ble dratt i flere retninger - før jeg følte på et tidspunkt at hvis novellene blir dratt noe mer i nå, så er de ikke lenger mine... Etter konstruktive samtaler med forleggeren - landet prosjektet greit, og jeg kunne stå for novellene. Om jeg noen gang utgir en novellesamling igjen, er tvilsomt... men at jeg fortsetter å skrive noveller - er helt klart!
  Jeg har fått mye positiv omtale i lokalavisa dette året - noe jeg setter stor pris på. Jeg har rettet opp ryggen, sett folk inn i øynene og gjort det som jeg synes er mest skremmende... Det som er kontrasten til det å sitte for seg selv å skrive; Jeg har hatt boklansering for fullsatt lokale... Jeg har blitt bokbadet på Sandefjord bibliotek,... Jeg har blitt intervjuet foran et filmkamera... Jeg har hatt en "lang" enetale på Larvik bibliotek... Jeg har fortalt om mitt forfatterskap for 150 barneskoleelever...
Og jeg har vært så stolt etterpå. Fordi jeg gjorde det. Fordi jeg klarte det. Fordi jeg gjennomførte!

   Og etter alt "slit", all oppmerksomhet og alt fokus - så kom stillheten, tomheten... Det er bare slik jeg er - da har jeg lyst til å gjemme meg, gå i hi,... jeg føler meg liksom litt "oppbrukt". Men da er det bare å være litt stille i meg selv, la tingene ta sin tid...

   Og nå er jeg i gang igjen... Jeg skriver noveller for ukeblader, jeg er i gang med mitt nye bokprosjekt som skal være klart rundt oktober 2013, og jeg skal skrive nye sanger og taler.

   I tillegg har jeg en 100% jobb som er en veldig annerledes verden enn det de fleste andre opplever til daglig. Jeg får lov til å jobbe med barn og ungdom som alle sliter på sitt vis - men som alle har så utrolig mye å gi - og som jeg har så mye å lære av... Gåtefullt...

  Jeg har kun fått lest 12 bøker i året som har gått - men jeg har i tillegg lest to manus som jeg fikk lese før de ble utgitt. Det ene manuset språkvasket jeg (privat) - og jeg fikk beskjed her om dagen, at nå er manuset antatt. Det andre manuset som jeg fikk lese før utgivelse, er novellesamlingen til Jan - Erik Vik; "Femte etasje". Jeg har fulgt ham siden hans første novellesamling, dette er hanst tredje. Jeg er veldig fascinert av måten han skriver på. Rett på sak, nakent og troverdig... Den kom ut nå på slutten av desember. Kan anbefales!

   Til slutt vil jeg takke alle dere bloggere som har gitt meg så mye gjennom året som har gått.  Noen føler jeg at jeg kjenner litt nå, og det er jeg takknemlig for... Jeg skulle så gjerne vært innom dere alle hver dag, men dessverre så rekker ikke tiden til. Men jeg dukker opp - og jeg følger med. Tusen takk for alt dere gir - og alt dere deler med dere. Dere gjør livet ennå litt mer spennende for veldig mange... inkludert meg selv!

   Jeg håper dere alle får et innholdsrikt og godt nytt år. Må det positive dominere, må det bli flest gode dager. Lykke til på veien videre - alle bloggere og lesere!

Varm klem fra Liv Hege
 


søndag 30. desember 2012

Livets gåter

   Livet er et mysterium. En gåte. Enormt mange småting i livet er et mysterium. Det er så mye som skjer - hele tiden - uten at vi helt skjønner hvorfor eller hvordan tingene henger sammen. Noen ganger må man bare godta at tingene er som de er, andre ganger vil man gå langt for å finne et svar. Noen mennesker har evner til å forstå mye - om mye. Andre forstår sånn passe. Mens andre igjen forstår lite, men kan også være tilfreds og lykkelige for det.

   Jeg husker en gang for lenge siden... En av studentene på skolen jeg gikk på, var mye eldre enn meg. Han var meget opptatt av Bibelen og leste den med argusøyne dag ut og dag inn. Han forsto ikke alt som sto skrevet (nei, hvem gjør det...) og han grublet og grublet og grublet... helt til hele hodet og sinnet hans en dag gikk i oppløsning. Ikke lenge etter ble han funnet død i en elv, med Bibelen knytt rundt magen....
   Det hele ble en gåte...

