onsdag 30. november 2011

Farvel til milde november

Når man er et novemberbarn, så har man fått føle både den milde frøken Bris og den harde herr Vinter på kroppen,- gjennom mange novembermåneder...

I fjor november kom den strenge herr Kulde, ikledd et tykt snøteppe, og han dro aldri igjen... Han gjorde ikke det ikke godt for verken min kropp eller mitt sinn.
Men i år, har frøken Mild bris vært rundt meg hele tiden, og det har passet meg utrolig bra. Men når det er sagt, så har jo frøken Bris fått sterke besøke av temperamentsfulle "Berit'" - som har herjet litt i krokene rundt om kring. Men "Berit" har virkelig fått vist sitt sanne jeg andre steder, enn her på Østlandet - og hun har ikke vært snill med omgivelsene sine... (Noen burde bure henne inne...)

Men nå pakker november mørket og mildheten sin inn, og tar farvel med oss i dag. En ny epoke er over. Det er et år til neste gang, og desember står klar til å melde sitt inntog nå. Desember med sitt mørke og sitt lys...
Frøken steming er i ferd med å ta sine mest fantastiske klær på... og det blir spennende å oppleve hva hun har å fare med...

lørdag 26. november 2011

Vinn min siste bok!

Jeg fikk lyst til å utfordre dere litt. En aldri så liten adventskonkurranse, kan jeg vel kalle det... Jeg har et gammelt "bakstefat" (jeg tror det er det, det blir kalt...) Jeg har tidligere brukt det til litt av hvert, men nå står det der så nakent og ensomt...

Jeg har puttet oppi en fyrstikkeske, slik at dere får en formening om hvor stort fatet er.
Det jeg nå lurer på... Har dere noen gode forslag til hva dette fatet kan brukes til? Kom med alle slags forslag! Bruk fantasien!

Det beste forslaget blir premiert med min siste bok - "Mikkel og Aurora hjelper naturen" - med en signert hilsen i.
Er det flere som kommer med samme forslaget, blir det den første som kom med idèen som vinner.

Skriv et forslag i kommentarfeltet under, eller send meg en mail, hvis du ikke har blogg, eller hvis du ikke får kommentert.

Jeg trekker vinneren torsdag 1. desember - på kveldstid.

Så...ønsker dere en spennende barnebok i julegave,- enten til dere selv eller til et barn,- så legg igjen et morsomt, kreativt eller lurt forslag...
Jeg venter i spenning på svarene... :-)
Nyt dagen! Selv har vi Åpen skole på skolen i dag - og jeg skal stå på Pepperkakebake-stasjonen!


fredag 25. november 2011

Larviks kriminelle trekløver

Litteratur i Vestfold (LIV) ba meg om å skrive et lite referat fra bokbadet i går kveld, og det ville jeg gjerne. Jeg angret for at jeg ikke hadde med meg blokk og blyant og noterte underveis, som en annen journalist... men jeg husket det viktigste, tror jeg... Resultatet kan leses her: Litteratur I Vestfold

Tre dyktige krimforfattere

Ja, i går kveld var jeg på bokbad i kjelleren hos ARK - og det var både spennende og motiverende for meg som leser og som forfatter.
Jeg er selv ingen krimforfatter, men jeg elsker å lese sjangeren. Og et par krimnoveller har jeg vel også på samvittigheten...

Men det var ekstra spesielt å være på bokbad når man "kjenner" forfatterne. Jeg kan ikke si at jeg kjenner dem personlig alle sammen, men alle har jeg kontakt med gjennom Facebook, og Anita Berglund har jeg jo etter hvert blitt en god venninne, fordi vi har så mye til felles.

Felles for disse tre er at alle bor i lille Larvik, alle skriver krim, og alle er dyktige! Ellers skriver forfatterne veldig forskjellig har jeg skjønt. (den eneste jeg ikke har lest noe av enda, er Frode... men det endrer seg nå!)

De tre fortalte litt om måten de skriver på, litt om researchen, og alle leste til slutt litt fra hver sin bok. Det var utrolig morsomt å få være med på denne lille kveldsseansen.

