Totalt antall sidevisninger

lørdag 28. november 2009

Tre nøtter til Liv Hege

Ja, dere leste riktig! Dette er ikke tre nøtter til Askepott, men tre nøtter til meg!!! Eller rettere sagt tre lerkekongler til meg! Da jeg fant denne lille kvisten på bakken med de tre små konglene, fikk den bli med meg hjem - fordi jeg ville bruke den til akkurat det som den tsjekkiske Askepott gjorde. Jeg er ikke ute etter de samme ønskene, men jeg har ønsker og drømmer som alle andre...
Min første kongle, brukte jeg til mitt første ønske nå i kveld... Det viktigste av alle ønsker... Og siden jeg er en person som lever etter "loven om tiltrekning" - dvs. at man virkelig kan oppnå det man vil, ved å virkelig tro på det - at man tror så på det, at man tror at man allerede har fått det... Dette har jeg "forsket mye i" det siste året - og tro meg,- jeg har fått til mye gjennom denne tankegangen og bevisstgjøringen!...
Men nå var det konglen og ønsket som gjaldt...
Jeg fikk brev fra sykehuset i dag... brevet som jeg ventet på... Brev som har påvist at ikke alt har vært bra, og jeg har blitt operert for kreft tidligere, og det har vært påvist et positivt virus i år etter år... Og nå kom svaret på siste prøven jeg tok.... Jeg ønsket og ville så inderlig (over tid) at alt var såre vel... Jeg slapp den første nøtten...
Og svaret var... at alt ER såre vel!!!! For første gang på 10 år , var det ingen positive forandringer!!! Jeg var så glad, så glad!!!
Dette var min første nøtt... Og jeg har ennå to igjen - de skal jeg virkelig bruke med omhu... Det ønsket jeg fikk oppfylt i dag - at jeg er helt frisk - er det viktigste av alle, alle ønsker og drømmer... Så...nøtter eller kongler eller hva... Tror du virkelig nok - så skjer det!!! (dette kunne jeg skrevet en bok om - kanskje jeg skal gjøre det... men jeg vet at det er mange andre som allerede har gjort det, - og det er dem jeg har lært dette av)


tirsdag 24. november 2009

Avisreportasjen fra sist lørdag..

...og her kommer linken fra avisen, om noen skulle ønske å lese hva jeg ble intervjuet om...
Tilbakemeldingene har vært mange!! Tar gjerne i mot flere... hvis noen har noen synspunkter, tanker eller undringer.... Alt er lov...
http://www.op.no/kultur/article4722581.ece

lørdag 21. november 2009

Stolt, skrivende og søkende...

Det var merkelig å møte dagen i dag. En vanlig lørdag, men den var ikke helt vanlig for meg... For det første var jeg helt frisk da jeg våknet, og det var en god ting!
For det andre våknet jeg til hyggelige tekstmeldinger... Hyggelige ord forsatte å tikke inn på sms og Facebook, og telefonen ringte... Mange ville gi meg tilbakemeldinger på det de hadde sett og lest i dagens avis.
Og hva var å lese i dagens avis?
Jo hele 2 sider om meg... 2 sider om forfatteren Liv Hege...
Det var rart. Veldig rart. Godt og rart...
Jeg har blitt intervjuet før, men det som var anderledes denne gangen, var at jeg utleverte meg. Jeg var personlig, og jeg viste en side av meg, som alle i hele distriktet kunne lese... Og det er at jeg står for noe, som langt fra alle som kjenner meg, vet...
Sansen og interessen for det overnaturlige, for det åndelige...
Jeg skjønner jo at journalisten spurte... Jeg har jo skrevet tre bøker om overnaturlige ting, og drøssevis av historier om det samme. Klart spørsmålet måtte komme. Og nå kom det.
Noen fikk sikkert morgenkaffen i halsen da de leste om læreren Liv Hege,- men det var ikke læreren som ble intervjuet. Det var personen Liv Hege... Forfatteren Liv Hege.
"Stolt, skrivende og søkende," var overskriften...
Jeg vet at jeg mister noen ved at jeg stod fram med mine tanker og mitt syn - men disse menneskene trenger jeg heller ikke i mitt liv. På den annen side, er det alltid noen som vil være der, og så er det nye mennesker som tar kontakt... Og noen får igjen et nytt perspektiv på ting, når ting kommer fra et menneske de ikke forventer "at det kommer slike ting".
Jeg hadde aldri tort å la meg intervjue om dette som jeg gjorde i dag, for noen år siden. ..
Jeg hadde aldri taklet alle spørsmål, unnvikninger og kritikk fra folk i ettertid, - for noen år siden. Men nå var jeg klar. Nå er jeg der.
Men dagen har vært fylt med hyggelige tilbakemeldinger, telefoner, samtaler, nikk og blikk, og det er jeg veldig ydmyk og glad for.
Linken er ikke lagt ut på avisens sider ennå - men den skal jeg legge ut til uka, når jeg får den av journalisten, og jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger...negativt som positivt...

