mandag 30. mai 2011

Helt ajour... så lenge det varer

For første gang dette året, er jeg helt ajour med alle mine skriverier... Det er for øyeblikket ingen "bestilte historier" som ligger og venter på at jeg skal begynne på det, fullføre det, eller endre på det...

Bøkene til mine forestående lanseringer (17. og 18. juni) er ferdigskrevet, alle sanger og taler er ferdigskrevet, historier til Magic Magasin er skrevet, og korrekturen på mitt første "språkvaskeoppdrag" er oversendt... I alle dager, er det mulig?
Det føles nesten litt rart... Men det varer ikke lenge. Allerede i morgen, ramler det inn en ny tale som skal skrives. Og i dag fikk jeg forespørsel om å språkvaske/korrekturlese for nok et forlag.
Det er utrolig hyggelig å bli spurt om dette - men jeg vet sannelig om jeg kan ta på meg mer...
Jeg skal ha tid til å skrive mine ting også. Og så skal jeg selvfølgelig ha tid til så mye annet. Leve i det virkelige liv. Ikke bare på papiret...

søndag 29. mai 2011

Å språkvaske - åpner nye dører

Det var en helt ny opplevelse for meg å gå igjennom en annen forfatters manus med argusøyne og et litt kritisk blikk. Manuset var allerede antatt da jeg fikk det overlevert, så den biten var heldigvis ikke mitt bord, men jeg måtte likevel gå gjennom hver setning på en kritisk måte.
Det jeg først og fremst skulle forholde meg til, var språkfeil, - grammatikalske feil, for tunge setninger, for mye unødvendig tomrom mellom avsnitt, feil linjeskift... osv. Men jeg skulle også være kritisk i forhold til når jeg synes noe manglet, når noe virket feil o.l.
Det var en så spennende prosess for meg, at jeg klarte ikke å stoppe før jeg var helt ferdig...
Da jeg hadde kommet til veis ende, hadde jeg faktisk lest en hel bok (nå var ikke dette manuset av mursteinsslaget, men dog,- det var en bok) - samtidig som jeg faktisk lærte mye av det, (og i tillegg får jeg betalt for det.)
Men... Det som var så merkelig, var at da jeg våknet til morgenen i dag, så var det dette manuset som dukket først opp i hodet mitt. Ok, kanskje ikke så rart, siden jeg satt i går og jobbet åtte timer med det... men det var ikke det. Det var til morgenen jeg fikk helheten av manuset over meg, og det føltes som jeg var klar for å skrive en bokanmeldelse. Det var en merkelig følelse... Jeg så på en måte klart hva som var bra ved manuset, og hva som rett og slett ikke var så bra...
Jeg kunne ha uttalt meg om mangel på stemninger og dybde... Jeg kunne sagt noe om beskrivelsen av persongalleriet som til tider både var interessant, men som også hadde store huller, syntes jeg... Jeg  kunne sagt at manuset burde vært mye lenger, hvis forfatteren hadde lagt ennå mer sjel i det...
Det var da det gikk opp for meg, at denne språkvaskejobben faktisk gir meg en enorm innsikt for egen del som forfatter.
Plutselig kunne jeg se ting i perspektiv, og jeg følte at jeg kunne se hvor jeg selv kunne være svak i ord og vendinger, stemninger, beskrivelser, og dybde...

lørdag 28. mai 2011

Det er mye som skjer i hodet mitt

Jeg bare elsker dette bildet, for det var akkurat dette bildet som satte meg på idèen om handlingen om den første FOFFA -lydboka. Dette er gamle Blåtass, som sliter med både det ene og det andre problemet. Dessverre kunne han ikke få den plassen han opprinnnelig var påtenkt i fortellingen, fordi han lett kunne bli forvekslet med sin kjente slektning Gråtass, og det ville verken jeg eller noen av de andre i Foldvikprosjektet, ha på oss. "Kopiering", driver vi da ikke med! Når det er sagt, så fikk Blåtass sitt navn leeeenge før kjendisen Gråtass, ble en kjendis... Men det hadde allikevel kunnet bli så mye greier ut av det, - så det endte med at stakkars gamle Blåtass måtte forlate historien min, uten at jeg hadde det minste lyst til det...
Det presser seg på en ny historie om Foffa og vennene hans på gården nå, merker jeg. Men de må alle pent holde seg "på venterommet" en liten stund til, for først er det andre ting som skal skrives.