   Mange år senere, fikk jeg en elev som jeg ble lærer for. En elev som hadde evner helt utenom det vanlige, men som hadde store problemer med å kommunsiere. Autister kaller vi dem i dag. Jeg kommer aldri til å glemme ham for han var som en liten "Rainman". Han var seks år, hadde fotografisk minne og kunne skrive ned lange, rare ord og setninger etter å ha sett dem i brøkdelen av et sekund. Men han skjønte ikke hva som sto...
   Men han skjønte noe som jeg ikke er så sikker på om var godt for ham å skjønne. Han skjønte at han ikke forsto alt som andre forsto... Da kunne han bli rasende og han kastet vilt rundt seg.
  En dag jeg kom inn i klasserommet, var han frustrert og sint for noe jeg ikke visste hva var. Han kunne jo ikke fortelle meg det. Og han klarte ikke å svare hvis jeg spurte. Da så jeg at det sto skrevet noe på tavla. Det var ikke jeg som hadde skrevet det. Det var ham. En liten gutt på seks år med sterk autisme. Muligens en autistisk savant?.. (Fra Wikipedia: Savantsyndromet beskrives som det å både ha en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter.)
   Det sto: Gåte. Hvorfor hadde han skrevet det? Hva tenkte han  på? Visste han hva ordet "gåte" betydde? Tenkte han på seg selv - og alt rundt? Jeg tok fram min mobil - (den gangen var det dårlige kameraer på mobilene) - og dere kan selv se hvordan han skrev ordet... 

    Hvilket lite barn skriver g`n og å`n på den måten som han har gjort? (han ble rasende når jeg lærte ham å skrive g, a og å - for den trykte g`n, a`n og å`n ser jo nettopp slik ut som han har skrevet, og ikke slik jeg skrev den.... Og slik som den var i bøkene, skulle den være, for ham Helt bokstavelig. Aldri avvik på noe område)
   Og hvilket barn kommer på å skrive ordet "gåte" på tavla? Hva tenkte han på?

   Jeg har ofte lurt på  hvordan det har gått med denne lille gutten. Plutselig en dag flyttet han og familien. Til et annet land. Det er også en gåte for meg...

   Det finnes mye gåtefullt, mye jeg undrer meg over - og det synes jeg er mektig fascinerende... Det er det som kalles å leve. Tenker jeg. Mye får jeg kanskje aldri svar på - og må bare godta at sånn er det... Det er gåtefullt...

lørdag 29. desember 2012

Når er man gammel?

   Fra jeg var ganske liten tenkte jeg mye på hvordan ting hang sammen. Hvorfor ting var som de var... Kanskje alle tenkte sånn, det visste jeg ikke noe om. Det vet jeg ikke den dag i dag...

   Jeg husker jeg tittet mye på de gamle damene som gikk på gaten, som satt på kafeene og benkene og på bybussen. De var så like, med sine blomstrende kjoler, vaggende gange, hengepupper og grå krøller. Jeg husker jeg spurte mamma om alle fikk grått hår og krøller da de ble gamle. Jeg husker hun lo. Det var visst morsomt sagt, uten at jeg helt skjønte det.
   Så tenkte jeg videre... på hvilket tidspunkt er man gammel? Står man opp en dag og plutselig har blitt gammel? Ser man seg selv i speilet og tenker at nå må jeg kle på meg en kjerringkjole, og de grå krøllene vil komme snikende i løpet av dagen... Var det sånn det var?
   Jeg lurte fælt på dette. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville ikke ha grått hår og de kjedelige krøllene og den vaggende gangen. Alle ble så like, så kjedelige. Og alle virket som de hadde vondt et sted. Kanskje de fikk vondt av å måtte være så lik alle de andre gamle damene?
   Jeg tenkte at jeg ville ikke bli en sånn gammel dame. Jeg ville ikke bli lik noen. Jeg ville være meg selv - selv om jeg så anderledes ut enn alle andre.

   Nå nærmer jeg meg femti... og jeg har ennå ikke "skaffet meg grå krøller". Jeg har fått høre at kvinner i min alder kan ikke ha langt hår. Men jeg har også fått høre det motsatte. At det er flott at kvinner ikke klipper seg kort bare fordi de har passert 40... Særlig menn, sier det.
Hvem bestemmer hvordan andre skal se ut? Hvem setter "normen"?

