lørdag 31. mars 2012

Snøbarnet


Sjelden har jeg lest en vakrere bok... Det føltes som om jeg drakk varm kakao med krem på, uten noen gang å bli forsynt... Det hendte jeg fikk vondt i magen, men lysten på mer, var der hele tiden...

Nå... etter å ha lukket boken, lest den siste siden, sitter jeg igjen med en sorg - allikevel ikke bare det - jeg føler at jeg har fått mer visdom, mer innsikt...
Du blir tatt med på en reise i Alaska i 1920- årene, du får oppleve vill natur og mye annet som vil ta pusten fra deg - gjennom vinter som sommer... Tårene vil renne, hjertet vil banke og gleden vil strømme... For en bok!!

Denne boka tror jeg er noe av det beste jeg har lest. Ord lar seg ikke så lett beskrive nå. Akkurat nå er jeg bare fylt av... alt...

"Snøbarnet" av Eowyn Ivy:
"Jack og Mabel har én stor sorg i livet - deres eneste barn var dødfødt.
I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller - slik de jordnære naboene mener - bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte ..."

fredag 30. mars 2012

Lytt til hjertet

Jeg var et lesende barn. Et tenkende barn. Faren min sa ofte til meg at jeg måtte slutte og gruble så... Var det det jeg gjorde? Grublet jeg? Jeg tror ikke det. Jeg undret meg. Undret meg over livet. Over små og store ting...

Fra jeg var liten, lurte jeg på hva det skulle bli ut av meg. Jeg som helst bare ville sitte innimellom mine bokstabler å bare lese og lese. Forsvinne inn i alle slags mulige verdener, og suge alt til meg med alle mine sanser. Jeg var nok et stille og tenkende barn...

Men man vokser til, og valg må taes. På en eller annen måte, ble bøker mer og mer stuet bort, og andre ting snek seg inn og tok plass. Jeg merket at jeg likte barn, hadde omsorsgevne, ville lære dem det som skulle til for å gi dem et godt grunnlag til å begynne på skolen.
Jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Allerede mens jeg jobbet det første året som nyutdannet, husker jeg så godt at tanken og følelsen slo ned i meg som en bombe en ettermiddag i min egen stue...
Det var noe jeg skulle drive med, noe jeg skulle jobbe med - noe som var en drivkraft i meg, noe som skulle gi energi og glede. Og det handlet ikke om den jobben jeg befant meg i... Men jeg visste ikke hva dette handlet om...

Jeg trivdes i førskolelæreryrket - så absolutt. Jeg jobbet i barnehage i mange år. Men etterhvert begynte noe å ta tilbake plassen sin. Det som var blitt skjøvet ut for mange år siden, trengte seg nå inn igjen - bare med ennå mer tynge og styrke. Ikke bare lesingen og bøkene ble sluppet inn i livet mitt igjen - men også skrivingen. Famlende historier ble skrevet ned på pc - og det gav enorm glede å kunne forstå at nå hadde jeg "all makt". Jeg kunne skrive om akkurat det som lå mitt hjerte nær... Etter mange år kom tanken til meg igjen - tanken og følelsen som slo ned i meg som en bombe den dagen på slutten av 80-tallet....
Det var skrivingen som var drivkraften min! Det var skrivingen som lå mitt hjerte nær...

Det tok tid før noe som helst "løsnet" for meg - men det brydde meg ikke så mye til å begynne med. Det var gleden jeg følte for hver historie jeg begynte på, for ikke å si hver historie jeg fullførte, - som gav en enorm tilfredstillelse. At jeg fikk avslag fra ukeblader og forlag gang på gang, var alltid et slag under beltestedet , men jeg gav meg ikke. Aldri...

Ikke det at jeg har så mye å vise til, men jeg er i gang, og jeg stortrives med å skape setninger som igjen blir til historier... Mine historier...

