fredag 26. november 2010

Vinteren er her...

...Ja, og det er intet vi kan gjøre noe med... Men jeg tenker... at jeg skal ikke henge meg opp i alt jeg ikke liker, men motsatt.... Jeg skal henge meg opp i alt jeg liker!
Ja, jeg må flytte på denne snøen av og til, men hva så? Jeg kan gå til jobben hvis det er for ille, jeg behøver ikke gå på ski eller ake, eller base i snøen...
Nei, jeg skal bruke vinteren til gjøre mye hyggelige og gode ting. Det lærte forrige vinter meg. For i fjor vinter befant jeg meg i et stort, sort mørke... Det er historie. Lærerik historie...
Denne vinteren skal brukes til å skrive, til innekos, til å nyte... - og jeg venter fortsatt i spenning på svaret på min permisjonssøknad. Foreløpig vet jeg intet... Men jeg tenker - at uansett om jeg får permisjonen eller ikke, så skal jeg nok få til det jeg vil!
God helg til alle dere i vinter-Norge! (og til mine lesere i Sverige og Danmark)

fredag 19. november 2010

Nye stier...


Ingen kjenner morgendagen... Det kan vi alle være enig i.

Men jeg tenker at veien blir til mens vi går... Ut i fra "loven om tiltrekning", så påvirker vi selv våre liv i mye større grad, enn det jeg tidligere kunne ane...

Hva som skjer videre, vet jeg ikke, - og sånn skal det også være... Men at jeg trår mine skritt på den veien jeg kjennet at jeg vil gå, det er det som er det viktige...

Lev mens du kan... Fremtiden er viktig, for der skal vi tilbringe resten av våre liv, men det er her og nå vi lever... så lev! God helg alle mine venner!

mandag 15. november 2010

Jeg gjorde det!!!

...Ja, jeg gjorde det! Jeg vet det ikke er lett å få til... men jeg gjorde det! Gjorde hva, spør du?
Jeg har søkt 3 måneders permisjon fra jobben min for å kunne sitte å skrive sammenhengende gjennom vinteren...
Jeg er fullstendig klar over at det antageligvis ikke står noen spesialpedagog klar til å steppe inn i jobben min for noen få måneder, men det er i utgangspunktet ikke mitt problem... så ... Jeg tok mot til meg og søkte...
Nå er det bare å krysse armer og bein, å håpe at ledelsen vil innfri ønsket mitt, slik at jeg kan få oppfylt min lille drøm om å kunne sitte å skrive over tid....

søndag 14. november 2010

Engel, tuss eller troll?




I ugangspunktet er ikke jeg en veldig nysgjerrig person... Jeg er ikke den typen som må klemme og snoke på pakker, før jeg kan åpne dem på julaften. Jeg liker spenningen, det å vente på ting, forventingen... Jeg liker overraskelser. Det er vel ikke noe moro å vite alt på forhånd...

Men nå må jeg si at jeg er nysgerrig... for kanskje jeg aldri får vite... og da er det noe helt annet...

Da jeg kom hjem fra snøværet sist onsdag, og skulle ta fatt på snømåkingen i innkjørselen min, så var hele gården ferdigmåket!! Ingen beskjed, ingen lapp, ingen melding om hvem som hadde vært engelen min... Bare fotspor lå igjen... Og jeg takker og bukker engelen, tussen eller trollet som gjorde meg den kjempetjenesten...å fjerne all snøen hos meg... Også på en onsdag! Jeg som ikke liker onsdager, pga. uteskoledagen... Da vil jeg bare sitte inne å skrive... Men hvem det var som ga meg denne flotte hverdagsgleden....det aner jeg fremdeles intet om...
Min første tanke var at det måtte være naboen - men han har aldri gjort det før (jeg har bodd i huset mitt i over 8 år) - og da jeg nevnte dette for min datter her om dagen, så svarte hun tørt: "Kanskje han har blitt singel, mamma?"....


lørdag 13. november 2010

Tekst og musikk til jul?




Katalogen fra forlaget...


...og Musikalboka om Mikkel og Ekornia er en av årets bøker...

onsdag 10. november 2010

Innsendte manus...