   Velger du ha langt eller kort hår, kle deg i blomstrede "kjerringkjoler" eller trange tighths, så er det helt opp til deg, tenker jeg. Selv synes jeg det er så flott med eldre damer med "hvitt", langt hår, eller grått eller brunt... eller rødt... Folk som i det hele tatt tør å være seg selv - synes jeg er så fascinerende. Gjør hva du vil; bare ikke bestem deg en dag, for at nå er du gammel, så nå må jeg kle meg på "gammelt vis"! (hvis du ikke har lyst til det, da!)

fredag 28. desember 2012

Romjulstanker

(bildet er lånt fra Facebook)
   Det er romjul og endelig litt tid til ro og ettertanke... Juledagene ble nesten en liten farse, her i huset. Alt gikk liksom litt galt, selv om det endte bra til slutt.

   Jeg knuste glass, blandet feil i oppskrifter, miksmasteren gikk i stykker, mannen i huset mistet halve tanna på en konfektbit jeg hadde laget, sausen kokte over, den nye snøfreseren fikk ikke mannen til å virke (det var bare en detalj han hadde glemt, og vips, så virket den - men dog...tiden gikk...)
Men, men... det ble julemiddag hver dag. Maten smakte og folk var fornøyd...
 
   Men nå er det godt å kunne slappe av litt; skrive, lese og gjøre alt og ingenting før et nytt, blankt år starter opp.
   Jeg har en del å gjøre i det vi går inn i det nye året. Jeg skal språkvaske et manus for en ukjent person (jeg får henvendelser fra fremmede innimellom, og det hender jeg sier ja. Det gjorde jeg denne gangen) Jeg skal skrive en novelle før et ukeblad (den må bli ferdig i løpet av januar), jeg begynner så smått å skrive sanger for folk, og jeg skal jobbe iherdig med mitt nye bokprosjekt. (I tillegg jobber jeg fortsatt 100% i skolen...)
  
Så... det er nok å gjøre - og det er flott, for jeg pleier å "deppe litt" i januar og februar.
Men det har jeg ikke tenkt å gjøre denne vinteren!

tirsdag 25. desember 2012

Nytt bokprosjekt

   Han ser litt lei seg, men det har han ingen grunn til lenger. Ok, så glemte jeg å ta ham opp i stua på selveste julaften... Jeg beklager det. Veldig. Det har nemlig aldri skjedd før. Han har alltid vært på kjøkkenet eller stuen så lenge han har levd...
Men denne julaften fikk han i hvert fall være sammen med mange andre nisser og hjerter, julekvister og svibler nede i skrivestua mi.
   Det var verre for ham i fjor... da var han helt alene gjennom hele julen... mens julepynten lå i eskene og menneskene i huset dro til sydligere breddegrader... *Det er derfor han til tider ser litt trist ut...
   Men jeg har nå lovet ham at han skal få hovedrollen gjennom 2013! Tenk, det! Han skal ikke bli lagt bort etter denne julen. Han skal være synlig og være i fokus hele tiden!
   Han så undrende på meg da jeg sa dette til ham, og han spurte forsiktig: Hvorfor det? Hva skjer?
  Jo, du skal på et vis få hovedrollen i mitt neste bokprosjekt, sa jeg.
Gjett om han ble glad - den godeste, herlige nisseklumpen min!

   Ønsker dere alle en fortsatt fredelig julehøytid - med eller uten nisser!
God jul!

torsdag 20. desember 2012

Spennende besøk!


   For et spennende møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.
   Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen, veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten...
   Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
    Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
   Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...

    Det som nå kommer til å skje veldig snart, er at jeg får lov til å bli med henne til et sted. Til et meget gammelt hus om ikke mange dagene. Der skal jeg få lov til å se meg rundt og kjenne på energiene. Det sies at det spøker der, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram til å få lov til å gå rundt i den store bygningen – i mørket - bare hun og jeg...

   Det var en veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert barn...
 
    Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...

   Så hvert hus har sin historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som viser seg...

 

onsdag 19. desember 2012

Min julebok og et bloggerbesøk...

   Min andre bok, "Mikkel og låveskrinet" omhandler små menneskebarn, usynlige og synlige troll - samt en aldri så liten nisse. Måneden er desember - og det er en utrolig trist hendelse som har utspilt seg inne i skogen... Hvis ikke Mikkel klarer å ordne opp, med hjelp fra nissene, så kan det skje noe helt forferdelig... Men Mikkel gir seg ikke, så her skjer det litt av hvert!

