onsdag 30. juni 2010

Mitt aller første innlegg på trykk...

...hadde jeg i bladet "Det Nye" i 1981...
Da kom jeg med disse klossete ordene fra en frustert ungdom med gryende skrivekløe...

Hodet mitt

...føles som et stort vepsebol. Det er et veldig surr der inne.
Det surrer omkring som utålmodige veps. Veps som vil ut i det fri-
ut til blomstene - ut dit de hører hjemme...
De roper etter å få komme ut. Ut for å gjøre nytte for seg sammen -
bli flere. De synes ikke det er noe gøy å være alene, men når de er mange
-ja, det er da det blir spennende...
Jeg kan ikke motstå ropene og det veldige surret deres, så jeg lar dem slippe ut av "fangenskapet".
Jeg lar dem renne ut i tur og orden.
Ordene har kommet ut av hodet, og ned på papiret...

lørdag 26. juni 2010

Bienes hemmelige liv...

...En usevanlig gripende, vakker og trist bok. Den er til tider så hjerteskjærende at det river i sjelen... Språket er like vidunderlig skrevet som honningen som går igjen i boka, tenker jeg...
Jeg må stadig stoppe opp å smake på setningene, for mange av ordene er søte som jordbær, eller som bienes egen honning - mens andre ord og vendinger slår deg med et kraftspark på din kropps svakeste punkt..
Handlingen foregår i Sydstatene i USA i 1964, - altså på et tidspunkt hvor den svarte befolkningen fremdeles ikke hadde stort de skulle ha sagt... Og når en 14 år gammel hvit jente blander seg med de sorte kvinnene... så utspiller det seg en historie som er så gripende, så rørende, så trist, så vakker... at det gjør denne boken helt unik...
Denne boken anbefales på det varmeste denne sommeren... og lyden av bier, eller lukten av honning, vil aldri bli det samme igjen for meg nå...

fredag 25. juni 2010

Lange, ubrukte sommerdager...


...Å våkne til en ny dag - uten masse må-ting, er som jeg har nevnt noe om tidligere - helt vidunderlig! ...Men å våkne, og vite at du har maaaange, lange, blanke feriedager foran deg - er bare sååå mye bedre...
I dag våknet sommeren etter å ha ligget i dvale en stund. I dag viste solen sitt varme åsyn, og i dag kvitret fuglene og humlene som aldri før, utenfor vinduene mine...
I dag skal jeg pleie både blomster og vennskap - og mor - og datterforholdet...
Etter å ha vært på hybelen en stund, kommer datteren nå hjem til mors hus - for først og fremst å ta fatt på sommerjobben... men det er nok litt godt å være i nærheten av familie og gamle venner også - vil jeg tro...
Denne sommeren tror jeg blir utrolig god - fordi jeg har bestemt meg for at den skal bli det.
Den tilbakelagte vinteren ga meg mye mental juling - men jeg har kommet styrket ut av det - og jeg vil nå at dagene skal bli gode. Innholdsrike. Kreative. Fylt med glede. Og kjærlighet...

mandag 21. juni 2010

Liv Hege blir tatt livet av...

...Sist lørdag tilbragte jeg sammen med, blant annet et nytt, spennende bekjentskap - nemlig en forfatter ved navn Anita Berglund.
Vi har blitt avisintervjuet sammen, og hun overvar da jeg ble bokbadet i Sandefjord.
Det som er litt snodig, er at Anita har aldri hørt om noen som heter Liv Hege, så hun dikter opp en Liv Hege og tar livet av henne... Og når det skjer... ja, da dukker den virkelige Liv Hege opp i livet hennes... Livet er underfundig, dere..


Fra bokomslaget:

Didrik Claussen har arbeidet i mange år som profilerer i USA. Nå er han på besøk i hjemlandet, og på hans første dag hjemme blir ungdomskjæresten, den kjente forsvarsadvokaten Liv Hege Furuset, funnet drept. I arbeidet med å sette sammen gjerningspersonens profil, må han grave dypt i Liv Heges liv. Didrik finner ut at hun var en kvinne med mange hemmeligheter. Hvorfor var hun i ferd med å skifte karriere? Hvorfor hadde hun testamentert formuen sin til en person tilsynelatende helt uten forbindelse til henne selv? Og hva var grunnen til at hun virket så lykkelig i dagene før hun ble drept? I hennes etterlatte papirer blir det dessuten funnet et trusselbrev og en lapp med fire greske gudenavn. Navnene knyttes til et hemmelig brorskap av intelligente studenter hun en gang tilhørte. Så blir enda et av medlemmene i studentbrorskapet funnet drept ...

