søndag 25. september 2011

Året 2012...

Det går mot slutten på året 2011. Dvs. vi at vi nærmer oss det mystiske året 2012... Det året som er beskrevet i en del profetier at vil bli verdens undergang... Mayaindanernes kalender stopper ved 2012. Nærmere bestemt 21.12.2012... Hva betyr egentlig dette?

Orakler som levde for hundrevis av år siden, f. eks. kvinnen Sybilla, og orakelet i Delfi... Johannes åpenbaring i Bibelen, og for ikke å snakke om Nostradamus... Alle har de forutsett ting som skulle skje langt inn i framtiden, og veldig mye av det de forutså har faktisk skjedd...
Tsunamier, 9. september 2001, krigene i Midtøsten, jordskjelv... Og mange av disse "forutså" også at noe skulle skje med verden i det 21. århundre.
Og filmindustrien har kastet seg på og laget katastrofefilmer... Filmen 2012 har også jeg sett... Hvorfor ser vi slike filmer, tenker jeg...
Men hva gjør alt dette med det enkelte mennesket?

Til alle tider har profetier sagt at dommedag er nær forestående. Men ingen har hatt rett!
Vil Mayaindianerne få rett denne gangen? Kommer vi til å oppleve jordas undergang 21.12.2012?
Jeg har vanskelig for å tro på dette, og jeg vil heller ikke tro det...
Men... dette får oss til å tenke... Og dette får oss kanskje til å endre på hvordan vi lever. Kanskje vi kommer til å tenke mer på miljøet, på stresset, på hvordan vi prioriterer....
Hva er det som virkelig betyr noe? Kanskje denne datoen får oss til å endre vår tankegang.... Men vi må i tilfelle skynde oss...
Jeg tror... at noe kommer til å skje i nær framtid. Men jeg tror ikke at det blir verdens undergang. Men jeg tror at det vil skje en endring, en endring på noe. Og når det skjer en endring, så må også noe nytt oppstå eller komme...

Noen andre som har noen tanker å dele om dette temaet?

lørdag 24. september 2011

Forfattervenner er viktig!

Når man er lidenskaplig opptatt av stemninger, flyt og magi... Når man vil male vakre bilder og scener og filmer... med ord, - ja, da er man kanskje ikke en av massen. Ingen A4-person, for å si det sånn. For å skrive er ikke enkelt. Det er krevende som fytti fy, til tider, men allikevel er det noe som driver en videre og videre og videre...
Det er ikke alle som forstår denne lidenskapen. Som forstår oss forfattere. Og det er helt forståelig, tenker jeg.
Man kan heller ikke belemre alle og hvem som helst med sine rare tanker om formuleringer, ordspill og lek med ord... Og da.... DA er det utrolig godt å ha folk som man kan henvende seg til, som virkelig forstår! Det er så godt å vite at det finnes andre som er på samme planet som en selv, og som skjønner når man flyr rundt med penn og papir i perioder. Som skjønner når man midt oppi å skrive en historie, og det er så spennende, så trist eller så morsomt ... at den virkelige verden bare kan seile sin egen sjø, for en stakket stund... Som skjønner at alt annet stopper opp når man er inni en annen verden. En fiktiv verden som man skaper selv.

Jeg er så heldig at jeg etter hvert har fått noen gode forfattervenner. Krimbokforfatter Anita Berglund har blitt en nær og god venn, og vi kan dele mange tanker og frustrasjoner og gleder rundt skrivingen vår, selv om vi har skrevet veldig forskjellige ting.
Liz Bente Dæhli har jeg i løpet av det siste året, vil jeg si...også fått veldig godt kontakt med. Hun skriver barne -og ungdomsbøker, så vi har gitt ut bøker for samme aldersgruppe. Det er godt å kunne ha en "sparringspartner", og det tror jeg nok vi kan bruke hverandre til...
Jeg føler meg veldig beæret da jeg i dag fikk oversendt noen sider fra hennes siste manus , for å høre hva jeg synes. Hun vil ha min mening! Og da skal man også være ærlig med hverandre. Det er det vi lærer av. Spennende...
Jeg har også fått en god forfattervenninne i en forfatter som jeg aldri har møtt, men som jeg har skrevet masse med på mail, og som jeg har snakket med i telefonen. Anne-Gry Blikom er bare novelledronningen, spør du meg! Det er ikke mange som skriver sååå gode og så mange noveller som henne! Hun har publisert massevis av noveller i bladene Allers og Familien, blant annet. Hun har også fått gitt ut en barnebok, og mer kommer...
I tillegg har jeg kontakt med andre forfattere sånn innimellom på mail, og det setter jeg stor pris på.
Vi snakker samme språk, vi skjønner hverandre, og vi backer hverandre opp når det er nedturer og man står fast. Og vi gleder oss med hverandre når ting går bra!
Tusen takk, kjære forfattervenner, for at jeg har fått lov til å bli kjent med dere! Dere beriker meg stort!! Og det er deilig å kjenne noen som er i samme båt som meg...