Min lille bibliografi så langt er:

Mikkel og Ekornia - 2007
Mikkel og låveskrinet - 2007
Mikkel og Auroras hemmelighet - 2008
Mikkel og Ekornia - en musikal - 2010
Mikkel og Aurora hjelper naturen - 2011
Oki, donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken - 2011 (lydbok)

...og nå kommer jeg etterhvert med noe helt nytt, som jeg er fryktelig spent på.
Manus som ikke er skrevet for barn, og det er også på et nytt forlag. Jeg gleder meg både til samarbeidet som snart skjer, til prosessen fram mot utgivelse - og til boka blir sluppet...

... Så... "What is meant to be, will always find its way back into our lives"... Lytt til hjertet ditt. Det er nå du lever!

torsdag 29. mars 2012

Italienske kvelder

...I går anbefalte jeg sterkt en bok fra det sørlige Europa - nemlig Kreta - eller Grekenland, som danskene sier. En fantastisk leseopplevelse. ("Øya")

I dag vil jeg anbefale en helt annen historie, også fra de sørligere breddegrader - men denne gangen fra det varme Italia.
For de av dere som liker det italienske, det eksotiske, det klingende språket... så er dette en bok som kan sterkt anbefales. Boken omhandler en mengde personer som aner intet om at de en dag skal få et forhold til hverandre på en eller annen måte...
Den omhandler dyp kjærlighet, lengsel etter kjærlighet, dyp sorg, masse håp, mye energi og driv i forhold til det menneskene i historien tror på... Og det som er så fascinerende, synes jeg,- er styrken som befinner seg i hvert enkelt menneske - uansett hvor håpløs situasjon eller tilstand de befinner seg i...

På 90-tallet var Maeve Binchy en av mine yndlingsforfattere - og nå har jeg nettopp lest ferdig "Italienske kvelder" av denne forfatteren.

Italienske kvelder:

"Et kveldskurs i italiensk bringer dem sammen.
Aidan - desillusjonert lærer som lever i et kjærlighetsløst ekteskap. 

Nora - som fulgte etter sin gifte, italienske elsker til Sicilia, men som nå er tilbake i Dublin. 

Connie - velstående, sofistikert, men med en omhyggelig skjult bakgrunn. 

Kathy - sjenert, uskyldig skolejente som en dag gjør en sjokkerende oppdagelse. 

Fiona - som går med t-skjorter med navn på ukedager og skulle ønske hun var vakker og selvsikker.
Elevene lærer mye mer enn de hadde regnet med, og innen de skal på den etterlengtede turen til Italia, har alles skjebner endret seg fullstendig."

onsdag 28. mars 2012

Livets kontraster



I de siste dagene har jeg lest en fantastisk bok. Jeg vet at det er flere år siden boka kom, og jeg vet at den har fått fantastisk omtale, denne debutboka - men jeg bryr meg ikke så mye om å lese en bok akkurat i det den har blitt sluppet - eller akkurat når den er som mest i vinden... Jeg leser det jeg har lyst til, akkurat når jeg har lyst til det.
Siden jeg var så heldig å komme over denne boken på Mammutsalget - så var tiden inne til å lese denne nå.
Jeg ante faktisk ikke hva boka handlet om, så stor var overraskelsen da jeg skjønte at historien var lagt til KRETA. Jeg er meget fascinert av det landet, det tiltrekker meg veldig, og jeg ferierte der i fjor i sommer.
Jeg ble utrolig fascinert av hele den gripende historien, hvor alle nyansene i livet blir beskrevet.
Og Spinalonga - hvor mye av historien utspiller seg på - der hvor de spedalske ble plassert... griper meg stort.

Og om få måneder skal jeg besøke nettopp Spinalonga... Det blir vanvittig spennende å se stedet, restene av dette helt spesielle samfunnet, se menneskene for meg - samt å kjenne på energiene der.
Jeg gleder meg til å skrive om det i ettertid..

Handlingen i boka, Øya av Victoria Hislop:

"Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap. Dette er forfatterens debut"

mandag 26. mars 2012

Jeg er!

(Sakset fra "The Simple things in life" på FB.)
Disse to ordene har jeg tenkt mye på de siste to årene... JEG ER.... Etter å ha lest "The Secret" (loven om tiltrekning) og "Moseskoden" - så dukker disse to ordene opp igjen og igjen...

