lørdag 27. februar 2010

9 spørsmål fra LIV





Som forfatter ble jeg stilt 9 spørsmål av LIV (Litteratur i Vestfold) - og her kan dere lese både spørsmål og svarene jeg gav...


http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/548553

onsdag 24. februar 2010

Magic Magasin



I årets første nummer av Magic Magasin, som er å få i disse dager, kan dere finne to overnaturlige historier som jeg har skrevet ned. To selvopplevde, sterke historier...

tirsdag 23. februar 2010

Herman Wildenvey


Wildenvey regnes av mange som en av det 20. århundrets store norske poeter og utga 44 egne verker og gjendiktet Shakespeare, Hemingway, Heinrich Heine, Æsops fabler, Paul Geraldy, Liam O'Flagety samt Goethe.

Selv var jeg så heldig å komme over en av hans bøker i et antikvariat for noen år tilbake. Jeg fikk tak i boken "Digte i utvalg" fra 1917. Boka kostet
kr.9,- på et tidspunkt, men jeg er usikker på om det var den opprinnelige prisen- mens jeg gav kr. 150,- for den i 2005. Et varp, spør du meg!
Jeg bor forøvrig ikke langt fra dette huset han bodde i fram til sin død...

Her kommer en aldri så lite smakebit....
Hva sier dere til dette alle kvinner der ute?


Kvinder og atter kvinder

Kvinder og atter kvinder
det er mig al livets musik.
Og tusen og et er de minder
om kvinder og atter kvinder,
jeg fik, og ikke fik.

Nu vel, men slik sang om kvinder
den ender saa ofte i moll.
Og fjerne og faa blir de minder
om kvinder og atter kvinder,
som alle er fanivold.

mandag 22. februar 2010

Forberedelser til boklanseringen

I dag startet forberedelsene til den forestående boklanseringen... "Mikkel og Ekornia -musikalen"...
Lanseringen skal foregå den 6.mars på kjøpesenteret, Nordbyen, som ligger litt i utkanten av sentrum, Larvik.
Forfatter, regissør, illustratør og komponist skal alle være tilstede.
Vi skal nok se litt trollete ut, og trollmat kan vi muligens by på, mens den trolske musikken spilles, bilder vises fram , og barna får innblikk i trollhistorien...
Spennende...
Da er det bare å håpe på at unger i alle aldre dukker opp denne dagen...
Så har noen av dere mulighet , så hold av en liten time denne lørdagen! :-)

torsdag 18. februar 2010

Det kommer en tid


Det snør

Det kan virke som det hvite aldri tar slutt

Den laver ned og dekker til alt det fine, alt det stygge

Snøen dekker til alt som var

Snøen nullstiller

Men det vil komme en tid etter snøen

En ny tid


tirsdag 16. februar 2010

Det er nu som livet er mitt...


72 røde roser ble overrukket meg i går kveld!! 72 fantastisk vakre blomster fra mine gode kollegaer på jobben. Sammen med rosene fulgte det med et nydelig nostalgisk kort med ordene fra min yndlingssang.
Gabriellas sång....
Det er nu som livet er mitt
Jag har fått en stund her på jorden
Och min lengtan har ført mig dit
Det jag saknat och det jag fått
Det er endå vegen jeg valt
Min førtrøstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått
Jag vill kenna att jag lever
All den tid jag har
Skal jag leva som jag vill
Jag vill kenna att jag lever
Veta att jag recker till
Jag har aldri glømt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Jag vil leva lycklig før att jag er jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag er her och mitt liv er bare mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta der nånstans
Jag vill kenna att jag levt mitt liv