Jeg har jo selvfølgelig allerede lest Anita Berglunds bok,- "Vintermørke", men jeg måtte sikre meg både "Hemmeligheten" til Frode Eie Larsen og "Vinterstengt'" av Jørn Lier Horst.
Med personlige hilsner i, selvfølgelig.

Og det var supermorsomt å slå av en liten prat med dem alle.

Jeg skal legge litt ut om bøkene senere.
Nyt fredagen!

torsdag 24. november 2011

Kriminelt bokbad

Jeg går en spennende kveld i møte, og jeg gleder meg masse! I kveld skal nemlig Larviks tre flotte krimforfattere bli bokbadet på ARK i Larvik. Den ene er Anita Berglund, som også har blitt en god venninne av meg. (På bildet skåler hun forøvrig både til meg, og hjemme hos meg! )
Hun skal  bli bokbadet om boka "Midtvintermørke".
Den andre, er den etterhvert så kjente etterforskeren Jørn Lier Horst. Denne gangen har han kommet med sin 7. bok, og den heter "Vinterstengt".
Og sist, men ikke minst, så er det siste tilskuddet på stammen; Frode Eie Larsen som debuterte i år med boka, "Hemmeligheten".

Det blir spennende... og fortsettelsen følger i morgen...

onsdag 23. november 2011

Herlig utsagn!

Siden jeg jobber i skolen, så er det jo sånn at vi snart begynner å synge julesanger, for å ha sangene litt "innabords" når kirkegangen, skoleavslutningen og juletrefesten inntreffer.
Siden det var jeg som stod for musikktimen i dag, fant jeg ut at vi kunne begynne så smått med litt jul.
"Er det noen av dere som husker noen julesanger?" sa jeg. Da kom det kjapt fra en av guttene:
"Ja, den om, så går vi rundt om hver eneste buss!"

mandag 21. november 2011

Om å ha troen på seg selv

Jeg trodde jeg aldri skulle sovne i gårkveld... Jeg lå og tenkte og tenkte på skriveprøven jeg straks skal avlevere. Jeg har hele veien jobbet på og tenkt positive tanker, - tenkt tanker etter "loven om tiltrekning", samtidig er det nok en liten stemme som sier; dette klarer du ikke, Liv Hege. Dette er for stort for deg, for vanskelig, for mye research, for langt...
Men så prøver jeg å dytte den negativet stemmen langt vekk, langt under senga, inn i en krok, og tråkke på den... Jeg vil ikke at det er noe i meg som sier at jeg ikke klarer det.

Det jeg mener er, at jeg vil ikke tvile på meg selv mens jeg faktisk jobber iherdig med saken. Det er som å sette utfor på slalåm, og i det du gjør det, sier du til deg selv: Dette klarer jeg ikke! Dette klarer jeg ikke! Selvfølgelig klarer du det ikke, da!! Da er det dømt i utgangspunktet!

Hvis jeg ikke klarer å komme igjennom dette skrivenåløyet, så skal det ikke ha stått på meg selv!! Det er det som er det vesentlige! Jeg skal hele tiden ha hatt troen på meg selv, hvis ikke er løpet allerede kjørt.

Så... Jeg SKAL klare å nå de målene jeg har satt meg,- nemlig å klare og fullføre skriveprøven med all den innlevelse og fantasi og research det innebærer... Mer kan ikke jeg styre....

Her er det bare å fare hjem fra jobb denne uken, for å skrive....
Nyt dagen alle sammen, med deres store og små prosjekter!

søndag 20. november 2011

Skriveprøven

Det er veldig hyggelig at det er mange av dere som følger med og lurer på hva jeg skriver på for tiden. For det første skriver jeg alltid på noe, men denne høsten har jeg hvilt skrivehodet litt, for å lande etter tidligere prosjekter, og nullstille meg, - rett og slett. Dette føler jeg at jeg nå får igjen for, for nå er gløden og skrivegleden her for fullt!