   Boka passer for barn fra 4-5 år til 10-11 år,- alt etter som de klarer å følge med på historien. Det er noen bilder i boka, men ikke mange, og boka er på 123 sider. Men når det er sagt,- så passer mine barnebøker til alle dem som tror på at det finnes mye mellom himmel og jord... uansett alder!
   Dette er forøvrig en bok som passer nå i julemåneden... Den fås i div.  nettbokhandlere eller hos Publicabok,- hvis noen skulle være interessert...

     Og dere... om en liten time får jeg besøk av en av dere bloggere! Det blir spennende! Hvis hun gir tillatelse til det, skal jeg skrive opp hvilken blogger jeg sikter til - i morgen.
   Det er en meget spesiell grunn til at hun kommer og besøker meg i kveld. Ved en tilfeldighet - eller var det tilfeldig??... oppdaget jeg at mitt hus er hennes barndomshjem... Så da hun fikk høre det, ville hun fryktelig gjerne komme tilbake til huset å mimre litt - så det tror jeg kan bli noen hyggelige timer! Spennende...

   Ha en flott onsdagskveld, dere! Med eller uten juleforberedelser! Her blir det gløgg og sikkert en veldig spesiell kveld....

mandag 17. desember 2012

Førjulstidens tilbakeblikk

   Da jeg var liten klarte jeg ikke å glede meg ordentlig til jul - før ETTER at vi hadde hatt skoleforestillingen på skolen. Jeg hatet å stå foran alle foreldrene å ha roller i et skuespill - og det var som regel juleevangeliet som ble framført.
   Jeg gruet meg dag og natt, og jeg klarte ikke å glede meg til jul før dette hersens skuespillet var over...
   Og jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg var syk da alle rollene ble tildelt. Det endte med at Maria, som var hovedrollen, og hun som skulle si mest,- ble meg som ikke var til stede den dagen. Fordi ingen av de andre jentene ville ha den rollen, syntes "frøken" at det var på sin plass at Liv Hege fikk den. Jeg var jo jenta som aldri sa nei... Nei, det gjorde jeg ikke... men jeg sa aldri "ja" heller. Jeg sa i grunnen aldri noen ting, - hvis jeg ikke måtte...
   Jeg var så sjenert og beskjeden - og jeg hatet å si noe foran folk. Det måtte da "frøken" ha fått med seg... og enda så fikk jeg hovedrollen. Jeg syntes det var så slemt gjort, husker jeg...
   Men pliktoppfyllende som jeg var - så pugget jeg alle ord og setninger og framførte alle replikker...
   Og da alt var over - ja, da.... da kunne jeg endelig glede meg til jul!

  Grunnen til at jeg kom på dette i dag, var for at det var som regel rundt 17., 18. desember at klassen framførte skuespillet... Og det betydde at jeg hadde en hel uke på meg som jeg kunne ta inn førjulsstemningen og glede meg til jul med alle mine sanser...

   Heldigvis har årene gjort noe med meg. Nå kan jeg si både ja og nei. Jeg tør å stå fram foran forsamlinger uten at det tar helt fra meg gleden over andre ting. Men alt har vært en prosess når jeg ser tilbake. En læringsprosess...
   Og noen ganger er det faktisk godt at man blir "tvunget til noe" - men det skjønner man ikke før i ettertid.

søndag 16. desember 2012

Inspirasjon og mine fuglevenner

 
  Endelig er det litt tid til å sette seg ned, skrive litt og titte innom dere bloggere som jeg har forsømt i lang tid nå... Beklager men tiden har rett og slett blitt prioritert til andre ting enn blogging over lengre tid nå.
   Men i dag er dagen for å lene seg litt tilbake og ta inn nye innpulser fra dere...

  I går var det den store snødagen - snøen lavet ned og la ned over halvmeteren i gården her. Jeg skulle sittet og signert bøker på ARK, Just i Larvik - men migrenen kom på besøk hos meg og satte en stopper for at jeg skulle ut av huset... Jeg måtte derfor melde pass og holde meg helt i ro i stedet. Siden det lavet store snøfiller ned, og føret ikke var det aller beste - så vet jeg ikke om det var mange sjelene innom byen heller...
  