tirsdag 20. september 2011

Forfatterbesøk

I dag hadde jeg en flott og anderledes start på lærerdagen min, for i dag fikk elevene fint forfatterbesøk! Er det noe jeg digger, så er det jo forfattere! Hmmmm...
Forfatter Liz Bente Dæhli kom og holdt skrivekurs for elevene. Hun er en kjempegod barne -og ungsdomsbokforfatter, som etter hvert har mange bøker på samvittigheten. Hun og jeg har etterhvert opprettet en god kontakt, som jeg setter stor pris på, - og det var derfor ekstra morsomt for meg å få være med på hennes lille "skrivekurs" for de elevene jeg jobber med til daglig.
Hun la fram opplegget på en fin og interessant måte som fenget elevene. Fantasi, var et viktig stikkord... Og det er et viktig stikkord, hvis man skal være forfatter...
Og i samarbeid med elevene var det HØSTEN som ble hovedordet for dagen. Og ut i fra dette temaet skulle elevene skrive ned hva de assosierte med nettopp dette ordet... og jeg skal si at det var mange ord som dukket opp... (sjekk tavla)
Til slutt ble elevene delt inn i grupper, og gruppene skrev ned hvert sitt dikt ut i fra det som hadde kommet opp i timene.
Moro!! - og i neste uke skal jeg ha et aldri så lite kafètreff med denne produktive forfatteren.
Dere kan forøvrig lese mer om henne på Liz Bentes blogg.

mandag 19. september 2011

Å undre seg...

Det er sol utenfor kontorvinduet mitt. Og det er høst. Men de vakre høstfargene har ikke meldt sitt inntog riktig ennå. Det heter seg at de vakre fargene ikke ankommer før kuldegradene har tittet innom. Men her om dagen kom jeg over et lite lønnetre som stod i rød drakt. Det var kun det ene lille treet som hadde tatt høstdrakten sin på... og ikke har det vært kuldegrader her, så vidt jeg vet...
Hvordan er det da mulig at det lille treet allerede har blitt rødt?
Rett nedenfor dette treet går en liten bekk. Er det bekken som er skyld i de flotte fargene på lønnetreet, tro? Jeg undrer meg... Jeg undrer meg på mye. Men jeg passer meg for ikke å gruble. Undre og gruble er to forskjellige ting. For mye grubling er ikke bra. For mye undring bare tirrer nysgjerrigheten og bevisstgjør sansene våre mer.
Jeg har innført en undringskasse sammen med elevene mine. Tanken er at man skal skjerpe sansene når man er ute, se....høre... lukte... føle... Og finner man noe rart, noe spennende, noe man undrer seg over, så tar man det med seg i sekken. Og vel tilbake i klasserommet blir alt puttet opp i undringskassen, og vi tar tingene fram. Èn etter èn...og vi ser, vi lukter og vi undrer oss... Elevene lærer nye ting, og vi blir alle mer bevisste på å bruke sansene, stoppe opp litt...
Jeg håper jeg aldri stopper å undre meg. Det er det som gjør at vi hele tiden er i bevegelse. Tenker jeg.

søndag 18. september 2011

Høstkatalogen fra Publica

Høstkatalogen fra Publica dumpet ned i postkassa mi her om dagen. Det er på dette forlaget jeg selv har hatt fem bokutgivelser.
Det kommer ingen bok fra meg denne høsten, for jeg har hatt mer enn annet å holde på med. Men det som er litt morsomt - synes jeg - er at da jeg tittet gjennom katalogen, som rommer hele 34 nye boktitler - så har jeg allerede lest (ja, mer enn lest...) hele 11 av dem... Hvordan det kan gå an, når bøkene ikke har kommet ut enda? Jo, det er jeg som har språkvasket dem...
Så... jeg kan med hånden på hjertet si at i denne katalogen er det et stort spenn av bøker..Noe for enhver smak... God bok!

lørdag 17. september 2011

Siste timen

Jeg elsker å lese noveller, for de er så uforutsigbare. Du vet aldri hvor det ender. Og de er korte. De er spennende, triste, romantiske eller morsomme.
Det finnes "ukebladnoveller" (som man ikke alltid skal kimse av, for det finnes rasende gode noveller innimellom her også) og såkalt mer litterære noveller, som kommer i bokform.
Det er en stor kunst og kunne skrive gode noveller, og en del forfattere synes denne skriveformen faktisk er noe av det vanskleligste. Der er jeg ikke uenig...
Jeg har selv skrevet en del noveller, og jeg bruker alltid enormt lang tid på å få skrevet de få sidene som skal til. Alt skal klaffe, vet du...