Novellesjangeren leker jeg stadig med, og jeg ser hele tiden mennesker, situasjoner og bevegelser som får meg på en eller annen skrivetanke. Det er så spennende å bare kunne få observere verdenen rundt meg, og allikevel være så inderlig til stede med alle mine sanser...

Men det som jeg nå holder på med, setter altså alt annet til side for en stakket stund. Jeg kan ikke si noe om mer om dette ennå, for det som er greia, er at jeg føler det som jeg er i ferd med å avlegge en eksamen... (jeg vet ikke om jeg har lov til å si noe, heller...)

Jeg skal faktisk vise hva jeg duger til, i det som dette forlaget er ute etter innen et helt spesielt prosjekt, og jeg føler meg bare så priviligert, at de var intereressert i å se mitt produkt...

Huff, jeg vet at jeg blottlegger meg på et vis nå, ved å fortelle dette, men når jeg først letter litt på sløret, så får det meg til å skjerpe meg ennå mer - og gjøre mitt ytterste av det jeg kan prestere innen denne skrivemåten, innen dette teamet og med mine evner...
Men... jeg vet også at det er antagelig mange om beinet, og mange som strever like mye som meg for å komme igjennom. Og det er sikkert mange som kan dette mye bedre enn meg,- men det som er det aller viktigste for meg - er at jeg jobber, jobber og jobber på...
Nå drømmer jeg om prosjektet om nettene, så det er helt klart at dette har blitt en del av meg. Det betyr at jeg i hvert fall skriver med hjerte og mage...

I dag sendte jeg inn en del av prøven, noe de sa jeg kunne gjøre,- så nå er jeg så vanvittig spent på hva svaret blir... Men jeg har ennå en uke (muligens litt mer, for jeg ba om det) før jeg må levere inn hele oppgaven... Så det er vanvittig spennende tider, som dere skjønner...

fredag 18. november 2011

Research som aldri før!

Denne uken har jeg drevet research på en måte som jeg aldri har gjort før... Jeg har lett og lett... og jeg lest og lest... Jeg har saumfart hyller på biblioteket, hyller som jeg aldri har kastet så mye som et blikk på før... Jeg har gitt bibliotekarer noe å bryne seg på, for jeg har spurt etter spesifikke temaer, som de har lite eller ingenting litteratur på...
Jeg har tenkt, lest, fantasert, drømt og skrevet... Det jeg snakker om, er den skriveprøven jeg skal avlevere om kort tid. Jeg er absolutt ikke ferdig, og det nærmer seg innlevering... Men når det er sagt, så sendte jeg inn en bitteliten smakebit for en uke siden, og jeg fikk konstruktive tilbakemeldinger på teksten, - hva som var bra, og hva som ikke var bra. Dette var veldig lærerikt!
Så nå må jeg bare fortsette å tenke, lese, drive mer research og skrive med hjerte og mage... Jeg skal ikke se meg tilbake å tenke at jeg ikke prøvde...

fredag 11. november 2011

Musikal bygget over min første bok

...Jeg kunne ikke dy meg, men ble litt melankolsk her jeg sitter, og kjenner at migrenen endelig er i ferd med å slippe taket. Jeg sitter og tenker på nåværende skriveprosjekt, og tidligere skriveprosjekt. For de av dere som har fulgt med meg en stund, fikk kanskje med dere den tiden da jeg og to andre dyktige sjeler, jobbet iherdig for å få til at min første bok "Mikkel og Ekornia" skulle bli musikal. Og vi klarte dette etter enormt mye jobbing!!
Jeg hadde skrevet boka på forhånd, - så ble boka gjort om til skriptbok med replikker og scener. Regissøren (Jørunn E. Halvorsen) var den som stod for hvor sangene skulle være i historien. Jeg lagde alle tekstene, og musiker Sølvi E. Halvorsen stod for all musikk - og sang også inn alle sangene. Vi klarte å komme i mål - etter nærmere to års jobbing fra idèen tok form! Alt ble skrevet ned, satt melodier til, og sunget inn. Det ble utgitt bok med cd. Kulisser og kostymer ble laget av lærere og elever, replikker og sanger ble øvd inn med HELE skolen jeg jobber på, og alt ble til slutt framført i SLIPERIET i Larvik med to fullsatte saler...
Det var en enorm opplevelse for meg!
Hvis dere har lyst til å høre en smakebit fra musikalen underveis mens vi jobbet, kan den høres HER (komponisten synger her - men elevene sang på oppsetningen)