søndag 14. februar 2010

Glede

Hva er det som gir glede?
Dette tror jeg det kan skrives mye om. Det kommer an på situasjonen, dagsformen og ikke minst forventningene, tenker jeg...
I de siste ukene har jeg ikke hatt store forventingene. Trodde at det var ingenting som kunne glede, men etter at jeg lot være å tenke på noe som helst, og lot verden seile sin egen sjø, så har ting etterhvert tatt form og roet seg.
Plutselig en dag, gav ting glede... Ei venninne stod på trappa med blomst, en annen venninne kom med kopp og lys og snop og deilig te, en varm telefonsamtale kom fra en god venn, gode, omsorgsfulle hilsner tikket inn i e-posten... Jeg kjente at alt gledet... og det i seg selv var en stor glede!
For første gang på 11 dager var jeg utenfor husets fire vegger i dag. Jeg satte meg i bilen, kjørte til blomsterbutikken for å kjøpe blomst til min mor. Jeg visste jo at jeg ikke var den eneste i blomsterbutikken i dag... det mildt talt vrimlet av folk der...Og det fikk meg igjen til å tenke - som menneske og forfatter - alle disse menneskene som var inne i blomsterbutikken var der for å glede et eller flere mennesker. De var der for å kjøpe tulipaner, vårløker, oppsatser, potteplanter og hva det måtte være til sin kjære mor, svigermor, kone eller kjæreste...
Alle - både menn, kvinner, jenter og gutter, vil om noen få strakser komme til å glede noen - og det å glede noen, gleder også en selv.
Ha en fin morsdag og Valentindag der ute!
Husk - å gi er kanskje den største gleden... - og jeg takker dere alle for gode og omtenksomme kommentarer og innlegg - det har gledet og varmet stort!

fredag 12. februar 2010

Musikalboka med cd er her!!!


....Stort! Virkelig stort! I dag fikk jeg holde det aller første eksemplaret av musikalboka i hendene mine! Det var fantastisk moro! Nå er boka her som vi - regissør, musiker og jeg- har jobbet med i lange tider...Nå er det første resultatet her... Bok i hardcover med cd til!
Jeg skal sette på cd`n nå straks, og nyte musikken og teksten... Tenk at det ble en realitet av det hele. Min første bok "Mikkel og Ekornia" som kom i 2007 - har nå blitt hevet til "større høyder" - og historien kan synges!
Det blir boklansering den 6. mars...spennende...kommer nærmere tilbake til det.
Og musikaloppsetningen skjer 11. mars... og jeg vil være med på det hele. Skal samle krefter og glede meg over det som nå har skjedd...Etter så mye iherdig og nitidig jobbing ble det virkelig bok og cd av det!!!

onsdag 10. februar 2010

Musikalboka er her straks!

I dag kom musikalboka fra trykkeriet - til forlaget.
Gled deg, sa forleggeren min.
Det kjenner jeg at jeg gjør! :-)

mandag 8. februar 2010

Stopp i tide!

Jeg lyttet og pratet og nikket og smilte.
Jeg jobbet iherdig, og sjelden jeg hvilte.
Jeg tenkte vel ei på å stoppe litt opp...
at det var viktig å ta vare på sinn og kropp...

Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje...
Jeg trodde jeg var lei av vinter og sne..
men kroppen den sluttet å lystre en da`..
den hadde jo prøvd å si høyt i fra!

Jeg tror du har kommet i tide, sa legen .
Jeg gråt og tenkte at jeg ville ikke "møte veggen"...
Det var avtaler og deadline og boklansering på gang...
Og musikalen var nær med sin tekst og sang!

Samtidig kom migrenen og la meg ned.
Jeg gråt og jeg hikstet og ropte om fred!
Men midt oppi alt det vonde en kveld ...
så fant jeg ut at jeg måtte nullstille meg selv.

Nå skal jeg gå sakte og rolig, og lytte til gode rå`.
Jeg skal ikke bare tenkte på alt det jeg ...
Jeg har nå lært - og det skal jeg ikke glemme...
at det viktigste er å lytte til sin indre stemme.

Fremdeles vil det ta tid, og kroppen kjennes ikke som min...
Jeg hviler og sover men tar ingen medisin.
Nå skal jeg disponere min egen tid...
og finne ut av hva jeg vil - og hva som gir meg energi!

søndag 7. februar 2010

En varm takk til dere...

Først og fremst må jeg si at jeg er veldig rørt og takknemlig for all omtanke og varmende ord som jeg har fått av dere "der ute". Aldri har så mange vært innom bloggen min, og aldri har jeg fått så mange kommentarer på et innlegg. Jeg skjønner at dette berører mange, at mange kjenner seg igjen.
Å bli utbrent er vel vår tids folkesykdom blant folk som står på og er for engasjerte med for mye,- over tid...
Jeg er ikke i stand til å svare hver og en av dere enda - for jeg befinner meg fortsatt i en tilstand, hvor jeg aldri har vært...
Det føles som en trailer har kjørt over meg...at all luft er ute av meg...og at det ikke finnes lyspunkter...

