fredag 30. desember 2011

Året 2011

Så var det på tide med en aldri så liten oppsummering av året som har gått... Kanskje mest for min egen del... Det har vært et meget begivenhetsrikt og spennende år, synes jeg... Det startet med at jeg ble samboer med verdens beste kjæreste, og det var også det beste som kunne skje. J
På vårparten skrev jeg bortimot 100 sanger og taler, og gjennom vinteren og våren skrev jeg i tillegg på to bokprosjekter.
I mars fikk jeg lov til være ”belønning” for en 2. klasse som hadde vært flinke til å lese over tid. En iskald mars-kveld dukket jeg opp og leste for en haug med spente barneøyne og - ører i gapahuken deres. Sånt varmer en barnebokforfatter, og det var ekstra moro at lokalavisen stilte opp.

Da sommerferien inntraff, innledet jeg ferien med å ha to boklanseringer på en helg.
17. juni kom jeg med min fjerde bok i Mikkel-serien; ”Mikkel og Aurora hjelper naturen”, og dagen etter var lanseringen for lydboka om Foffa,- som jeg laget i samarbeid med Foldvik gård og musiker Per Arne Strandbakken. Dvs. at jeg hadde rammer å forholde meg til, siden alt omhandlet dyrene på Foldvik gård, men det var min historie jeg kom med, og det var jeg som leste inn historien i studioet til Per Arne.
Dette var et meget morsomt, men ganske krevende prosjekt. Resultatet ble lydboka:
Oki donki! Har du sett på maken, Foffa, han tar saken”.
St. Hans aften forlovet jeg meg med verdens beste, og sammen dro vi på en to ukers kjempeherlig tur til Kreta. Vi hadde 14 fantastisk varme og flotte dager, og på turen traff vi et norsk par som vi fikk veldig god kontakt med, og som vi nå setter stor pris på å ha som venner.

På slutten av sommeren fikk vi være med på det mest romantiske bryllupet jeg har vært med på – nemlig bryllupet til min venninne og forfatter Anita Berglund og hennes Jim. Siden jeg var så heldig å få følge hennes kjærlighetshistorie helt fra starten av (for her gikk alt unna på et år) – så var det helt utrolig flott å være tilstede på bryllupsfesten deres!

I løpet av forsommeren og sommeren jobbet jeg som språkvasker for et forlag – og jeg språkvasket 13 forskjellige bøker, før jeg la den jobben på hylla. For en stund i hvert fall. Det var en meget lærerik erfaring for meg, og jeg håper språkvaskingen er med på å gjøre meg til en ennå bedre forfatter. På sikt...

På Barnas Dag – midt på sommeren – ble jeg spurt om jeg ville lese fra lydboka om Foffa inne kjøpesenteret i sentrum. Jeg leste fra fortellingen min, mens selveste Foffa satt ved siden av meg og fulgte med. Mange barn hadde funnet veien inn i lokalet, og det var moro å få være med på.

Høsten ble en rolig tid, for jeg trengte å roe meg litt ned etter språkvask og boklanseringer.
Jeg skrev kun noen historier for bladet ”Magic magasin” og et par noveller.
Hele året har jeg blogget og jeg har fått massevis av nye bekjentskaper gjennom ”Blogglandia” ,- noe jeg setter stor pris på. Det er en stor glede å få lov til å skrive ned tanker, erfaringer og kommentarer – og det varmer stort å få tilbakemeldinger fra kjente og ukjente.

I tillegg til alle skriverier, har jeg jobbet 100% som lærer/spesialpedagog på mellomtrinnet på en spesialskole. Jeg jobber mye med kommunikasjon – tegn til tale, blant annet – noe jeg synes er veldig spennende.
Denne julen tilbrakte min forlovede og jeg på sydligere breddegrader – nemlig på Fuerteventura, og det var bare deilig avslappende!

Nå er året tilbakelagt,- et spennende, innholdsrikt år. Nå er det et nytt, blankt år som ligger foran. Mulighetene ligger der. Jeg må si til meg selv at jeg må lukke øynene for begrensninger, dårlig selvtillit og andre negative ting.

