fredag 23. april 2010

Ord som gjør meg glad

...og som gir meg gode assosiasjoner...

Kreativitet
Grønn
Lilla
Blå
Skrivemodus
Sommerfugl
Vin
Venninne
Latter
Vår
Bok

tirsdag 20. april 2010

Jeg må ha pratet noe voldsomt...

...for da jeg kom hjem fra bokbadingen på onsdag, så begynte det å klø i halsen, og siden har jeg ikke hatt stemme... Hmmm...
Men det er jo supert at det finnes så mange muligheter for å kommunisere...
I skolejobben har jeg benyttet meg spesielt mye av"tegn til tale" disse dagene- og da UTEN talen, vel og merke...
Og vel hjemme foran skjermen har jeg benyttet meg kun av det skriftlige språk - noe jeg er særdeles opptatt av, som sikkert noen av dere har fått med dere... ;-)

torsdag 15. april 2010

Bokbadet!

... Det slo meg da jeg kom inn i lokalet, at atmosfæren var en blanding av kunstere, rødvin, antikviteter, bøker og åpne sinn...
Jeg kjente med en gang, at det var godt å være der. Jeg roet meg, og følte raskt at jeg hadde nervene under kontroll.
Det var kjente og det var ukjente fjes. Folk smilte og nikket. Jeg tenkte, om ikke lenge skal jeg sitte på den ene stolen hvor mikrofonen står...
Etter litt prat på bakrommet sammen med den sympatiske initiativtakeren og bokbaderen Kirsten Elisabeth Falch Muhle, og forfatteren Tom Lotherington, som skulle i ilden før meg - var jeg klar for å kaste meg ut i en ny erfaring som forfatter...
Lotherington startet med å fortelle om sitt forfatterskap før han leste fra sin siste bok:" Delt løsning".
Etter pausen var det min tur...
Jeg inntok den ene stolen, og Kirsten den andre... Jeg leste litt fra min første bok, før jeg begav meg i kast med å besvare spørsmålene jeg fikk... Om jeg hadde noen litterære forbilder innen barnesjangeren... hva slag litteratur jeg leser... hvordan jeg jobber med en tekst... litt om musikalen som bygger på min bok...om jeg vil fortsette å skrive bøker... om ferden videre...
Jeg svarte som beste jeg kunne, og jeg husker at jeg tenkte underveis... Dette her er jo bare moro, fordi jeg blir spurt om det som jeg liker aller best å gjøre...nemlig å skrive...

Jeg husker også stillheten...Stillheten mens jeg leste... Jeg er vant til å lese for barn, men ikke for voksne. Jeg satt der og leste høyt for voksne fra en barnebok... (nå mener jo jeg at boka også er for voksne, da... men det er en annen historie)
Rødvinsdrikkende kvinner og hva nå folk drakk...var musestille mens jeg leste... jeg husker at det var fascinerende å legge merke til...

Før jeg visste ordet av det, var bokbadet over, og jeg så inn i mange gode smil.
Det hadde vært en kjempehyggelig og anderledes halvtime for meg! Ikke nok med det - bøkene mine gikk unna etterpå, noe jeg ble helt overveldet og takknemlig for!
Så tusen takk, Kirsten, for at du inviterte meg til ditt bokbad! Det var en utrolig flott opplevelse for meg, og du var en flott bokbader som fikk meg til å slappe helt av der jeg satt...

onsdag 14. april 2010

Nå har dagen kommet...

Det første jeg gjorde da jeg stod opp i dag, var å gå inn på bloggen min...
Jeg skrollet meg nedover blogglisten og stoppet ved

http://gjennomordene.blogspot.com/

Det stod om forfattere som skulle dukke opp på forfatterkvelden i kveld... MEN når jeg tenker på at det er lille meg det handler om, så virker det hele ganske uvirkelig...
Jeg skal forberede meg som best jeg kan i dag, før jeg skal "i ilden"...
Dette blir en helt ny opplevelse for meg...Tenk å bli bokbadet, da... Håper ikke jeg skuffer publikum...

mandag 12. april 2010

Jeg har så mange sommerfugler...

Hvorfor?... Jo, fordi jeg skal bli bokbadet for aller første gang i mitt liv... Jeg husker så inderlig godt den gang jeg satt som klistret foran tv-skjermen når Anne Grosvold bokbadet forfattere på midten av nittitallet... Jeg drømte meg bort, og tenkte... Tenk, om jeg fikk gitt ut bøker...og tenk om jeg kunne bli bokbadet... Og nå...nå om to dager er det en realitet... og jeg kjenner at jeg har så mange sommerfugler i mageregionen, at det er helt villt...
Første mann ut på Cordelias hus denne kvelden er Tønsbergforfatter Tom Lotherington, og etter pausen, er det altså min tur....


http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/561100

fredag 9. april 2010

Cordelias hus

Og inne i dette sjarmerende huset, skal jeg være en av to forfattere som får æren av å bli med på forfatterkvelden onsdag 14. april...
Ai, ai,...kjenner at sommerfuglene slåss om plassen i magen min... Jeg aner ikke hva jeg går til, men håper det blir en flott opplevelse.
Håper jeg ser noen av dere...
Cordelias hus, Prinsens gt. i Sandefjord...

onsdag 7. april 2010

Å skrive en sang eller en tale

...er noe sikkert veldig mange kan, - men i og med at jeg annonser i avisa at jeg skriver sanger og taler til alle anledninger, så viser det seg at det er mange som verken kan, vil, har tid eller orker, å skrive den sangen eller den talen de må ha til akkurat den spesielle anledningen.
Og nå som det er april, så står knapt telefonen stille hos meg, pga. alle som ønsker å få noen ord formulert, med eller uten melodi til.