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken til Anita! Nå er det ferie, nå kan jeg skrive å lese og dikte og koooose meg!! Herlig!!

onsdag 16. juni 2010

Nysgjerrig på livet...


..Nå ser det ut som baskeluskene mine er i ferd med å pakke sakene sine, for det kan se ut som jobben deres straks er utført - noe jeg er veldig glad for. Jeg ba dem ikke om å komme...
Nå har jeg ligget over og under dyna i flere dager, og nå vil jeg snart opp og ut i verden igjen... Tunghørt og stemmeløs har jeg vært... så nå sier jeg som denne nysgjerrige sauen: "Hva skjer`a?"

tirsdag 15. juni 2010

Feilparkert...

Denne bilen er så feilparkert som det kan gå an... Har knapt sett noe lignende, så da måtte jeg bare fram med kameraet... Men... jeg føler meg like feilparkert akkurat nå... Mens mine kollegaer er i ferd med å avslutte skoleåret - med opprydding, turer med elevene og nedtrapping til sommerferien, så ligger jeg under dyna i influensa... Feber, stemmeløs og verking i kroppen... Så tåpelig, og da tenker jeg hva skal det bety?... Er det en del "skit" som skal ut, før en ny epoke starter....

lørdag 12. juni 2010

Et tre med forskjellige blader...

... Jeg liker å legge merke til detaljer... og det gjør jeg vel fordi jeg er et observerende og skrivende menneske. Jeg liker å feste blikket der andre ser en annen vei...
Jeg liker å se ned på bakken...
Jeg liker å se opp på trærne, på fuglene, i luften..
Jeg liker å se etter det som ikke nødvendigvis er så opplagt... - og det er det som gjør livet spennende, og det er det som også gir meg grobunn til historiene mine...
Hver gang jeg kjører forbi "trollskogen" min - der hvor "trollhulene mine" befinner seg - så blir alle figurene jeg har skapt, så levende for meg.... Det var jo tross alt p.g.a alle huler og bortgjemte steder - at fantasien min fikk innpass...
Siden jeg liker å bruke sansene mine når jeg er ute, så er det vel derfor jeg finner alt fra okseknokler nede i jorda, til den første vårblomsten, eller som her... et merkverdig tre som har flere typer blader på seg...
Jeg gjenkjente ikke bladene, så jeg vet ikke hvilke slag som har slått seg sammen - men at disse to treslagene har funnet tonen, er nå sikkert... :-)

fredag 11. juni 2010

God fredagskveld!

...Nyt fredagskvelden med en god film, en hjemmelaget pizza, litt godt i glasset, eller kanskje en god bok... Uansett hva dere gjør, så er det viktig å gjøre noe som er godt for sjel og kropp og sinn... - noe som gir påfyll, og noe som kan gi energi for morgendagen som kommer...
...gjør ikke noe fordi det tar seg godt ut, men for lysten og gledens skyld."...

torsdag 10. juni 2010

..og svaret er...


...for de av dere som lurte på hva dette "knokkelfunnet" kunne være for nå - tror jeg at jeg nå har fått svaret... Det er antagelig et kneledd fra en ku eller en okse... Så det ble ingen krimhistorie denne gangen! ;-) Men morsomt var det lell!

onsdag 9. juni 2010

Jeg fant, jeg fant...



..Jeg er litt som Espen Askeladd. Når jeg går tur, så har jeg veldig ofte øynene festet på bakken. Det kunne jo hende jeg fant en spennende rot, en kjuke, noen flotte planter, en spesiell stein, eller... og da jeg gikk tur med elevene mine inni den lille skogen bak skolen, her om dagen, fant jeg dette "makabre funnet"... En stor knokkel av noe slag... Spennende... Hva kan det være? Noen som kan gjette? Jeg skal prøve å ha svaret til i morgen!!

tirsdag 8. juni 2010

T.T.T


Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog:
T.T.T.
Når man føler hvor lidt
man når med sin flid,
er det nyttigt at mindes, at
Ting Tar Tid.
-Piet Hein-

søndag 6. juni 2010

Å trives...