Tusen takk til alle dere som har fulgt meg dette året, og for alle tilbakemeldinger og gode vennskap jeg har fått. Jeg ønsker dere alle ET RIKTIG GODT NYTT ÅR!
Følg hjertet deres, og gjør det som gjør dere godt!

torsdag 29. desember 2011

Kunsten å leve

...Tanken var å stå opp tidlig i dag, mens mørket ennå omsluttet meg,- men når jeg først hadde muligheten, sovnet jeg igjen da klokka ringte... Mannen i huset har vært på jobb i flere timer, og datteren kom hjem til mamma-huset sent i går, og hun sover godt fremdeles...
Nå sitter jeg her med kaffekoppen og masse tanker farer rundt i hodet. Tanken på ferden videre. Tanken på 2012. Hvilke mål jeg har, og hvilke ambisjoner jeg har for det neste året...
Det gjelder å leve mens man kan. Det gjelder å skape når kreativiteten kommer. Det gjelder å gripe tanken mens den er der...

Mannen på bildet, kom vi over på Fuerteventura. En mann som var vanvittig brun på ryggen, fordi han alltid satt med ryggen til solen og lagde sandskulpturer... Fantastiske skupturer... mens et lite håndkle lå et stykke unna, hvor man kunne legge noen slanter på... Var det alt han levde av? Men det var allikevel ikke det jeg hang meg opp i, da jeg gikk forbi, og blikket mitt hang igjen på det kunstverket han var i ferd med å avslutte...
Det som opptok meg, var at denne mannen gjorde antagelig det han likte aller best å gjøre. Nemlig å skape. Være kreativ...
Tenk om vi alle tok oss tid til det; gjøre det vi liker aller best...
Det handler om å leve mens man har livet, har muligheten...

Da jeg åpnet mailen til morgenen, lå det en melding der om at bladet KULT ønsker å trykke novellen jeg sendte dem her om dagen. Sånt varmer masse. At folk vil trykke, vil kjøpe, vil lese... det jeg skriver! :-)
Et av målene for 2012 vil være at jeg skal fullføre mitt liggende manus. Det skal bli sendt inn til forlag. Og jeg gleder meg til redigeringen...
Nå har det kommet lyder i huset, og datteren er i full gang... Da er det på tide å prate litt. Høre om hvordan datter-livet utarter seg. Hun er snart ferdigutdannet sykepleier. Flinke jenta mi...

onsdag 28. desember 2011

Jul på Fuerteventura

Fuerteventura er en spansk øy, og den er en av Kanariøyene i Atlanterhavet utenfor kysten av Afrika. Flyreisen tar litt over 5 timer fra Gardermoen.

Det var her jeg tilbragte juleuken, og jeg må si at en veldig annerledes jul er tilbakelagt. En jul så totalt uten snø, kulde, julemat og stress. En jul uten julepynt, engler og gode nisser. En jul fullstendig uten julestemning...
Det siste var savnet, men ellers nøt jeg alt annet.
Hengende nisser som så ut som de var i ferd med å falle i døden alle sammen, hang ned fra skulpturer, bygninger og verandaer... Egentlig var det en blanding av makabert, teit og hylende morsomt... Dette var julepynten som den spanske befolkingen på øya hadde å tilby... Med andre ord,- julepynten og julestemning har ikke Furteventura "greie på". Eller med andre ord; vi i Norge har en helt annen holdning til julepynt og julestemning. Vi har i det hele tatt et helt annet levesett, en helt annen levestandard... That`s it!
Det var tydelig at fattigdommen rådet. Befolkingen lever stort sett av turismen, men det var mange attraksjoner og store byggverk som var blitt forlatt, pga. den labre økonomien på øya. Noen steder så det ut som spøkelsessteder - for alt var forlatt. Øde, forblåst, sort lava lå rundt og helt fritt for mennesker...
Når man ser ting slik i perspektiv, så er det lett å skjønne at vi lever livene våre veldig forskjellig...  På Fuerteventura handler det om å jobbe og overleve. Julepynt og stemning betyr intet.
1. juledag var dog det eneste beviset på at det var jul på øya - for da var det meste stengt, og befolkningen kunne endelig få noen timer fri og kose seg hjemme.
De fleste turistene var helt klart tyskere og engelskmenn - og norsk tale,  hørte vi lite til.. - men når alt dette er sagt, så var det litt av hvert å se på, mye god mat - og litt av hvert å skrive om i ettertid...
Fortsatt.. Feliz Navidad! :-)

mandag 19. desember 2011

GOD JUL!