torsdag 10. november 2011

Magic Magasin og skrivetanker

Jeg fikk en mail i går kveld fra Magic Magasin, Norges største alternative blad. De ønsket seg en julegave fra meg, skrev damen. Den besto i at jeg skulle skrive ned to hverdagsmirakler å sende dem til dem innen 1. desember.
Klart jeg vil! Det varmer når noen etterspør det jeg skriver. Jeg har skrevet mange "hverdagsmirkaler" for dem tidligere, så det er jo veldig moro når de spør etter flere.
Siden jeg er plaget av migrene innimellom, slår den meg fullstendig ut,- og jeg er ikke i stand til å gjøre noe. Disse dagene har vært en mare, men nå begynner det såvidt å lysne i tunnellen...
Jeg snuser nå såvidt på denne skriveprøven som jeg har tenkt å gi meg i kast med. Den såkalt hemmelige skriveutfordringen. Jeg har bestemt meg for èn ting: Jeg skal gjøre mitt ytterste med mitt bidrag, og så får vi se hvor veien går videre... men at det blir mye research, er ikke til å stikke under en stol. Spennende...
Nå må jeg hvile hodet litt igjen... Nyt novemberkvelden der ute! :-) 

onsdag 9. november 2011

Noveller og skriveutfordring

Ja, som jeg skrev i innlegget under, så er jeg i gang med å flikke og flekke på det manuset jeg har hatt liggende lenge... Men nå er det andre ting som presser på, og tankene melder seg i bøtter og spann.

I et tidligere innlegg skrev jeg at jeg hadde sendt inn tre forskjellige noveller til tre forskjellige ukeblader. Jeg synes novellesjangeren er kjempespennende. Og vanskelig.
Det ene bladet har jeg ennå ikke hørt noe i fra, det andre bladet skrev: "Vi synes ikke den holder god nok kvalitet", og det tredje bladet - som svarte meg i går, skrev: "Den var midt i blinken for oss!"

Dette får meg til å tenke... For det første vet jeg at bladene ønsker forskjellige typer noveller, og det betyr at jeg kan ikke sende hvilken som helst novelle til hvilken som helst blad. Men når det er sagt, så er det allikevel noen av bladene som tar inn alle sjangere, allikevel takker de alltid nei til mine noveller.
Ok, jeg godtar at de synes at ikke novellene mine er bra nok, men når jeg har sendt novellen som de har takket nei til, til et annet blad, så har ofte det bladet takket ja. Det betyr at jeg kan jo ikke ha skrevet såå dårlig.. Min konklusjon er at dette ofte blir veldig subjektivt.
Jeg går aldri "i kjelleren" lenger, når jeg får høre at de ikke ønsker novellen min. Skuffet, ja... men ikke veeeldig lei meg. Men.. jeg blir alltid strålende glad, når jeg får tilbakemeldinger som: "Den var midt i blinken for oss!"
Slike meldinger gir meg et kjempespark i skrive-selvtilliten min, og de får meg til å tro at jeg kan skrive, og at jeg har noe å formidle til mange lesere.

Jeg slipper ikke novellesjangeren,- for det å skrive en hel historie på noen få sider, det er meget fascinerende. Det er å finne denne nerven...

Og når det er sagt, så fikk jeg en mail i forgårs, og jeg fikk en telefon i går. Fra et forlag som jeg ikke kjenner. Om en skriveutfordring. Dette fikk hjertet til å banke i raske slag... De vil ha meg til å levere inn et kapittel om noe helt spesielt. Noe jeg har lite greie på... noe som krever mye research, og noe som jeg har meget kort tid på... Men jeg har jo ikke noe å tape, har jeg vel? Går det ikke gjennom nåløyet, så prøvde jeg i hvert fall.. og kanskje jeg ble bedre på noe underveis. Og får jeg det til, så er det nye dører som åpner seg... Ergo, jeg kan ikke annet enn å prøve - selv om jeg skjønner at dette er meget vanskelig. Og det er garantert mange andre forfattere som har fått den samme skriveutfordringen...
Det gjelder å klare og formidle denne nerven, sa forleggeren i telefonen til meg... Nemlig!