Dere som har fulgt med på mine innlegg den siste tiden, har vel fått med dere at jeg har befunnet meg i en tenkeboks... Jeg har vært (og er) et sted for å finne ut av hva jeg gjør med livet mitt videre.
Jeg har gitt fullt og helt, med det jeg har jobbet med - på alle kanter... Men mens jeg tenkte, så føltes det som jeg fikk hele verden i hodet - og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gi noen ting på noe hold.

Jeg bruker dagene nå til å nullstille meg på et vis. Aldri har jeg hatt så sterk migrene før, aldri har jeg kastet opp så mye i løpet av et døgn pga. smerte, og aldri har jeg grått så mange tårer...
Jeg måtte helt ned, før jeg kan krabbe meg oppover igjen.

Jeg takker dere også for alle varmende mail jeg har fått, og jeg takker for forståelsen for at jeg ikke har orket å svare dere.

Jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake. Jeg skal det. Jeg har mye mer å gi... men antagelig ikke på alle arenaene som jeg har gitt.
Jeg har mange, mange flere historier jeg vil skrive...og jeg takker mine lesere, og dere som tror på meg, for at dere etterspør dette.

Det har også vært utrolig godt å lese historiene til dere som har tort å satse...som har tort å følge den indre stemmen...drømmen deres.

Jeg ønsker dere en fin søndag! Solen skinner og fuglene synger - men jeg merker det ikke.
Men jeg håper at jeg ser og hører det snart...

fredag 5. februar 2010

Om å ligge nede...

Jeg hadde måket metervis med snø, det var det siste jeg gjorde, før jeg la meg. Da var det midnatt. Jeg var så sliten at jeg visste nesten ikke å gå opp trappa. Men jeg tok ikke tegnene. Da jeg stod opp onsdagsmorgen, og skulle ta fatt på en ny arbeidsdag, var det like mye snø i innkjørselen, så jeg fikk bare ta beina fatt til jobben (veien er ikke lang)
Jeg gikk i snø til oppover leggene, for det var ikke måkt på gangstien. Det føltes som jeg gikk i kvikksand, og at jeg aldri kom fram. Men jeg skjønte det fremdeles ikke. Da jeg kom på jobb, gjorde jeg det jeg pleier å gjøre, før jeg satte meg ved arbeidspulten min.
En kollega så på meg og spurte hvordan jeg hadde det. Da kom tårene. Jeg skjønte det fremdeles ikke. Den ene etter den andre kom og ba meg gå hjem. Jeg var sliten, sa de.
Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Tok med meg tingene mine og gikk hjem. Uten at jeg skjønte, uten at jeg visste, gråt jeg hele veien hjem.
Jeg ringte legen, og de tok tegnene, og ba meg kom fire timer senere.
Jeg la meg til å sove, og jeg drømte...

Jeg drømte at jeg skulle fylle opp tanken på bilen min... Men jeg stod og fylte bensin, - det skulle jo være diesel! Jeg ble helt fra meg, og spurte alle rundt meg om jeg fikk startet bilen nå. Alle var i tvil, men ingen ville ta noen avgjørelse for meg.

Da jeg våknet, skjønte jeg det. Tanken min, kroppen min, hodet mitt, har blitt fylt opp med alt for mye rart over lengre tid. Jeg funker ikke lenger.

Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg klarte å komme meg til legen. Først måtte jeg måke i en halv time, og det føltes som jeg var i ferd med å grave min egen grav... så kjørte jeg avgårde.
Da jeg kom inn til legen - en lege jeg aldri hadde sett før, for min lege var syk - begynte jeg bare å gråte, og hun sa etter tre minutter -

"Du er i ferd med å møte veggen..."
"Nå skal du gå hjem og ikke tenke jobb på to uker."
Jeg kjente at jeg gråt av lettelse for at en fagperson sa dette til meg.
Jeg dro hjem, og den verste migrenen kom samtidig og tok meg. Det måtte jo skje...

Jeg skal reise meg igjen. Jeg skal! Men jeg klarer ikke ennå.
Jeg har jobbet med for mye - for lenge - nå har jeg intet mer å gi...
Jeg trenger påfyll. Og hvile...