Engler... Engler i alle slags former, størrelser og materialer tiltaler  meg. De som er laget av ull, av tre, av keramikk, og de som er malt... De er gode og milde og kommer med budskap vi vet så lite om. Jeg undrer meg, fordi jeg liker å undre meg... Jeg tror på skytsengler. Jeg tror at alle mennesker har minst èn skytsengel. De er våre hjelpere som er der for oss. For deg, og for meg.

Noen ganger tenker jeg at de må bli litt oppgitt, disse skytsengelene... De prøver å snakke til oss, advare oss, hjelpe oss,- men de aller fleste av oss, oppfatter det ikke. Vi er så opptatt med alt det jordiske, alt det materielle, og alle gjøremålene våre. Alle må-tingene gjør at vi blokkerer den sjette sansen vår.
Men når roen faller over oss, når vi tar oss tid til å lytte med alle våre sanser... da kan du kanskje sense noe... en bevegelse, en skygge... eller en lyd kanskje. Kanskje det er skytsengelen din som gir deg en hilsen? Eller kanskje det er en avdød som stikker innom? Ikke godt å si, men veldig fascinerende å tenke på... Og det er mye som skjer mellom himmel og jord.
Nå pakkes det her i huset, og jeg tar forhåpentligvis skytsengelen min med på min lille reise. Det må jo bli godt for "ham" å få leet litt på seg! ;-)

Jeg vil benytte sjansen til å ønske alle mine bloggevenner og lesere en riktig god jul! Blogglandia er et fascinerende, lærerikt og morsomt sted å vandre i... eller fly i. Det er kanskje sånn det er å være engel. Det å kunne forflytte seg fra et sted til et annet på null komma null... akkurat slik vi bloggere gjør.
Vips, så er vi inne hos en annen blogger og i en annen liten verden... Spennende...

GOD JUL, mine venner! Kos dere masse og ta godt vare på hverandre! Gjør det som gjør dere godt.
Varm julehilsen strøs over dere...

lørdag 17. desember 2011

Min juletekst

I denne tiden er det mange tanker som presser seg på, og sånn skal det også være. Tanker om året som har gått, og tanker om året som kommer.
For flere år tilbake skrev jeg en juletekst til Thor Petter Thomsens melodi. Den har blitt framført en rekke ganger i Stavern kirke, både med korps og solister, og elevene på Frøy og Frostvedt skole har sunget den i Hedrum kirke gjennom mange år, før juleferien tar til. Det har vært veldig sterkt for meg å høre, for dette er liksom "min julesang".
For et par år siden sang Rakkastuten blandakor sangen syvstemt, men for å være ærlig, synes jeg vel det var litt i overkant... Ikke lett for noen å få med seg teksten. Allikevel har denne versjonen blitt lagt ut på Youtube. Har noen lyst til å høre - så legger jeg ved teksten min her...lettere å følge ordene da.
Det hadde vært fint å vite om teksten treffer noen av dere...

Nyt siste adventshelg! ... Sangen kan høres HER

I NATT STÅR JULEN FOR DØREN

Nå har alt gått til ro og sover.
Stor forventning hos hver og en...
Stjernen skinner, vi vet den lover
noe godt hvis du tror på den.

I hvert vindu så kan vi se det.
Alt er klart nå til lys, håp og tro.
Julen kommer til oss med glede.
Denne natten så skjer det no`.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.


Vi skal få, vi skal gi, vi deler.
Denne natt blir til jul på ny...
Og i timene før vi dveler
litt ved tanken på morgengry.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.
Vi kan føle en stemning nå.

onsdag 14. desember 2011

En liten smakebit av fortiden

I dag fikk jeg være så heldig å komme innom Herregården i Larvik. (som er under Larvik museum)
Herregården ble bygget som residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve, bygningen ble påbegynt i 1674 og stod ferdig til hans tredje bryllup i 1677. Gyldenløve var greve i Laurvigen grevskap og stattholder i Norge.
 Elevene mine og jeg kom inn i et skolebygningen, hvor en streng frøken stod med Mester Erik i hånden. Vi måtte sitte ved harde pulter, og her var det ingen kjære mor, nei...
 Øynene mine flakket mot det hvitmalte skapet med alle de gamle bøkene, men jeg hadde dessverre ingen mulighet til å ta bøkene i nærmere øyesyn. Ikke denne gangen. Det var ikke derfor jeg var der...
Elevene fikk utlevert hver sin tavle til å tegne på. Her fantes ingen blyanter eller papir, nei... Og etterpå lagde vi julepynt av hvitt papir (se: http://tipsogsmaanips.blogspot.com ) - slik de gjorde for over 100 år siden.
Tankene mine spant...dette kan absolutt være mye å skrive om...
Og vet dere... den "grå damen" går igjen der.. Sies det.