Så nå må alt annet ligge. Mitt liggende manus og nye noveller... Nå er det min skriveutfordring som gjelder... I skrivende stund er min noe vaklende skriveselvtillit iblandet med sterk migrene. Så det er bare å hvile til migrenen gir seg - og jeg kan kaste meg over utfordringen.
Fortsettelse følger - uansett utfall. Har jeg sagt A, så må jeg jo si B... ;-)

lørdag 5. november 2011

Manus

Jeg har et manus liggende. Det har ligget i lange, lange tider nå. Nå har det seg ikke slik at bortgjemte manus "oppfører seg" ikke som en del viner eller oster gjør... at de bare blir bedre og bedre jo lengre de ligger der i mørket... Hadde det bare vært så enkelt. Men på sett og vis, så er det noe i det, for etter at manuset har ligget bortgjemt på minnepenner og pc`r over lengre tid, så har det skjedd noe med meg i mellomtiden. Det er jeg som har modnet...
Så når jeg tar manuset frem på skjermen, så ser jeg så mye lettere alle mine feil, - hvor det er for eksempel er for tynt, hvor språket er for barnslig og hvor jeg kan uten tvil trykke på deleate-tasten.
For det som skjer, når jeg tar fram manuset etter så lang tid, er at jeg ser på det med "en fremmeds øyne". Jeg leser manuset som jeg aldri har sett det før, og da er det mye lettere å se feil, mye lettere å rette. Det hender til og med, at jeg tenker; fytti, så bra!
Men når det er sagt,- så er det selvfølgelig også mye jeg ikke ser, - og ting jeg "ikke kan bedre"... Foreløpig.
Og i mellomtiden har jeg også jobbet med flere andre skriveprosjekter, så jeg håper jo at jeg har lært noe på min vei. Men om dette er godt nok til at et forlag vil gi det ut, - ja, det vet jeg ikke. Derfor har jeg tenkt å bruke tid nå på dette manuset.
Pirke, endre, slette, legge til, trekke fra... og skal jeg sende det inn til et forlag. Jeg har også bestemt meg for hvilket forlag jeg skal sende det til...

fredag 4. november 2011

Pakke i posten

Jeg fikk en mail fra forlaget her om dagen, om at en bokpakke var sendt meg. Jeg skjønte ikke hva det var jeg skulle hente, og tenkte at dette haster da ikke... Jeg hadde riktignok bestilt en av høstens bøker, men hvorfor fikk jeg den ikke bare i posten? Den var da ikke stor... Måtte jeg virkelig dra å hente den på nærmeste RIMI-butikk? Sukk...
Javel... så dro jeg innom butikken etter jobben i går, og da jeg kvitterte for pakken, tenkte jeg... Dette stemmer ikke. Det er en stor pakke, og det har ikke jeg bestilt.

Jeg kom ikke lenger enn inn i bilen, før jeg rev opp pappen på siden, for å finne svaret på innholdet. Og der åpenbarte det seg åtte bøker. Åtte titler som jeg raskt dro kjensel på. Åtte bøker som jeg allerede har lest. Grundig. Åtte bøker som jeg har hatt en en finger med i spillet på, gjennom hele manuset, tør jeg påstå... Det er nemlig åtte av de bøkene jeg språkvasket i sommer!
Det var utrolig morsomt å se dem i bokform, og at jeg faktisk fikk dem!
Dette er åtte vidt forskjellige bøker - det kan jeg virkelig underskrive på. Og jeg har også min favoritt blant dem... Det var den som jeg faktisk hadde bestilt fra forlaget... Og så fikk jeg en haug til på "kjøpet"! Herlig!