I dag er jeg alene hjemme hele dagen og kvelden, så i dag benytter jeg sjansen til å få skrevet to bryllupssanger, og så vil jeg begynne å språkvaske en annens manus...
...Men litt senere i sommer, da har jeg tenkt å åpne venterommet, hvor alle Foldvikvennene mine for øyeblikket er stuet inn, for de er tydeligvis veldig klare for å bli med på  nye opplevelser... De er også veldig spente på hvordan mottagelsen blir, når selve åpningen i gårdsbutikken skjer den 18.juni... Så det er mye som skjer. I hodet til Liv Hege.

fredag 27. mai 2011

Jeg står ikke på stedet hvil

..slik som "Gamle Blåtass" på Foldvik gård gjør...
Her er jeg i stadig bevegelse når det gjelder det skrevne språk. Jeg elsker ord og vendinger, og skulle gjerne lest alle de gode bøkene som finnes, og skrevet de mest fantastiske historier... - men jeg gjør mitt beste, og kjenner at veien blir til mens jeg går. Veiene blir stadig større, mulighetene blir stadig flere, og jeg kjenner at jeg stadig er klar for nye utfordringer.
Og i dag gjorde jeg det! Hva da, lurer du sikkert på. Jeg takket ja til å forsøke meg som språkvasker for et forlag. Dvs. at jeg skal gå grundig igjennom andres manus, for å rette opp språkfeil. Dette er en helt ny oppgave for meg. Men jeg er villig til å prøve dette av flere grunner. For det første er det veldig spennende for meg å lese hvordan og hva andre forfattere skriver... For det andre kan det pensle meg innpå nye perspektiv og nye idèer... (Jeg har ikke tenkt å kopiere noen) Jeg må sette meg grundig inn i all gramatikk og setningsoppbygning, - der jeg skulle famle... og jeg får samtidig muligheten til å tjene noen ekstra kroner på det jeg liker godt å jobbe med. Det skrevne ord.
Jeg har ingen planer om å jobbe meg ihjel, men det ene kan jo etterhvert føre til at jeg kan jobbe mindre med andre ting...
Det er virkelig mye spennende som skjer...- og jeg føler meg veldig priviligert som får lov til å holde på med dette som føles som en drivkraft i meg. Skrivingen gjør meg hel.

onsdag 25. mai 2011

Den beste tiden er nå


Det er jo sånn det bør være, tenker jeg. At den beste tiden alltid er akkurat nå. Jeg bruker ofte en sang om ukedagene i forbindelse med dagens start med elevene mine, og da synger vi.." og den beste av dem alle, er den som du har nå". Det er jo sånn det bør være. Ikke hele tiden se frem til helgen, til ferien, til sommeren... men leve her og nå. Det er akkurat nå, i dette øyeblikket vi lever. Jeg lever! Det er vel slik mange mennesker lever... man lever i påvente av det som kommer til å skje... det som skal skje. Men er det å leve?
Katten på bildet lever i nuet, og har nettopp satt tennene i ei lita mus. Musa levde forhåpentligvis et godt liv fram til nettopp denne stund...
Allikevel, når dette er sagt, så synes jeg jo at denne tiden vi er inne i nå, er en vidunderlig tid. Våren er fremdeles her, og den skal snart ta godt i mot den varme frøken sommer. I år skal jeg ha så lang ferie som jeg aldri før har hatt, og den skal brukes til mye. Det skal bli vidunderlig!
Men hører dere...nå er jeg der... jeg lever i påvente av det som skal skje... Men det er i dag jeg lever. Jeg har ligget syk i noen dager nå, men når feberen herjer med meg, så blir jeg alltid så utrolig frisk og kreativ når den drar sin kos. Jeg kjenner at jeg er på vei dit nå. Arbeidslysten og gleden begynner å presse seg på. Jeg er så glad at jeg har det så godt som jeg har det. Jeg jobber med fantastiske mennesker til daglig, og jeg får lov til å skrive det jeg vil... Ikke alt blir antatt, men likevel, - jeg skriver det jeg har lyst til...
... Og i dag fikk jeg spørsmålet om jeg vil være språkvasker for et forlag. Jeg har fått lignende spørsmål før, og takket nei. Men jeg er litt i tenkeboksen nå. Stilte noen spørsmål, og så får jeg se om svarene som kommer er tilfredsstillende for meg. Jeg har tenkt å jobbe med det som gir glede. Skrivingen gir meg enorm glede. Det er det som betyr noe...
Men akkurat nå skal jeg gripe dagen, hente nye krefter... og ta timene som de kommer...Carpe Diem!

søndag 22. mai 2011

Foffa er i gang!