søndag 11. desember 2011

Hakk i leserytmen

Som noen av dere vet, så språkvasket jeg en rekke bøker i vår og sommer. Det tok veldig mye av min tid, men jeg lærte mye av det, - både når det gjelder riktig tegnsetting, grammatikken, og om en del språklige vinklinger.
Jeg fikk også lest mye forskjellig. Mye drepende kjedelig, spør du meg. Noe som var midt på treet, og noe som var veldig bra.
Men det gikk jo opp for meg, at jeg aldri fikk skrevet mine egne ting, og brukt mitt eget kreative hode. Jeg ble plutselig en lærer døgnet rundt. Det var ikke så moro, så jeg har droppet det, inntil videre...
Men bivirkningen av denne språkvaskingen har jeg nå fått kjenne sterkt på... Og det er ikke noe moro! Den har ødelagt leserytmen min! Samme hva jeg leser, så stopper hjernen min opp og tenker: Næmen, her var det en kommafeil, eller: her skulle det være dobbel konsonant. Eller; her har de gjentatt seg selv, her burde det vært formulert annerledes...
Dette er jo bare IKKE greit, tenker jeg. Jeg vil jo bare lese, for å lese og kose meg! Ikke for å rette eller språkvaske! Boka eller teksten har jo allerede kommet på trykk! Men dette har altså skjedd.. hmm..
Jeg må bare få avinstallert denne språkvaske-biten i meg! Rett og slett1 Ellers kan jeg ikke lese en bok på vanlig vis lenger...
Du hildrande du... Jeg må jo være stein rar... Noen som skjønner meg?

lørdag 10. desember 2011

Husnissen grubler

Min aller eldste cernitnisse ligger og ser grublende på meg om dagen. Han lurer på hva jeg driver med, for jeg er så tankefull, sier han. - M-mmm, sier jeg.
Jul i stua skal det bli, for min gode, gamle husnisse er jo kommet fram i lyset - etter å ha dalt litt ned i skjul i selskap med en haug med engler for mange måneder tilbake.
Men det er noe som ikke stemmer, sier han.
- M-mm, svarer jeg. Jeg blir borte når selve julen er her, sier jeg, - men jeg kommer plutselig tilbake!
Husnissen skjønner ingenting. Jeg har aldri vært borte fra ham i julen før.
Jeg skapte ham en gang i det forrige årtusen, og han har aldri vært overlatt til seg selv i mange juledager, sier han sørgmodig til meg.
- Men dette klarer du fint, sier jeg. - Du har selskap med de andre nissene og englene. Og du har jo fått sjefsplassen i år! Du kan se ned på alle de andre i stua, og ikke bare det... Dere kan ha hjemmealenefest også! Og du er sjefen, sier jeg.
Gamlenissen ser på meg, og smiler. Nesten. Jeg har ham på gli nå. Han skjønner at det er ham selv som kan fylle juledagene med akkurat det han vil. Han kan fylle dem med stillhet, med dumme tanker, med glede, med lys, med selskap. Det er helt opp til ham.
Og sånn er det vel... Det er opp til deg hvordan du vil fylle dagene dine. Julen din. Livet ditt...

torsdag 8. desember 2011

Ut å hente juletre med alle slags tanker

I går oppdaget jeg at jeg fikk ny rekord på folk som hadde tittet innom bloggen min. Det var utrolig morsomt å se at sååå mange var interessert i telefonsamtalen jeg fikk! Jeg kjenner at det blir spennende framover nå. Hva kommert til å skje på skrivefronten min?.. Hva ønsker jeg selv å gjøre? Det er jo det aller viktigste å kjenne på...
Tekstene skal være lystbetonte, de skal gi meg noe... Jeg elsker å gi meg i kast med skrivingen og kjenne at jeg lar meg drive avgårde på heftige bølger... Det gir et kick, en rus...