Og når det er sagt... så er det noen som har fått det til å klaffe, så er det Jan-Erik Vik med sin første novellesamling. Ja, sin første bok i det hele tatt. Etter å ha leste disse tekstene, så slår det meg, at dette virker overhode ikke som noen debutant. Dette kan jeg si både som leser, som forfatter og som språkvasker. Jeg har lest  mange debutantbøker - men denne boka er i en helt særegen klasse.
Hvorfor? Jo... Boka inneholder ni noveller. Ni totalt forskjellige noveller. Det er en sterk og sikker nerve gjennom alle novellene. Alt er satt sammen som et riktig puslespill, og det som jeg bare digger helt og holdent... er den alltid overraskende slutten. Den er bare helt glimrende!
Forfatteren skriver utrolig godt, tar opp bare forskjellige temaer og miljøer, og han får sagt veldig mye på kort tid.
Den novellen som rørte mitt hjerte veldig, var novellen "Ensomhet"... Jeg fikk umiddelbart en klump i magen... og hjertet. Vanvittig bra. Men "Siste timen" er jo også fantastisk bra. Du sitter og stirrer ut i luften når den er ferdig lest, og tenker; "Nei..." Men... Alle novellene er utrolig gode, og ingen ligner på hverandre.
Tekstene vitner om at forfatteren har god livserfaring, har gjort god research, har mye innsikt - og kan språket sitt. Og prikken over i`en; er altså de geniale avslutningene.

Så...til dere som ønsker å lese noen noveller i løpet av høsten... Novellesamlingen "Siste timen" anbefales på det sterkeste. Den er rett og slett sjelden god! Her er intet overflødig beskrevet. Rett på sak.
Fantastisk flott levert, Jan-Erik! Gleder meg til å lese din neste novellesamling! Det blir spennende å se hvor langt denne forfatteren kan nå...

Boka er gitt ut på det forlaget jeg selv gir ut mine bøker på:  www.publicabok.no



fredag 16. september 2011

Høsten er en kreativ tid

Høsten er for meg, den mest kreative årstiden. Når dagene begynner å bli kjølige og mørket begynner å senke seg raskere og raskere på kveldene, - ja, det synes jeg er bare deilig. Det er da jeg har fått flest idèer, og det er da jeg får gjort mest. Jeg føler meg så levende om høsten. Jeg elsker den klare luften, og når de fine fargene melder sitt innpass på bladene, så kribler det i meg. Jeg er født på høsten, så jeg er og blir et høstbarn. Selv om det regner, så gjør det meg ingenting - hvis det ikke regner ekstremt mye, da...
Nå har jeg ryddet og ordnet på hele hobbbyrommet, jeg har ryddet og ordnet på kontoret mitt, og jeg har fått "profesjonell hjelp" med symaskinen min... Alt er på stell, for å si det sånn.
Nå er det bare noen timer på jobb, så er det faktisk langhelg. Har fri på mandag! Dagene skal brukes med omhu... Litt nødvendig arbeid må gjøres, men ellers har jeg god lyst til å la kreativiteten slå ut i høstfarger denne helgen...
Og i morgen skal jeg legge ut en liten bokanmeldelse her på bloggen min...

tirsdag 13. september 2011

Ny blogg...

Siden jeg er et kreativt og skapende menneske, kan jeg selvfølgelig ikke la være å skape. Å skrive er en stor del av meg - og skrivingen gjør at jeg får skapt mye.
Men i perioder holder ikke dette... jeg må også til tider forme, male, strikke og gjøre om på ting... Og nå har jeg gitt meg i kast med en ny blogg. Nok en blogg. En blogg hvor jeg vil dele tips og smånips. Og det er nettopp det bloggen heter. Stikk gjerne innom, da vel!
http://tipsogsmaanips.blogspot.com

mandag 12. september 2011

språkvask til side nå...

Språkvaskingen har lært meg mye om grammatikk, tegnsetting, ord og vinklinger. Jeg har språkvasket og korrekturlest 12 manus, og nå er det på tide å stoppe. Kanskje ikke for alltid. Men for en god stund, i hvert fall. Jeg har ikke hatt tid til å skrive ned egne tanker og utforme min egen kreativitet de siste månedene, fordi språkvasken har tatt all min tid. Det var ikke meningen. Fra nå av, blir det andre boller!