Å trives
er en egenskap
og den som ikke kan,
vil ingensteds
bli helt tilfreds
selv i Slaraffenland.
Raskald

lørdag 5. juni 2010

Et hemmelig uterom...



..Bak denne espalierdøren, er jeg så heldig å ha mitt store, hemmelige uterom... Ingen som ser...og der kan jeg plante i potter - og ha alle mine hageduppeditter - som nå befinner seg stort sett i den flotte reolen som vaktmesteren på jobben fraktet hjem for meg her om dagen. Heldige meg - tenker jeg...
Hagearbeid er stor rekreasjon...

fredag 4. juni 2010

En kattehistorie


...og før klokka var halv syv til morgenen i dag, var min lille kattevenn tilbake hos meg, og stod igjen klar for kos og mat, utenfor verandadøren min. Og mat og kos fikk den i fullt monn! Men hva skulle jeg gjøre?
Det var ennå en og en halv time til de nye eierne skulle innfinne seg i gården min - og hvordan kunne jeg holde på en katt så lenge, uten å ta katten inn, eller ha henne i bånd...
Jeg koste og kjælte og lekte med den i en liten evighet, mens sekundene sneglet seg avsted...
Men til slutt, så tenkte nok katten, at det fikk da være måte på kosing, og den ville ut på sin faste morgenjakt...men det fikk den ikke lov til!!
Jeg tok den med ned i hagen, og vi tråkket litt rundt, og så fikk jeg se at jaktinnstinktet tok innpass i dyrets øyne, og jeg måtte kaste meg over den, før den forsvant avgårde... Men jeg kunne da ikke gå rundt å bære på en strittende katt i over en time...
Så... jeg tok den med til min utebod, og det var med tungt hjerte at jeg stengte den inne der... Men hva skulle jeg gjøre? (min datter er superallergisk for dyr, så jeg kunne ikke ta den med inn - selv om hun ikke bor hjemme til vanlig)
Så kom endelig de nye eierne kjørende, - en mamma og hennes sønn.
Bilens bakdør ble åpnet, katteburet (uten dør vel og merke) stod klart og ventet, - og jeg fikk hentet katten ut fra boden.
Den kikket med store forskrekkede øyne inn på det lille buret, men den fikk ikke noe valg - inn skulle den, og en pute ble stappet foran katteburets døråpning...
Bakdøra på bilen ble lukket igjen, men det tok ikke mer enn et par sekunder så var katten ute av buret, og fløy forfjamset rundt inne i bilen...
Det siste jeg så da bilen kjørte ut av gården, (på vei til dyrlegen for å merkes og ev. steriliseres), var katten som stod i vinduet og kikket sørgmodig på meg...
Men jeg visste - jeg visste at katten kom til å få et godt liv der den nå kom.
Og ut på dagen fikk jeg høre at katten hadde greid seg fint på kjøreturen (godlynt, herlig katt!!) - og den hadde nå fått navnet Nussi...
Så nå kan jeg på nytt ha verandadøren åpen å tenke...at jeg tok en riktig avgjørelse - både for dyret og for meg selv... Det var ikke min katt... men jeg kommer tross alt til å savne den...Vi rakk å bli veldig godt kjent på fjorten dager - men ikke nok med det... Det gikk opp for meg her om dagen, at katten kom inn i mitt liv for faktisk å lære meg noe...

torsdag 3. juni 2010

En katt som ikke er min...