Akkurat nå kjenner jeg at jeg bare vil slappe av i hodet noen dager... Jeg vil bare ta inn med sansene det som måtte dukke opp, bruke nysgjerrigheten min... Overalt finnes det situasjoner, øyeblikk som inspirerer til å skrive. Det er det som er så fantastisk!

I dag skal jeg på en gård med elevene mine, for å hente et juletre som vi skal ha i klassen. Spennende... Hva kan dukke opp å pirre nysgjerrigheten min der? Kanskje det er en liten fjøsnisse  i nærheten? Jeg har foresten skrevet om fjøsnisser i min andre bok; "Mikkel og låveskrinet"... Fjøsnisser er herlige vesener, synes jeg...
Kanskje et skjevt, lite grantre, kan inspirere? Allerede nå begynner tankene å spinne... Så.. for en som elsker å skrive, så er det umulig å slå av "skriveknappen". Jeg er alltid pålogget... Jeg er alltid klar til å ta i mot informasjon, og til å skrive ned tankene...
Det er så mye fanastisk å skrive om, og nå kjenner jeg at jeg gjerne skulle brukt dagen til å sitte her inne i varmen med god kaffe, adventslysene tent...og latt fingrene fare over tastaturet...

...Men jeg må nok ta på meg votter og lue, støvler og jakke, - og kjøre ut i vinteren. Men hele tiden finnes det...skriveinspirasjon....
Ha en flott 8. desember! (jeg kommer innom bloggene deres så fort jeg kan - har hatt litt dårlig tid disse dagene)

onsdag 7. desember 2011

Telefonen ringte!

Jeg gikk og ventet på telefon i hele går, for å si det sånn, men telefonen var temmelig tyst. Nettopp i går. Men da klokka nærmet seg ti på kvelden, ringte det et ukjent nummer... Det var telefonen jeg ventet på!!
Lurer dere på hva stemmen i røret sa?
"Du leverte en flott skriveprøve, og coatchen sier at det er spennende, det du skriver. Og da særlig med tanke på at du er nybegynner innen sjangeren. Det er ting som kan jobbes med, og vi må være ærlige med å si at det var en annen som stod sterkest,  men at du kommer som en god nummer 2..."

Jeg kjente at jeg ble kjempeglad for å høre disse ordene, for jeg vet at dette er tidkrevende saker, som krever sin kvinne! Og nummer 2, er ingen dårlig plass!
Hun fortsatte: " Vi har tenkt å ha flere forfattere inne, hvis det lar seg gjøre i en serie. Det kan være en som åpner serien, og andre kan komme inn underveis. (Det er da snakk om to eller tre) - eller det kan være snakk om et ev. samarbeid...."

Jeg kjenner at jeg er strålende fornøyd på nåværende tidspunkt. Det dette handler om, er altså en serie som skal bli skrevet. Og den skal bli skrevet rasende fort...noe som jeg kjenner på, kan bli vanskelig for meg - i og med at jeg jobber fullt i skolen i tillegg... Dette blir min største utfordring, i tilfelle...

Men jeg er åpen for hva som skjer videre... Det kommer også flere serier, sa hun. Og hun ville ha ting oversendt som jeg har skrevet tidligere, - så det er i ferd  med å åpne seg dører, merker jeg...

Om jeg blir med på dette prosjektet, eller et annet serieprosjekt, vet jeg ikke noe om enda. Men det aller viktigste for meg, var at jeg faktisk kom som en god nummer to, som hun sa. Noe som løfter meg som forfatter - og jeg tenker at; ja, Liv Hege, du har noe å formidle!

Og det var veldig spennende å høre at man jobber nært med en coatch hele tiden.
I morgen skulle det avholdes møte med den forfatteren som ble nummer 1 på lista,- og da tar nok forlaget stilling til arbeidsprosessen videre...
Jeg tenkte kanskje dere ville vite... :-)

mandag 5. desember 2011

Morgendagens telefon

Jeg hadde egentlig lagt meg i går kveld. Jeg skulle bare lese litt først, men så måtte jeg innom telefonen for å se hva klokka var, før jeg slukket lyset. Men så oppdaget jeg at det hadde kommet inn mail, og jeg kunne jo ikke la være å åpne den. Da jeg så hvem avsenderen var, ble jeg så giret, at jeg fikk et adrenalinkick, som fratok meg alt pulveret John Blund var i ferd med å strø over meg...
I mailen stod det noen ord. Noen veldig viktige ord, men jeg visste allikevel ikke hvordan jeg skulle tyde dem. På slutten stod det... Passer det at jeg ringer på tirsdag?...