Jeg som er en skrivende person, synes det er veldig spennende å få lov til å skrive mange forskjellige tekster, og det gir meg mye å møte disse menneskene som jeg skal skrive et oppdrag for.
De sier mye om seg selv, uten at de er klar over det, og det gir meg stor glede når de fornøyde tar med seg det ferdige oppdraget og går. Nå skal det sies, at det er et fåtall av "oppdragsgiverne" som jeg ser, for det fleste henvender seg til meg på mail eller over telefonen.
Men det er utrolig mange spennende samtaler jeg har hatt i møte med disse "fremmede menneskene", og da tenker jeg på samtaler som IKKE skal være med i sangen...
Noe som igjen kan føre til at jeg blir inspirert til å skrive nye tekster på grunnlag av det jeg har fått se og høre...

Hver liten sang og hver liten tale blir som en bitteliten bok, tenker jeg...
Gode beskrivelser og opplevelser, ispedd med humor og alvor, - skal komprimeres ned til noe som skal leses/synges i løpet av noen små minutter.
For meg er det en glede å skrive disse tekstene, fordi ordene kommer veldig lett til meg...Noe jeg er veldig takknemlig for...

tirsdag 6. april 2010

Om å fargelegge dagen sin...

"Ikke visste jeg at alle dager som kom og gikk, var selve livet" er det et klokt hode som uttalte i sin tid. Siden har setningen vært å finne på blant annet kjøleskapsmagneter og andre synlige plasser... Men det viktige er ikke at ordene er "plassert et sted" - men at man tar meningen innover seg...

Hver dag er i seg selv et lite liv, og det gjelder å gripe øyeblikkene, leve i nuet og benytte seg av noen, eller kanskje de aller fleste av sjansene som byr seg.

For dem av dere som har fulgt med meg her inne, så har dere skjønt at dagene mine har vært vanskelige siden februar. Dagene har vært så mørke, og jeg har ikke klart å fargelegge dem slik jeg innerst inne, hadde så lyst til. For jeg liker å fargelegge. Liker å fargelegge med ord - og med handlinger...
Jeg må få lov til å takke for alle gode tilbakemeldinger fra dere bloggere og lesere. Jeg får også gode tilbakemeldinger fra både kvinnelige og mannlige lesere på mail - og ordene og rådene varmer og gjør noe med meg...

Påsken var tung. Det var ikke slik jeg ville at den skulle være. Og det var flere grunner til at jeg ikke klarte å fargelegge dagene mine med de fargene jeg liker aller best...
Men jeg har lært meg til å stoppe opp. Lytte til hva andre sier, og lytte til meg selv.

Jeg forstod det i dag, da jeg våknet. ..Å kaste seg 100 % ut i verden igjen, er som at jeg skulle spist et helt brød på en gang... Det er bare ikke mulig...
Så i samråd med lege, trår jeg mine skritt forsiktig inn i skoleverdenen og det vanlige livet igjen...
Jeg vet at noen henger seg opp i at jeg sitter hjemme og skriver, at jeg har vært i avisa, at jeg skal bli bokbadet i neste uke... når jeg er sykemeldt fra min hovedjobb.
Men det er nettopp slike ting som fargelegger dagene mine, merker jeg. Det er slike ting som får meg til å blomstre. Som løfter meg. Som får meg til å leve. At jeg bidrar med noe for noen - og at jeg ikke minst...bidrar for meg selv med det som gjør meg godt...
Folk har så mange meninger om andre - og sånn er livet...
Og det er en kunst å kunne la være å bry seg om hva andre måtte tenke og måtte mene om mine handlinger og ikkehandlinger... og da tenker jeg på de "negative" ordene og holdningene. Alle de velmendende, varmende og forståelsesfulle ordene trykker jeg til mitt bryst.
Og nå kjenner jeg at... dagen er god!
Jeg ønsker også at dere alle der ute, har en god dag i dag...

søndag 4. april 2010

Påskemorgen


Det er ikke alltid dagene og livet blir som man vil... Det vet vel alle som har levd noen år.

Det har vært tøffe måneder jeg har lagt bak meg - men livet skal gå videre. Snart begynner hverdagen igjen med alle sine "må-oppgaver" - og jeg skal fullt tilbake til arbeidslivet... Men jeg er veldig usikker på om jeg er klar til kaste meg ut i alt igjen... De siste dagene har ikke vært som balsam for sjelen, men livet er ingen dans på roser. Samtidig vet jeg at vi trenger tornene... Men det får jo være måte på torner...
Det nærmer seg slutten på påskedagene. Ord har blitt skrevet ned, og ord har blitt lest. Nå skal jeg ta meg en liten tur ut i verden, for jeg vet at man trenger næring på mange plan for å leve livet fullt og helt...