Tenk over det... Hver og en av oss er et lite univers i oss selv, - og vi kan bli og være akkurat det vi vil...
Det høres usannsynlig ut, tenker du kanskje... Men hvis du kunne være akkurat det du ville være - hva ønsket du deg, da? Tenk på det, fokuser på det.... Si at du er det...
For eksempel: Jeg er... frisk! Jeg er... lykkelig! Jeg er... fornøyd med meg selv... Jeg er takknemlig for livet jeg har... Eller hva det måtte være du ønsker deg i livet ditt...

Fokuser på det du vil at du skal være - selv om du ikke er det i dette øyeblikk.
Fokuser, la tanker og sinn bli ett. Tro det i hjertet ditt , jobb for det og si det høyt... om og om igjen...
Du vil se at det virker... Ganske magisk - men utrolig fascinerende...

Dette krever mye øvelse - veldig mye øvelse - for man må endre tankegangen på et vis... Men det er absolutt verdt å prøve... Jeg er!

fredag 23. mars 2012

Hva vil folk lese om?

(lånt fra Facebook)
... Livet er og blir en forunderlig reise. Fra den dagen vi blir født og fram til den dagen livet ender - skjer det et hav av hendelser... Så godt det er at vi ikke aner noe som helst om den reisen vi begir oss utpå. Hadde vi visst, så hadde antagelig de fleste av oss meldt pass allerede ved inngangen til livet.
Alle blir vi fylt med sorger og gleder - men noen opplever så mye mer av det mørke, uten at vi helt skjønner hvorfor...

Det livet lærer oss - eller det vi lærer av livet - er at vi blir hele tiden sterkere, blir mer hardhudet, og ofte takler vi sorgene og krisene på en overraskende god måte. Uten at vi er klar over det...
Jeg har ved flere anledninger i mitt liv, tittet tilbake på en dyp smerte, og tenkt... hvordan i alle dager klarte jeg å komme meg hel igjennom?

Vi har alle våre metoder på å takle det tunge og triste... Noen går turer, noen stenger seg inne, noen bruker musikk som terapi, noen skriver, noen må snakke seg igjennom tingene, noen må ha sterke medisiner, noen på ha faghjelp, - og noen blir innlagt fordi hverdagen lenger ikke er til å takle...

Livet er tøft. Livet er brutalt. Og livet er rett og slett ikke for amatører...

Jeg har skrevet drøssevis av noveller i mitt liv - og jeg har fått flest avslag. Sånn er det, og sånn skal det være. Men jeg undrer meg...
Jeg har skrevet et par -tre dramatiske noveller - som aldri har blitt antatt, fordi de er for "brutale på et vis"... Men akk og ve - det folk ikke aner - er at det faktisk er virkeligheten jeg beskriver. Min virkelighet (men det vet ingen)...
Så; virkeligheten kan altså være så tøff at den kan virke ikke-troverdig for fiksjonsansvarlige... Tankevekkende... Og jeg tror ikke at lesere bare vil ha happy endings eller "platte historier"... Eller kanskje jeg tar feil? Kanskje man ikke vil høre om virkeligheten, nettopp fordi den til tider er brutal - da vil man heller gjemme seg bort med "sukkersøte historier med kun en dæsj av sitronsmak"...
Er det sånn? Jeg undrer meg...