   Jeg har et godt forhold til småfuglene rundt meg. De er mine venner, og jeg tror på at vi har et "slags forhold". Jeg setter ut mat til dem - hele året - og jeg blir ganske så lei meg hvis jeg har glemt dem noen dager...
   Denne julen har jeg laget litt "eksklusiv" mat til dem... Ved siden av vanlige meiseboller, får de fuglemat som er formet som engler, hjerter og stjerner. Og jeg observerte både svarttrosten og kjøttmeisen i matfatene i går. Håper de setter pris på den ekstra lille menyen...
  Det er så kos å observere fuglene utenfor kontorvinduet mitt - det gir en hel spesiell glede.
Og jeg har en sterk følelse av at de vet at jeg er deres venn...

torsdag 13. desember 2012

Min bibliografi

   Dagene flyr noe helt utrolig av sted... Og jeg er nå skrudd sammen sånn, at desto mer jeg har å gjøre, jo mer kreativ blir jeg... Nå har jeg så mange tanker og ideer som vil ut, at tiden rekker ikke helt til om dagen. Men... da gjelder det å sortere og gripe fatt i det viktigste.
   På boksigneringen på Norli i Larvik sist lørdag, opplevde jeg veldig hyggelige timer. Folk stoppet og pratet - og jeg fikk solgt flere bøker enn jeg hadde håpet på.
   Fredagsmøtet jeg hadde med forleggeren min var en morsom opplevelse. Jeg viste fram mine ideer - altså konkrete ting denne gangen - og hun likte dem! Så nå blir det å gå i tenkeboksen å finne fram en god historie ispedd mye annet snadder - som blir fotografert... Så hva er det nå jeg driver med, tenker du kanskje...
 Jeg har skrevet barnebøker, lydbok, musikalbok, novellesamling - så det var jo på tide å å prøve ut noe nytt! Jeg har riktignok en stor drøm om å gi ut en roman - men den jeg har skrevet - er ikke god nok ennå, så det prosjektet blir liggende en stund til...
  Men nå  holder jeg altså på å begi meg i kast med en mer praktisk bok - en morsom bok... og jeg storkoser meg under denne prosessen. Dere skal få høre mer - tro meg!

   I dag - på selveste Luciadagen - skal krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg innfinne hos utenfor ARK på Nordbyen i Larvik. I dag er det kveldsåpent til kl. 22 - så kom gjerne innom om noen skulle være i nærheten! Vi sitter der fra kl. 1800.
  Vi slår gjerne av en prat, og vi signerer gladelig novellesamlinger og krimbøker!
Ha en flott Luciadag! Selv starter jeg dagen med å reise til en gård med elever og lærere for å hogge ned juletreet vi skal ha i klassen... :-) Tror jeg skal sikre meg en vakker krans fra utsalget på gården også...

torsdag 6. desember 2012

Boksignering og nye boktanker

   Ja, dagene flyr, men jeg har overhode ikke ligget på latsiden. Jeg skaper stort om dagen - og hva jeg holder på med, skal jeg mer enn gjerne formidle etterhvert. Men jeg må liksom være HELT sikker på at det blir noe av - før jeg røper noe...
   Jeg skal ha møte med forleggeren min i morgen - for å legge fram tankene og idèene mine - så får vi se... ikke om ballen ruller videre - men om hvor fort ballen ruller videre. For dette bokprosjektet er en drøm jeg har hatt siden 90- tallet... Så det blir ustyrtelig morsomt. Tror jeg... 
   Men for at det skal bli et godt resultat - ja, et resultat i det hele tatt - så må jeg nemlig ha med meg fotograf hele veien... Så nå kan dere jo lure på hva jeg driver og holder på med i hodet mitt om dagen... :-) Noen har kanskje allerede gjettet det?..

  Men på førskommende lørdag skal jeg sitte å signere hos Norli bokhandel i Larvik, og det gleder jeg meg til. Jeg håper virkelig at noen tar turen innom for en prat eller et bokkjøp. Det er alltid stas. Sånn er det bare. Det kan jo hende at noen ønsker å gi en novellesamling i julegave. Det er absolutt lov... Særlig til dem som ikke orker å lese en hel roman... da er en novellesamling et glimrende alternativ!

   Nyt desemberdagene, dere! Jeg er kreativ som aldri før. Digg!!