I går åpnet FOLDVIK FAMILIEPARK, og det var strålende flott vær, selv om herr vind også luftet seg godt denne dagen. Det var utrolig mange besøkende som hadde funnet veien ut til parken, mange flere enn innehavnerne hadde tort å håpe på. Og dyrene var helt klart i sitt ess.
Foffa viste seg ikke så lenge jeg var der, men jeg tror ikke han viser seg for de besøkende før litt ut på dagen... Jeg skal nok få hilst skikkelig på ham etterhvert!!

Bare en aldri så liten oppklaring,- så var ikke "den store lanseringen for meg i går!! Det var i går parken åpnet, og lydboka var til salgs for aller første gang...og jeg så mitt snitt til å være der en liten stund... men det er den 18.juni - den dagen som låven åpner for aller første gang... Den dagen som låven skal ha blitt forvandlet til en butikk...det er DA jeg skal sitte godt plassert inne i låvebutikken, og presentere smakebiter fra lydboka, og også forhåpentligvis sette navneavtrykket mitt på coveret, for de som måtte ønske det...
I dag er himmelen grå. Sånn føler jeg meg også. Hele kroppen verker, og halsen er vond...så jeg brygger tydeligvis på like mye som været utenfor gjør... Jeg får holde meg inne i dag, - og heller glede meg over alt som skjer...
Jeg har ennå ikke hørt lydboka selv, - men nå har jeg i hvert fall boka hjemme hos meg... Men å sette på den, slik at min egen stemme høres ut i rommet, det føles veldig, veldig lite naturlig... Men det er vel slik stemmen min kanskje høres ut for alle dere som hører stemmen min... Det blir fryktelig spennende å presentere den for mine skoleelever...

lørdag 21. mai 2011

FOFFA!!!

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/651885_har-du-sett-paa-maken-foffa-han-tar-saken

I DAG ÅPNER FOLDVIK FAMILIEPARK

...og jeg er superspent på mottagelsen. Dette som jeg nå har jobbet med sin oktober 2010 er nå endelig blitt til et ferdig produkt. Vanvittig deilig følelse!
Jeg kommer til å rusle rundt å suge til meg alle inntrykkene... Se hvordan dyrene reagerer på alle menneskene... Notere meg litt av det som jeg synes er verdt å ha med seg videre..
Jeg vil hilse på Foffa, og jeg regner med at han er like spent som meg i dag... og så vil jeg signere lydboka til dem som ønsker å kjøpe den.
Etter som jeg forstod så kom lydboka fra trykken i forgårs, men selv har jeg ennå ikke sett (eller hørt) det ferdige resultatet,- så det må jeg jo skaffe meg i dag.
Oki, donki!!

onsdag 18. mai 2011

Norge er et vakkert land

Jeg får alltid en sterk "nasjonal følelse" når jeg går i barnetoget sammen med elevene mine. Vi har mye å rope hurra for, selv om ungene ikke er særlig bevisst det i dag...

Vi får lov til  ytre det vi mener, vi kan skrive det vi mener.... Vi har nok mat og klær....Vi er et selvstendig og lite land. Og... Norge er et vakkert land....

Her skimtes min skole (jeg selv befinner meg sånn midt på bildet i bunaden) som er på vei opp mot Bøkeskogen - Larviks største naturperle.
Været var strålende, ungene var glade, og alt var bare såre vel...
En vakker dag med tusenvis av vaiende flagg i den milde vårvinden...

mandag 16. mai 2011

Jeg ble helt satt ut...

Etter den lite hyggelige turen på vannet i går, ble jeg forståelig nok helt satt ut... Jeg gikk liksom litt stille rundt meg selv, en liten stund
Først etter at vi kom hjem, fikk jeg se at jeg hadde fått en sms fra 1881, hvor det stod: "Er du ikke fornøyd med samtalen, se www.1881.no for refusjon..."
Når man er i havsnød, så kan jo det verste skje... og når ikke en av Norges ledende opplysningstjenester, skjønner alvoret når man har motorhavari, ja. da er det skremmende...
Det kan være en smule vanskelig å klage på den manglende hjelpen, hvis både mobil og mennesker skulle havne i havet...
Men vi ble reddet - takket være andre!
- og når det er sagt...ja, jeg sendte inn klagebrev til 1881, for å slippe å betale for den lange samtalen, UTEN å få nummeret vi var ute etter...

søndag 15. mai 2011

Jomfrutur i nød...