fredag 20. november 2009

...men fantasien sviktet ikke

Forrige uke var det teknikken hjemme som sviktet, denne uken har det vært kroppen. Nok var nok for den, og jeg måtte melde pass fra omverdenen og legge mitt feberfylte, verkende legeme ned i sengen.
Her har jeg ligget i dagesvis, og jeg tar nok med meg et par dager til...
Men når sant skal sies, så utnytter jeg hver minste lille anledning til å skrive... Og i disse dagene har jeg benyttet meg av mine feberfantasier og dyttet dem gladelig inn i den fjerde boken om Mikkel... mens pc`n har dinglet fram og tilbake på fanget i sengen, har fingrene løpt løpsk over tastaturet.
Jeg har satt meg et mål om en deadline når manuset skal være ferdig, og det skal jeg klare!
Jeg har stor tro på... At det som jeg vil - det skal jeg få til!!

lørdag 14. november 2009

Teknikkens verden...

Sukk og stønn og atter stønn... Vi lever i teknikkens verden. På godt og vondt. Denne uken har jeg følt at det har vært på vondt... Når teknikken funker, så er alt såre vel, men når den nekter å samarbeide, så kjenner jeg at hysteriet nærmer seg faretruende...
Modemet til internettet mitt, sa takk for seg...
Ok, men siden jeg er totalt avhengig av at at nettet virker, så har jeg da ordnet meg med mobilt bredbånd... Det koster, men jeg måå ha det! Bare mååå ha det!
Så kom nytt modem i posten, som skulle kobles opp så enkelt som bare det! Det er bare å følge cd`ns instruksjoner... Ååh, nei du!! Intet funket! Ikke en gang telefonen ville funke....
Telenor kom etter hvert inn på banen, men ikke en gang de skjønte no...
Timene og døgnet gikk og en montør kom farende inn døren... Etter litt sukking også fra ekspertens side, fikk han telefonlinjen endelig til å virke - men mitt nye modem var ikke intakt. Det virket rett og slett ikke!! Men mannen hadde et nytt modem i bilen sin, og jeg tenkte - at endelig, går alt på skinner!...
Han koblet modemet opp - og jeg prøvde å holde på mannen så lenge som mulig - for han hadde da ikke tenkt å forlate meg før alt var klappet og klart??? -men neimen, om jeg klarte det, gitt... Da han så at "internettknappen" lyste, så var han allerede på vei ut kontordøren. Men han måtte jo skjønne at jeg måtte opp på trådløst nettverk igjen!! Men nei, -da sa mannen takk for seg! Det var bare å følge cd`n videre, så klarte jeg det selv, sa montøren... Ja vel, tenkte jeg - da er det så lett da...
Nå har det seg sånn, at jeg er typen som prøver både lenge og vel selv, før jeg skriker på hjelp... men til slutt skrek jeg...
Etter nok et døgn kom de fleste av mine mannlige familiemedlemmer og jobbet og slet i timer på fredagskvelden her, for å få mitt trådløse nettverk opp og gå - og til slutt funket det! Jubelen var stor, og pizzaer ble bestilt!
Jeg benyttet sjansen til å ta med meg min far, for å kjøpe meg nytt TV - en skikkelig flatskjerm.
"Dette er det beste!" sa mannen på Elkjøp. Jeg bladde opp en del tusenlapper (ok, så dro jeg kortet, da!!) - og tenkte at nååå blir det flott bildekvalitet i stuen!
Men... i teknikkens verden, så er det ikke sånn det funker... Hos meg virket fortsatt signalene fra "steinalderen" - ingen digitale bokser hadde blitt koblet opp der...
Så nå har jeg dyr tv, med dårlig bildekvalitet og få kanaler... Det er bare til å bla opp flere lapper, skaffe seg digitale bokser og kort, - og jeg vet ikke hva...
Og egentlig tenker jeg på å kjøpe meg en mac, også... Er det ikke bare å bla opp lappene og stikke inn en kabel, og så er alt såre vel og helt på stell, da?... Sukk...

lørdag 7. november 2009

Kan noen hjelpe?