torsdag 22. mars 2012

Påskenovelle på trykk

... For en tid tilbake, fikk jeg en utfordring, om jeg ville skrive en påskenovelle for Magic Magasin - Norges største alternative blad. Det å få en skriveutfordring i seg selv, er veldig stort for meg. Og det å få en skriveutfordring fra et stort magsin, er som å få en liten lottogevinst-følelse... (nå har jeg aldri vunnet i lotto, da...)
Jeg grep sjansen umiddelbart. Ingen betenkningstid.
Neste setning jeg skulle ta stilling til, var at jeg fikk få dager på meg til å skrive den... Ok, jeg tok den utfordringen også.... Da slapp jeg heller alt annet jeg hadde i hendene for en liten stund.
Temaet skulle være noe med påske. Ok, det måtte jeg vel også kunne klekke ut... Jeg kjente jo til bladet - har levert masse "Hverdagsmirkaler" dit,- ergo jeg vet hva leserne vil ha. Så... det kunne ikke være en helt vanlig novelle jeg kunne skrive. Men... jeg var ikke i tvil,- dette skulle jeg klare!
Men så kom neste mail. Novellen skulle være på x antall ord. Ooops! tenkte jeg... Det var færre ord enn en vanlig ukebladnovelle har. Hvordan skulle jeg få til å skrive noe som hang på greip på med så få ord...
Jeg lot ikke en gang tvilen få innpass - det ville jeg! Ergo; dette skulle jeg klare!

... Jeg sjenket meg kaffe i et av mine yndlingskrus (viktig, viktig når jeg skriver!hm...), tok fram et nytt word-dokument på pc`n og lukket øynene en liten stund.
Gleden og varmen kom... og jeg føler ofte -når jeg er i akkurat det moduset - at jeg "ikke er alene" - som om noen eller noe står på min venstre side og har stor tro på meg... "Heier meg fram, på en måte"...
Hun ligner ikke helt på tegningen jeg har klort ned over her... for jeg kan ikke se henne, men jeg har bare en sterk følelse av at det er en kvinnelig sjel fra den andre siden. Det var forøvrig "hun som var med meg" mens jeg skrev min fjerde Mikkelbok - i feberrus...

I hvert fall... Jeg hadde ingen anelse om hva hva jeg skulle skrive om, men da jeg satte fingrene på tastaturet, kastet et blikk ut av vinduet og så fuglen der ute... Ja, da slo temaet ned i meg som et lyn...

To kvelder tok det meg å skrive novelen - så var jeg ferdig. Og fornøyd. Det var heldigvis også Magic Magasin.

...Og om noen har lyst til å lese - finnes bladet i handelen over hele landet.
"Påskegleden" heter den...


onsdag 21. mars 2012

God morgen, Norge!

Stillheten har rådet i meg... sånn er det noen ganger, og sånt skal man ta på alvor har jeg lært meg. Å få time hos legen 20  minutter etter at jeg ringte, er å bli tatt på alvor. Jeg takker og bukker for det. "Nå skal du ikke tenke jobb," sa hun. "Og du skal si til deg selv,- at uansett så er du god nok"... Hun så meg virkelig.

Jeg har latt stillheten råde, og gjør det fremdeles. Lysten og energien var ikke der til å gjøre noe... Jeg orket ikke en gang skrive - ikke engang blogge... Men det var jo derfor jeg trengte roen.  Roen som skal føre meg tilbake til meg selv. Jeg har nok en tendens til å bli veldig engasjert i ting, når jeg blir engasjert... Men jeg vil ikke en gang snuse på mørket jeg hilste på i 2010... Nope! 
Så nå skynder jeg meg langsomt videre... - og denne låten får meg til å smile... Virkelig! Så... god morgen, Norge! Og Sverige! Og Danmark!... Og god morgen til alle dere andre også.
Husk; lytt til signalene kroppen gir - den snakker til deg!

tirsdag 13. mars 2012

Fra langsom til energisk!

Når våren begynner å komme så burde jeg jo sprudle over av energi, men det har vært litt motsatt. Det har følt som jeg går litt i tung leire om dagen... engerien har ikke vært der den skal være. Og jeg har stått i stampe med skrivingen, har jeg følt...
Verken om morgenen eller om ettermiddagen har jeg hatt noe overskudd til å skrive. Jeg har kjent etter hva kroppen har sagt - og den har sagt; hvile...
Ok.. Livet har lært meg at jeg skal ta kroppens signaler på alvor, så da har jeg hvilt. Lest, slappet av... og hvilt.
Og i dag... slo migrenen til på jobb, og jeg måtte bare hjem og gjemme meg under dyna. Nei og nei...
Hvorfor det? tenkte jeg. Jeg som tenker så positivt nå, har det så bra i livet mitt, og fokuserer på skrivingen... Men så har jeg tenkt at jeg skriver ikke bra nok, jeg er ikke bra nok,- og det er jo ikke akkurat oppbyggelige tanker. Når det er sagt, så har jeg skrevet og stått på - helt til nå...