...Søndag og fri... Endelig var kjæresten klar med båten han har drevet og jobbet så iherdig på de siste ukene. I dag skulle han ta meg med på jomfruturen, og vi skulle kose oss ute på vannet en liten stund.
Litt kaldt var det, men varme klær og kaffe på termos, så skulle nok det gå bra. Forventingsfulle putret vi utover i plastsnekka.
Det var aller første gang jeg satt mine ben i den båten...og nå skulle jeg bare lene meg tilbake og nyte den friske luften, de svake bølgene og den første båtturen...
Men akk...hvor lenge var Adam i Paradis?.... Etter en 20 minutters tid, begynte det å lukte brent gummi... og det røyk som besatt fra motoren...
Kjæresten stoppet motoren, lot den bli litt kald, - før han startet opp på nytt... Ikke mange minuttene etter, skjedde det samme..Røyken og lukten kom, og plutselig hørte vi en lyd, som vi helst ikke ville  høre..
Hva var det? sa han...
Det hørtes ut som noe som falt ned inni motoren, sa jeg... - og jammen meg... en stor bolt knakk tvers av, og falt ned...
Da var det slokt og mørkt fra motorens side... og ute i fjorden drev vi... på bølger som var mye større enn inne ved båtplassen... og både kvalmen og en smule redsel kom og tok meg...
Da var det bare å ringe Redingsselskapet, for vi drev jo som skibbrudne ute i fjorden, og vi var ikke mye høye i hatten...
Kjæresten ringte 1881 for å få tak i nummeret til Redningsselskapet i Stavern... Men er det mulig....1881 FANT IKKE NUMMERET til Redningsselskapet!!!  I en halv evighet stod han i telefonen med 1881, men de kunne ikke hjelpe oss!! Fytti fy... Vi befant oss jo i en krisesituasjon...
Til slutt hev kjæresten på røret, og fikk ringt sin bror, som igjen gav oss nummeret til Redningsselskapet...
Etter et kvarters tid eller så... (det føltes som timer, men...) så kom den store Redningsskøyta...og jeg følte meg veldig liten, men også veldig lettet, kan man si...
Vi ble tauet inn til et sted vi kunne ligge midlertidig, for Redningsskøyta klarte ikke å komme inn til der vi hadde båtplass...
...Så akkurat nå er jeg ikke veldig lysten på en ny båttur igjen... Og dere - skulle dere trenge et nummer...ikke kontakt 1881...

lørdag 14. mai 2011

Min stemme...og min historie!

er nå godt plassert på lydfiler... Her kan dere lese (og høre) gårsdagens avisoppslag....
Ååååh, det hele føles litt surrealistisk, men du så fantastisk...
21. mai åpner Foldvik Familiepark for sesongen, og lydboka kan kjøpes i kiosken der ute... Men 18.juni er selve åpningsdagen, hvor butikken også åpnes, og jeg kommer til å sitte og lese der ute.. med forhåpentligvis selveste Foffa svinsende rundt meg....

http://www.op.no/kultur/article5603812.ece

onsdag 11. mai 2011

Bladet KULT kom i posten i dag

...og det var jo morsomt å lese at det var skrevet en artikkel fra den dagen jeg "var belønning" for 2. klasse på Jordet skole i Stavern.
Den kvelden som jeg pratet meg varm om mine historier, mens kulda rev og slet i kinn og fingrer,- for at det var kaldt, kan ingen nekte på... Men det er alltid en fantastisk opplevelse for meg å få lov til å formidle mine historier til små lyttere... - og det var veldig moro at dette var å finne i Vestfolds ledende kulturskrift.
Og nå er det bare et par timer til jeg skal innfinne meg på Foldvik gård... - jeg kjenner allerede at kinnene varmer og rødmer ved tanken på å høre min egen stemme på lydboka...
Men når det er sagt, så var det en helt spesiell følelse å få lov til å lese inn sin egen historie... Fortsettelse følger...

tirsdag 10. mai 2011

Hektiske tider

...Jeg føler at jeg løper fra det ene til det andre om dagen,- men akk, så spennende! I dag etter jobb, dro jeg avsted for å skaffe meg en avtale i en bokhandel angående lanseringen av min fjerde bok om "Mikkel og Aurora hjelper naturen". Siden daglig leder ikke var til stede, dukker jeg opp igjen på fredag...

Og i morgen kveld skal jeg presentere hele lydboka "Oki Donki! Har du sett på maken, Foffa han tar saken" sammen med Per Arne - musikeren, lydmannen og idèmakeren bak prosjektet... Dette skal presenteres for eierne av Foldvik Familiepark, men også lokalavisa kommer til å dukke opp, har jeg fått  nyss om...