Jeg synes disse formene er så fantastisk flotte... MEN... jeg får det ikke til! Jeg fyller vann i dem, setter dem i fryseren natten over.
So far so god... Men når jeg skal ha den vakre stjerneisen ut av formen, så får jeg det ikke til... Jeg setter på kaldt vann, varmt vann... Jeg dunker og slår... Jeg lar formen "hvile" i uendelige tider...til klumpen blir mindre og mindre...til slutt får jeg den ut...men da er den enten bitteliten eller i stykker.... Kanskje jeg er tett som et spett... Men hvordan får jeg "isklumpen" ut uten å ødelegge den fullstendig? Er det noen av dere kreative bloggere som vet råd, så blir jeg glad! :-)

Hverdagsbetraktninger...

...For en tid tilbake var jeg en av de første som var innom nærbutikken etter at de hadde åpnet på morgenen. Jeg fant fram varene jeg skulle ha, gikk til kassen, og stilte meg bak en høygravid kvinne.
Jeg hvilte øynene på den struttende mageprofilen, og fikk noen raske, gode assosiasjoner om babylukt og babyhud... før blikket mitt vandret oppover og falt på det lange, uvaskede håret som hang ned foran ansiktet hennes. Da hun snudde seg i et glimt, - fikk jeg se hvor usedvanlig sliten hun så ut. Hun så ikke ut som en vanlig, struttende, ung, gravid kvinne. Ansiktet hennes var herjet.
Siden klokken nettopp var passert åpningstid, tenkte jeg at gravide kvinner fyser jo på diverse ting, og denne kvinnen var neppe noe unntak. Hun var sikkert skikkelig "hol" på et eller annet! Noen fyser på salt, noen på søtt. Selv husker jeg at jeg fyste av alle ting, - på rå poteter!!
Men det var da jeg ble oppmerksom på hva denne gravide, ukjente kvinnen måtte ha i seg så tidlig på morgenen... Hva det var hun fyste på.. En sixpack med øl...
Jeg observerte at kassadamen kikket med store øyne etter kvinnen, da hun forsvant ut av butikken med flaskene klirrende i posen - og med struttende mage som huset et lite menneske.
Jeg reflekterte over noen tanker mens jeg pakket ned mine egne varer. Jeg betalte, tok posen og gikk ut i den gryende morgensolen.
Da jeg kom ut, hørte jeg skrål fra grøfta ved parkeringsplassen. Og der - midt i grøfta - satt den gravide med ølflaskene sine, og skålte og lo sammen med sin sviresøster.
Jeg kjente at tristheten kom og tok meg... og tankene reverserte... Denne "sviresøsteren" var en kvinne som jeg hadde hatt med å gjøre en gang for flere år tilbake.. . I jobbsammenheng. Jeg hadde hatt datteren hennes i barnehagen. Rapporten hadde veid tungt den gang - noe som hadde ført til at moren hadde mistet omsorgsretten til sine barn, pga. rusmisbruk og barnemishandling...
Jeg tenkte mitt da jeg satte meg inn i bilen. Det var stor sannsynlighet for at den lille ufødte , kom til å oppleve samme skjebne...
...Og ikke lenge etter... valgte kvinnen, som jeg en gang visste hvem var.... og avslutte sitt eget liv...

onsdag 4. november 2009

Bokbad med stor forfatter!