torsdag 3. november 2011

Spørsmålet

Livet.... Livet er den største gaven vi har fått. Livet med alle dets muligheter. Det er bare oss selv som kan sette grenser, sies det... Det kan være vanskelig å fatte til tider. Det kan jo være omstendigheter som f. eks. økonomi, fattigdom, sykdom, som gjør at man ikke kan leve det livet man vil.
Men hva med alle sansene våre? Er ikke de det mest fantastiske gavene vi har fått? Synet, hørselen, lukten, smaken, følesansen...(jeg vet jo at mange ikke har alle sansene, dessverre) og kanskje en sjette sans innimellom også?
Men vi har alle muligheter ut i fra de evnene vi har. Jeg beundrer stort de syke, de funksjonshemmede, de med smerte - som står på og lever så inderlig. Hvem er det som er funksjonshemmet da, tenker jeg innimellom...

Jeg husker så inderlig godt en desemberdag i 1999, da jeg så en lege inn i øynene. Jeg rakk å se alt som var - livet - og døden. Døden som jeg ikke kjenner, men som jeg den gang trodde var ensbetydende med død. Slukket og mørkt. Jeg så legen inn i øynene for jeg hadde stilt ham et spørsmål. Et spørsmål, fordi han hadde i forkant servart meg et svar på mitt spørsmål.
"Du har kreft", hadde han svart. Det kjentes ut som alt stoppet opp inni meg, og jeg måtte stille dette ene spørsmålet. Det spørsmålet som var det viktigste jeg noengang hadde stilt.
"Kommer jeg til å dø?" hadde jeg spurt.
Jeg glemmer det aldri. Aldri. Svaret altså. Han svarte... så likegyldig, så kaldt  med tre ord. Tre ord som for meg like godt kunne bety det verste som det beste utfallet. Han svarte: "Jeg vet ikke"...
Jeg husker jeg gikk ut gjennom døren med tårevåte kinn og lurte på om døden fulgte med meg...

Ja, vi skal alle dø. Det er det eneste vi vet, når vi blir født. Men min tid hadde ikke kommet den gangen. Jeg hadde fortsatt så mye å gjøre, så mye å utrette, så mye å finne ut av, så mye å sette pris på.
Så... jeg vet å sette pris på de små tingene, dagene, øyeblikkene... Det gjelder å bruke sansene. Leve mens man kan...

tirsdag 1. november 2011

Å blogge...

Aldri hadde jeg trodd at "Blogglandia" ville komme til og gi meg så mye som det har gjort ... Det var en kollega som tipset meg om bloggeverdenen for et par år siden, og siden den gang, har jeg blitt kjent med massevis av andre forfattere og kreative mennesker.
Jeg har fått lov til å "komme inn" i kreative hjem, få nye idèer og impulser på alle plan - det være seg interiør, gjenbruk, planter, hage, klær...
Bloggeverdenen har vært og er en stor berikelse for meg. Jeg får nye idèer til skrivingen min, jeg får nye idèer til gjenbruk og kunst og håndverk. Men det er og blir skrivingen, som ligger mitt hjerte nærmest..
Jeg har blitt gjort oppmerksom på nye forfattere, lest flotte tekster og bøker og jeg har fått lov til å dele litt med meg om mine bøker og prosesser rundt mine skriverier.
Jeg har også fått svar på "mine farger" - det at jeg ser farger på tall, bokstaver og ukedager... Synestesi er "diagnosen".
Det er enormt mye spennende jeg har fått se, oppdage og lære her inne i Blogglandia, og jeg takker ydmykt  alle dere lesere og følgere som er med meg. Jeg takker samtidig alle dere jeg får lov til å stikke innom. Uansett når på døgnet det er! ;-)

Et av deres bloggeinnlegg kan faktisk redde dagen min - det være seg gode reflekterende innlegg, en god gjenbruksidè, et interiørtips, tips om en god bok, eller gode hverdagstanker.
For meg så dreier det seg om å gjøre positive ting - gjøre ting som gir energi...og bloggeverdenen er for  meg - bare lystbetont.