....og etter at jeg hadde lagt meg her en kveld, spratt jeg opp igjen, for en ny idè begynte å ta form i hodet mitt... idèer som omhandler neste lydbokprosjekt... Som dere skjønner, - jeg gir meg ikke! Nå er jeg virkelig i gang!

fredag 6. mai 2011

Magisk...

I går kveld ble det satt inn lyder og effekter, og musikk ble spilt inn, for å få fram den rette stemningen i fortellingen... Det var veldig fascinerende å få lov til å være med på å bygge opp stemningen til min egen fortelling. Jeg vet jo hvor det blir spennende.... hvor det er trist.... hvor det blir magisk... Åååh,... dette har vært en vanvittig morsom, krevende og lærerik prosess for meg!... Om få dager skal hele innspillingen være på plass, og den blir sendt til opptrykking (det heter vel kanskje ikke det...) - slik at lydboka er klappet og klar til åpningen av Foldvik familiepark...

torsdag 5. mai 2011

Høytlesning i studio

...Ja, i går opplevde jeg en helt ny erfaring... Jeg troppet opp i studioet til musiker og samarbeidspartner, Per Arne Strandbakken, og det var noen meget morsomme og lærerike timer.
Jeg leste inn min egen historie, -FOFFA-historien,- og det var veldig merkelig å høre sin egen stemme på opptaket etterpå. Men for å si det sånn, så syntes jeg stemmen hørtes mye bedre ut, enn jeg hadde forestilt meg på forhånd... Egentlig så vet jeg ikke hva jeg hadde forestilt meg, men...
Nervene stod på høyspenn da jeg startet opp, men jeg hadde øvd meg mye på forhånd,-så jeg følte at det var bare moro, med en gang jeg fikk kommet i gang... Er det noen som kjenner alt som rører seg i historien, så er det jo nettopp meg...
I ettermiddag fortsetter innlesningen og effekter og lyder skal bli lagt på... Om få uker skal hele produktet være i boks,- eller rettere sagt; på lydbok! Fortsettelse følger...Dette er virkelig moro!

onsdag 4. mai 2011

Nå skjer det!

... Akkurat nå er jeg trøtt som ei strømpe, for jeg skriver på sanger og taler til langt på kveldene. Og uten at jeg helt vet hvorfor, så er alltid mai, den måneden hvor jeg er usigelig trøtt om morgenen...
Men, når det er sagt, så kjenner jeg at nervene begynner å romstere nå, for etter at min arbeidsdag på skolen er slutt i dag, - så bærer det til studio...
Etter mye redigering, og litt endringer skal jeg endelig begynne å lese inn FOFFA-fortellingen min, som om meget kort tid skal innfinne seg på en lydbok.
Åååh, kryss fingrene for meg da! Jeg er superspent på dette... gru-gledermeg!

tirsdag 3. mai 2011

Min aller første bok

Jeg ryddet i gamle bøker i løpet av en av påskedagene, og gleden var stor da jeg kom over en helt spesiell bok som jeg trodde jeg hadde mistet for lenge siden. Dette var boka jeg hadde lett etter så lenge, men som jeg trodde var forsvunnet i en eller annen flytteprosess... Men den var ikke borte! Den hadde allikevel fulgt meg gjennom alle stedene jeg har bodd. Min aller, aller første bok!!
Dvs. boka var den aller første jeg kan huske at jeg fikk, og leste helt selv... Jeg var 6 år, og hadde nettopp lært meg avkodingen, og var i ferd med å innta leseforståelsen... Men jeg husker ennå, det ordet som var så grusomt vanskelig å lese... Jeg klarte det bare ikke... og jeg husker at jeg hadde prøvd lenge, før jeg måtte krype til korset å be om hjelp. Jeg ville helst klare det selv, men jeg måtte bare kaste inn håndkledet på det vanskelige ordet... Det var helt umulig for meg å forstå.
Jeg husker ennå hvor "liten jeg var", der jeg stod og tittet opp på min far, for å få fanget oppmerksomheten hans. Han var så opptatt med å prate med min onkel, at jeg syntes at det tok en evighet før han tittet ned på lille meg.... Og endelig fikk jeg min fars oppmerksomhet
Jeg stod med den syltynne boka i hånden, boka om "Ellen og dukkerose" (som også gikk på melodien "Lille postbud min due)- og jeg viste ham det vanskelige ordet...
"Hva står det her, pappa?" sa jeg, og lurte fælt på hvilket vanskelig ord han skulle servere meg.
"I kveld" sa han.