..I nesten to uker har jeg hatt en ubuden gjest boende hos meg... Lørdag for snart fjorten dager siden, kom den plutselig helt oppi beina mine mens jeg satt og spiste ute på verandaen... Reker var måltidet - og en reke eller to eller åtte fikk den, lille sultne pus... og da var det gjort.... Siden har den vært rundt mine ben med en gang jeg er ute... Den spiser på verandaen, sover på en pute på en verandastol, og er med meg i alle gjøremål i hagen...
Den er det mest skjønne, kosete og elskelige lille vesen jeg har sett... og vi har nærmest blitt beste venner... Men... det er altså et stort men... Siden det er sterk allergi i familien, kan jeg ikke ha denne katten... og jeg har forhørt meg rundt om hvem som kan eie den, ropt det ut på Facebook, og folk har kommet - men den rettmessige eieren har glimret med sitt fravær...
Så ringte jeg dyrevernet, men de har ikke tatt telefonen... og så... så...sa en dyrevennlig kollega at hun gjerne ville ha katten, og time ble bestilt hos dyrlegen...og i dag tidlig skulle kollegaen komme å hente pusen, for at den skulle få et nytt, godt hjem...
Hver kveld når jeg legger meg, ligger den på stolen sin ute, og hver morgen når jeg står opp, er den klar for litt mat fra min hånd... Men... ikke i dag.... den hadde nok været...at denne dagen kom ikke til å bli som andre dager...så den var ikke der da jeg stod opp..og jeg fløy rundt huset og ropte på pus i en hel time.... De nye eierne kom, men ingen katt var å finne... Den var tydeligvis ikke klar for å få et nytt hjem...
De skal prøve i morgen tidlig igjen... Er det noen som har sagt at katter er dumme dyr?...

onsdag 2. juni 2010

Når ting skal bli kastet...




...så går hjernen min på høygir... Jeg er for gjenbruk, elsker loppemarkeder, og velger å se muligheter i det meste, før ting skal kastes.
Det gjorde jeg i dag også... Her om dagen hev vi ut gamle skap og hyller fra noen av klasserommene på skolen jeg jobber på, og de har stått utenfor inngangsdøren i to dager nå... Plutselig så slo det ned i meg som en bombe i dag... Jeg tok på meg mitt peneste smil, og ropte forsiktig på vaktmesteren... Og vaktmesteren kom, så noe må jeg ha gjort riktig, for vaktmesteren gjorde nemlig nøyaktig det jeg ba ham om... Og mer enn det...
Han slapp nemlig det han hadde i hendene, hentet bilen sin, og sammen løftet vi den store, tunge reolen inn i bilen hans, og så kjørte han den hjem til meg!!! (jeg bor veldig nærme skolen, men dog...)

Og her ser dere... hvilke planer jeg hadde for reolen... Ute, skulle den nemlig stå, denne gamle saken fra 70-tallet...

Dere ser mitt espalier som befinner seg under verandaen min....
Og innenfor der.... satte jeg reolen med alle hagedupedittene... Kanskje ikke verdens vakreste, men du så praktisk!! ( dette er et avlukke som ingen ser, hvis jeg ikke åpner døren inn til dette praktiske hagearbeidsrommet mitt...

Så hadde jeg ikke kastet meg rundt, og vaktmesteren hadde oppfylt mitt ønske så kvikt... så hadde møbelet straks ligget på dynga... Og det gjelder å se mulighetene, - ikke sant?




Hjerteklemmer


Hjerteklemmer oversendes til min kjære svigerinne som fyller 40 år i dag, og til min gode kollega som fyller 60 år! Må dagene deres bli kjempefine!
Må dagen til alle dere andre der ute, også bli fin og god...
Det blir spennende å se hvordan arbeidsdagen min kommer til å barke vei...En har fått velferdspermisjon, en annen har fri, en tredje har blitt tatt ut i streik,og en fjerde må gå tidlig i dag... Ja, da var det stort sett meg igjen, da.... Her gjelder det å ta dype og rolige åndedrag, for å kunne komme helskinnet gjennom dagen.... ;-) Det er godt jeg har vært ute noen vinterdager før... skjønt i dag, er det i hvert en flott sommerdag!

tirsdag 1. juni 2010

100 år tilbake i tid...




En 350 kg`s purke med sine 12 små griseunger...
En staut pappahest med sin sønn...
Og en bitteliten kattunge...
...Alle er de utrolig flotte skapninger, som mine elever og jeg fikk lov til å overvære på Gumserød gård i dag...
Vi ble "satt 100 år tilbake i tid", og fikk være med på hvordan jordbruket og gården ble drevet på den tiden...
Men det interessante er at... Gården drives hver dag på denne måten, med hest og plog... (Det er fylkeskommunen som står bak -og et par idealistiske sjeler...)
Jeg fikk sneket meg til å ta en del bilder av små finesser rundt omkring, og jeg fikk mange refleksjoner på disse få formiddagstimene... (jeg vil legge ut noen små glimt her, litt senere)
Det var rett og slett veldig deilig å befinne seg denne solskinnsdagen sammen med alle de gode energiene som naturen kunne tilby...