....Åååh, det er stort for en bitteliten forfatter å kunne overvære bokbad med en stooor forfatter. Det eneste Ingvar Ambjørnsen og jeg har til felles, bortsett at vi har en forkjærlighet for å skrive (uten noen sammenligning forøvrig) er at vi kommer fra samme flotte kulturelle by!
Som Larviks nye æresborger gjestet han denne uka Larvik i forbindelse med Litteraturuka - og jeg bare MÅTTE få med meg bokbadingen hans...
Det var fasinerende å høre om forfatterskapet hans, om oppveksten hans, om livet hans... men det aller, aller mest interessante... for meg, må dere vite...var da han snakket om hvordan han skriver...
Hvordan bøkene hans blir til mens han sitter ved tastaturet... at han sitter der og ikke en gang vet selv hvordan bøkene hans kommer til å ende...
Jeg slukte det han sa, for hvor ofte får jeg anledning til å høre hvordan en annen forfatter legger fram sin tankeprosess i forhold til skrivingen av sin bok???
Det var en meget inspirerende kveldstime for en liten forfatter (og leser) som meg... Og det var med en god følelse jeg gikk ut i kveldsmørket med signert bok under armen og ordene til en stoooor forfatter i ørene... "Stå på! Ikke gi deg!" De ordene var til meg...

tirsdag 3. november 2009

Han fant trollenes skatt!


NÅ begynner jeg å få prestasjonsangst, for nå har lokalavisa vært på skolen på nytt - og det er ikke rent lite omtale skolen har fått, i forbindelse med musikalen vi setter opp, som bygger på min bok, "Mikkel og Ekornia".
Her viser bildet vinneren av den som vant "Stormunndrikk-konkurransen"...
Det var Ole Petter som fant roten som lignet mest på trollenes skatt... Hemmeligheten som skjuler usynlighetsurtene... Denne gutten har også en av hovedrollene i musikalen.
Les hele reportasjen på:

mandag 2. november 2009

Mandag morra blues...

I natt har det regnet sykt i bøtter og spann, og det gjør det fremdeles... Det regnet så trommingen på taket holdt meg lys våken... Da jeg endelig falt til ro, drømte jeg en ekkel drøm om at en eldre kvinne og et lite jentebarn gikk utenfor huset mitt, sånn midt på natten... Jeg stirret på dem bak rullegardinen, og plutselig faller kvinnen om... Det ender med at jeg må ringe nødnummeret, for kvinnen ligger livløs på bakken - og rundt henne står et lite barn som ikke forstår noen ting. Et døvt barn som jeg begynner å snakke på tegn med...
Dette var altså bare en drøm... Og ringeklokka vekker meg tilbake til livet igjen, mens mørket og regnet ikke føles som noen gode venner utenfor husveggene...
Jeg går subbende inn i dusjen, vakser hår og kropp, og setter i et langt gjesp... Uæh.... da slo det til en utrolig krampe på den ene siden av nakken... Jeg gned som en gal på stedet for at smerten skulle gi seg, og det betydde at dusjen tok noen minutter lengre enn vanlig. Ikke at det var så farlig, men da jeg hadde slått av dusjen og åpnet dusjkabinettet... så var det oversvømmelse på hele badet... DA bannet jeg....
Da var det bare å bite tennene sammen og begynne rydde - og tørkeprosessen. Mens jeg holdt på med denne sure jobben, begynte meldingene å tikke inn om personale som er syke i dag...
....sukk og stønn... og dagen har knapt begynt... Håper inderlig at alt snur seg til det positive når jeg er på jobb om en liten halvtime... God mandag!

søndag 1. november 2009

Førjulstiden har allerede kommet!


...jeg simpelthen elsker denne førjulstiden... Nå er november og mørketiden her. Mange mennsker synes denne tiden er deppresiv, men ikke denne jenta, nei! Jeg kom til verden denne måneden, og jeg er absolutt et høstbarn...
Og jeg storkoser meg med alle skapende prosjekter på denne tiden fram mot jul...
Jeg har i utrolige mange år laget og skapt nisser og troll i alle slags varianter - men nå skriver jeg stort sett om dem...
Har dessverre ikke tid til de helt store håndarbeidsprosjektene for tiden... Men nå kunne jeg ikke dy meg, og fant fram to "selvlagde venner", som fikk allerede nå lov til å komme opp i stuen...
Så får vi se hva november bringer videre med seg...
Og det er noen som har sagt at "Den som lever med planer for fremtiden, holder seg ung"... De ordene liker jeg...