Det er skriveprøven min det gjelder... og hvilke ord kommer jeg til å få inn i øret mitt i morgen, tro? Jeg er så spent...

søndag 4. desember 2011

Skrivetanker...

 I fjor på denne tiden, lå snøen som et tykt, hvitt teppe på min kant av landet, og kulda pakket det hele godt inn i sine mange blå grader. Det var kaldt. Veldig kaldt.
Nå er det grønt, og de milde, røde gradene lar naturen stå i knopp i hage og i skog.
Jeg gidder ikke å bry meg med hva som er normalt eller ikke normalt. Været kan jeg allikevel ikke gjøre noe med. Det blir som det blir, og vi får bare gjøre det beste ut av det, uansett...
Samtidig må jeg få si at jeg liker denne milde temperaturen meget godt, for vinteren kommer allikevel. Det gjør den alltid.
Jeg liker vær. Jeg liker forskjellig vær, for jeg liker variasjon.
Jeg liker å skrive. Jeg liker å skrive forskjellige ting, for jeg liker variasjon.

Jeg fikk en melding i innboksen på Facebook her om dagen, fra et fremmed mennske. En leser som skrev at både hun og datteren var fascinert av bøkene mine, og at hun håpet at jeg ville fortsette å skrive. Sånt varmer og inspirerer og motiverer noe helt utrolig. Det er da jeg skjønner at jeg har noe å gi. At jeg har noe å formidle som andre vil lese.

Skrivingen er og blir en del av meg. Noen lurer på hvorfor jeg ikke skriver mer fra mitt eget liv. Det har skjedd mye i mitt liv. Veldig mye. Men jeg har ikke vært klar. Har ikke visst om det er riktig å skrive om kapittler fra mitt eget liv... men på et eller annet tidspunkt kommer det. Drypp, eller kanskje mer enn det.
Men det er noe som heter; alt til sin tid...

lørdag 3. desember 2011

Første lørdag i desember

..og små huslige julesysler gjøres rundt om i diverse rom. Jeg liker ikke lenger å overpynte, men mine hjemmelagde nisser,  mosekuler og lys må frem tidlig i måneden! For ikke å snakke om alle englene...
Englene er fremme hele året, men ennå flere engler kommer frem i begynnelsen av desember, etter å ha dalt ned i sjul, sist januar...

Denne julen blir annerledes, for denne julen skal tilbringes et sted jeg aldri har vært... Det er stor sannsynlighet for at julen ikke blir særlig julete,... men det blir helt sikkert supert på alle måter. Jeg gleder meg veldig. Hvor jeg skal, vil jeg ikke si - men dere skal få referat i ettertid. Promise!

Allikevel... så sniker julen seg fram på kjøkken og i stue. I gangen og på trappen... Egentlig så liker jeg førjulstiden aller best. Luktene, stemingen, lysene, alle forberedelser med elevene på skolen, julemusikken...
...og så går jeg her og lurer og lurer på hvordan skriveprøven min ble mottatt... Jeg aner ikke  når jeg får beskjed, men jeg vet jo at sjansen er liten for at jeg kommer igjennom nåløyet. Jeg er i hvertfall veldig fornøyd med meg selv at jeg klarte å fullføre målet mitt; å fullføre det de etterspurte... Men om det var godt nok, gjenstår å se...

Nyt adventshelgen alle sammen, med alle deres gjøremål

torsdag 1. desember 2011

... Første desember og konkurransetrekking

Nå er min bittelille konkurranse avsluttet og avgjort,- og jeg takker for alle forslagene jeg fikk på mail og her på bloggen. De var faktisk så flotte, alle forslagene, - at jeg tok loddtrekning. Det endte med at vinneren ble... Lill-Karin.  Gratulerer til deg! Boka blir sendt deg en av de nærmeste dagene! Håper den vil gi litt glede.