...Det er alltid spennende når jeg trykker på sendknappen på pc`n, og sender et manus fra meg... Til et forlag... Da er det liksom ingen vei tilbake....Da har jeg sendt fra meg nok "en baby"... og sekundet etter, er det noens andre øyne som ser det. Som ikke bare ser det, men som vurderer det med argusøyne... Språket, handlingen... Opp og ned, og i mente... Manuset blir veid, for å se om det er for lett, eller ikke...
Mens jeg sitter igjen med bankende hjertet og tenker: Hva vil skje? Vil det bli antatt denne gangen? Det er få bokmanus som blir antatt i løpet av et år, så nåløyet er bittelitet og trangt... MEN jeg har jo klart det før, og jeg kommer med nye ting utover i 2011, som allerede er antatt...

Og nå har jeg altså flere andre skriveprosjekter inne til vurdering....
Jeg håper og håper og håper... at noe av prosjektene mine vil "gå igjennom"....
Spennende tider... Og i mens jeg venter på "dommen", så sitter jeg ikke med hendene i fanget, men konsentrerer meg om å skrive på samarbeidsprosjektet jeg er midt oppe i...

søndag 7. november 2010

Min skrive(h)ånd...


... I dag er en goood skrivedag. Det er ikke alle dager som er det, for det er ikke alltid skriveånden vil komme - selv om jeg VIL at den skal komme...

Det er ikke sååå kaldt hos meg, at jeg må ha på pulsvarmere når jeg skriver - men jeg fikk disse i posten her om dagen, - og de er jo bare sååå fine!! Jeg bestilte dem hos Idèkroken - http://idekroken.blogspot.com
Så i dag har skrivehånden (ok, skrivehendene da...) fått skriveånden over seg! ;-)

onsdag 3. november 2010

Tilfeldig forfattermøte

I dag traff jeg tilfeldigvis på en forfatter jeg kjenner litt til, og det gledet meg! Jeg synes alltid det er spennende å møte "likesinnede", for jeg føler nok av og til at vi forfattere er "en spesiell rase"...
Vi tenker og analyserer og grubler og driver med reasearch, og tenker og filmer og grubler og fantaserer, og går inn i oss selv. Vi observerer, for så å være delaktig i livet igjen...og så går vi inn i oss selv igjen, og grubler og tenker og får ikke sove, for vi lever oss så inn i personene i boka, at det skjærer oss i hjertene...

Det å kunne forholde seg til en "vanlig jobb", for så å forsvinne inn i min forfattertankegang noen timer senere - føles av og til litt schisofrenaktig... På og av...Av og på...
Men jeg er så heldig at jeg er inne i en god fase nå - en kreativ fase, hvor jeg føler at jeg får skrevet ting, og at jeg er i balanse. Og jeg tror at det er det det handler mye om...

"Hvordan går det meg deg nå da?" sa jeg. "Skriver du på noe nytt?"
Forfatteren så på meg og dro litt på det...
"Nei, jeg skriver ikke så mye for tiden. Jeg finner ikke helt rommet", sa hun...
Nemlig. Rommet. Harmonien. Balansen. Hvis ikke dette er der, blir forfatteren så ufattelig stemmeløs...
Hvis jeg er "nede", eller er "i ubalanse", eller er i kaos, så har ikke jeg heller rommet... Men jeg er der nå. Og da er det så utrolig viktig at jeg bruker tiden jeg har til rådighet. Selv om den ikke er stor. Tiden, mener jeg. Men siden jeg har rommet, så har jeg egentlig alle verktøy som skal til... For øyeblikket!.
"Hva skriver du på, da?" sa hun til meg.
"Det er foreløpig litt hemmelig, " sa jeg og smilte. Jeg håpet hun så gløden min, og at hun selv ville finne tilbake til rommet sitt så fort som mulig...

mandag 1. november 2010

Deadline for meg selv...

..I forbindelse med dette samarbeidsprosjektet som jeg har kommet med noen drypp om, har jeg nå kommet med en deadline for meg selv, for å presse meg selv optimalt... Det vil si - dette blir den første deadlinen i flere ledd, for mye skal skje etter at jeg er ferdig...
Etterhvert er det også studioinnspilling som kaller... Ai, ai... Her røpet jeg noe! ;-)
Så hvis jeg skal nå min deadline, så ser det ut til at jeg må skrive hver eneste dag (hvis jeg ikke har andre ting på tapetet)
Ennå er det en god del igjen av boka, så her gjelder det å skrive på utover kveldene og nettene. Vi har stor tro på dette konseptet - vi som skal "framføre det"... så det nytter ikke å sitte og "kope ut i luften nå"... ;-)