Høsten er for mange en tung tid. Det er den ikke for meg. Men så er jeg også et høstbarn, så det er vel noe med det... Høsten er for meg, tiden for kreativitet... Jeg elsker å skape i de regntunge høstkveldene, mens stearinlysene blafrer i en lun stue. Jeg synes høsten er en herlig tid.

mandag 5. september 2011

Det er livet, alle dagene som kommer og går

Det er mandagsmorgen. Det er den morgenen som er kjipest av alle morgenene i uken. Synes jeg. Det burde jo ikke være sånn, for nå er det jo ny uke. Med nye muligheter. Men akk...søvnen sitter i, og det er alltid så mye som skal gjøres på mandager... Men tenk om alle dagene var like? Tenk, om vi visste hva som lå foran oss, - hva som kom til å skje... Så grusomt kjedelig...
Nei, det er bare å ta for seg...av timene og dagen som ligger der. Og som allerede er i ferd med å gripes og brukes.
Alle inntrykkene etter helgens loppisfunn er gode tanker - og huset er fornøyd med sitt nye innventar.
Nå er det på tide å dra på jobb. Undervise elever, være kreativ, være pedagog. Å samle nye inntrykk. Jeg elsker å samle inntrykk - og bruke dem til å sette sammen nye historier.
Det er høst. Og det er på tide å lage en ny historie. Jeg kjenner at noe presser seg på og vil ut.
Nyt mandagen! Enten det er tåke, sol eller regn... Kjenn at du lever!

søndag 4. september 2011

Nye loppisfunn

Selv om værgudene ikke var med oss - eller kanskje det var nettopp det de var... For hadde det vært strålende sol, så hadde det muligens vært ennå flere mennesker på loppemarkedet. Og ennå flere som vi "skulle konkurrere med", for å få tak i det vi ønsket.
Vi stilte oss nemlig opp i møbelkøen i dag igjen. Også denne dagen før åpningstid.
Denne gangen visste vi hva vi var på utkikk etter... (det skulle være påfyll av møbler og ting og tang i dag) Så da var det bare å løpe hver vår vei, og håpe på at vi skulle ramle over noe av interesse.
Og jammen meg, fant vi det vi var ute etter! 
Og denne vakre saken, som dere her ser bilde av, måtte jeg bare ha... Og den passet glimrende inn i stua. (vi måtte bare ommøblere litt...)
I tillegg ble det et langt benkeskap (det var det vi var ute etter), gammel kakeboks og nydelige, gamle tallerkner.
Jeg føler at vi har vært på skikkelig skattejakt i helgen, og sannelig fant vi mange flotte skatter! Hadde tingene kunnet formidle sin historie, hadde jeg nok fått høre litt av hvert...
Men jeg må si, at det var vanvittig mye flott blant møblene, på dette loppemarkedet... Så er man tidlig ute, så har man stor sjans for å sikre seg noen som skatter...

lørdag 3. september 2011

Vestfolds største loppemarked

Dette loppemarkedet er en liten severdighet i seg selv, i og med at det er så stort, så velorganisert og så rommer det hele spekteret av alt hva du kan tenke deg. Det er loppemarkedet på Østre Halsen skole i Larvik, jeg snakker om. Vet du hva du er ute etter, og har vært der før - så gjelder det å stille seg i riktig kø...
Her er alt av kopper formet som et stort hjerte liggende på plenen... Det er boder med elektriske ting, boder med klær, bod med musikk og bøker, gymsalen er fylt med ting og tang, og den store Sinterco-hallen er fylt med møbler. Samt mye mer...
Denne gangen tok jeg med kjæresten på dette loppemarkedet, og vi stilte oss i køen før det åpnet. Vi stilte oss i møbelkøen - og min samboer fikk vel mer eller mindre sjokk, da "snoren ble klippet", og folk sprang som om de hadde sultne ulver i hælene... Det var bare å springe på selv, for ikke å bli sprunget ned...
Og ....jeg fant! Jeg fant!
For å gjøre historien kort - så fant jeg 4 flotte, kremhvite, gamle kjøkkenstoler. Gammelt lekkert porselsensfat med 13 tallerkener til, noen gamle glasskåler og et gammelt, lite skap. Jeg synes jeg var superheldig!
Egentlig kunne jeg bare gått inne på området i timevis, for det er så morsomt å se hvordan vi mennesker oppfører oss når vi tror vi kan komme over et lite kupp. Og det syntes jeg så absolutt at jeg gjorde i dag.
P.s... Kjæresten kunne ikke annet enn si seg enig, om at det var fine ting, jeg hadde fått tak i... .. men det var nesten ikke var plass til meg i bilen hjem... :-)