Men så skjedde det noe gledelig i ettermiddag...
Det bippet inn en mail fra et ukeblad. Ordlyden var at de ønsket veldig gjerne å kjøpe den siste novellen jeg sendte dem. Åååh! Lykke!! Det varmer og gleder enormt når noen setter pris på det jeg skriver - og vil ha det på trykk, eller gi det ut...

Så ringte det på døra og en kunde som jeg hadde skrevet sang for tidligere, stod der og ville ha nok en sang. Og det gleder like mye hver gang når noen vil at jeg skal skrive en sang for dem. Og når de kommer igjen så sier jo også det sitt...

Og så... bippet det inn nok en mail. En mail som jeg hadde ventet på... Jeg holdt nærmest pusten da jeg leste ordene, og da jeg åpnet vedlegget... Hva var svaret de gav meg??
Det var en mail fra et forlag. De svarte på et manus jeg hadde sendt dem... og svaret var ikke negativt! Jeg må jobbe og endre litt i teksten - slik forfattere ofte må gjøre før ting blir gitt ut - men jeg fikk JA! Jeg fikk JA til at det vil anta manuset mitt!
Jeg vil ikke si noe mer om hva slags manus eller hvilket forlag dette er  - ennå. Men det kommer, det kommer. Jeg gleder meg til prosessen videre - det blir sikkert krevende, men jeg elsker det!! Og plutselig fikk jeg mye mer energi her!
Plutselig så kjennes det som jeg nå får litt "lønn" for strevet...
Det blir helt klart en spennende vår...




fredag 9. mars 2012

Fredagen...

Fredagen er som en liten blomst i seg selv, tenker jeg.

Når øyne og kropp har våknet og rukket å innse at i dag er det bare noen timer på jobb, før helgen tilbyr en viss dose frihet... så er det en herlig følelse som brer seg.
Det er nå en gang noe spesielt med fredagen. Med fredda`n! Men det er også den dagen jeg er mest sliten når kvelden kommer. Når man endelig kan benytte sene kveldstimer, så faller gluggene ofte igjen på et tidspunkt som man egentlig ikke ønsker...
Som noen av dere kanskje vet, så ser jeg farger på tall, bokstaver, ukedager og en mengde ord.
Fredagen har den fineste fargen av alle ukedagene. Den er kremhvit.
Hver gang jeg tenker på ordet/begrepet fredag, så dukker altså ordet opp med denne herlige fargen på. Jeg får fornemmelser av frihet, rett og slett...
Og som selveste Henrik Ibsen sa: "Frihet gjør en kålorm selv til sommerfugl."
Nyt den kremhvite fredagen! Farg den med deres egne farger...

søndag 4. mars 2012

Lykken er et bitte lite bibliotek

Endelig! Mannen i huset er en handyman som ikke er vanskelig å be! Og nå har han snekret opp akkurat de hyllene jeg ønsket meg. Hyller under trappen - hyller hvor jeg kan ha en mengde bøker som har stått og ligget både her og der...
Barnebøker, ungdomsbøker, romaner, diktsamlinger, faglitteratur - og mine egne bøker... Alle får de nå lov til å stå samlet. Oversiktlig og veldig lett å finne fram til det jeg ønsker å lese.
Under trappen. Bøkene er ikke synlig før man står foran dem... Herlig!
Men nå skal det skrives. Jeg har gitt meg i kast med et  nytt prosjekt, så det blir spennende å se hvor dette kan ende hen. Voksenmanuset har jeg lagt litt på hylla en stund, og noveller leker jeg meg med. Men det er altså et barnebokmaus jeg har i tankene nå... ved siden av sangskriving, da... :-)
Nyt søndagen! :-)