Totalt antall sidevisninger

søndag 31. mai 2009

"Du skal ikkje sova bort sumarnatta"


...sies det så vakkert i den kjente sangstrofen. Og det er så sant, så sant…
Når plantene viser seg i sin pur unge prakt, og trærne hilser oss med sitt lysegrønne skjær og sine blomstrende pastellfarger…
Når solen varmer alt som er levende, og smilene danser rundt munnene til vinterbleke ansikter…
Når fuglene synger og man faktisk legger merke til det…
Når luktesansen begynner å vibrere, og man skjønner at grillesesongen er i gang, og at sommeren har kommet…
Når energien formelig sprudler i kroppen og man blir full av boblende glede over livet…
… Da er det ikke tid for å sove bort sommernatten, men for å nyte… Nyte årstiden og nyte livet…
Og i pinsehelga slo sommeren ut i full blomst. Vakkert og nydelig og inderlig.
En person sa en gang så "etterpåklokt": ”Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk, var selve livet”…
Carpe Diem, sier jeg igjen – og gled deg over livet!
Fortsatt god pinse!

fredag 29. mai 2009

Takk for hyggelig utmerkelse!


Så godt å komme hjem
å sette døra på klem.
Foran ligger varme sommerdager
og jeg vil gjøre som jeg selv behager...
På bloggen jeg fant
en "award som jeg vant"!
Den varmet - og det var jo så hyggelig!
Jeg fikk den fra villakoskaos - nesten litt ubegripelig!
Jeg takker og bukker, og sender den til en annen som fortjener den...
- nemlig til monashobby. - som introduserte meg for denne bloggverdenen!
...og til alle dere andre - GOD PINSE!! - og takk for alle hyggelige kommentarer og innblikk som jeg får lov til å ta del i, i dette spennende bloggriket...



torsdag 28. mai 2009

Nå nærmer sommeren seg...

...og jeg fikk lyst til å bidra med et dikt som jeg har hatt på trykk i et ukeblad... et dikt fra mitt barndoms rike...


Min barndoms sommer

Min barndoms gode minner,
jeg aldri glemme vil
jeg var ei lita jente, og bestefar var til.
Den lille, røde hytta var der vi søkte ly
fra alt det hverdagslige som finnes i en by.
Rødmende små markjordbær
vi plukket på et strå,
og gledene var mange og sorgene få.
Mitt soverom jeg hadde i et koselig anneks
Og utenfor der vokste en hekk av hundekjeks.
Bestefar og jeg, vi badet ofte vi,
og alltid gikk vi nedover vår kjente, kjære sti.
Vi plukket blomster, skjell og bær,
og alltid var det solskinnsvær.
Maten den var enkel, men allikevel så god,
og bakom hytta stod en rødmalt utedo.
Men dagen kom da mamma sa
at bestefar var død,
og siden da var hytta ikke lenger like rød...

onsdag 27. mai 2009

Et lite boktips med nogo attåt...


På grøsne innekvelder som i kveld, har jeg lyst til å komme med en aldri så liten bokanbefaling - med noe godt ved siden av... Boken er langt fra ny, men forfatteren av boka, ble verdenskjent over natten, for et par tiår tilbake, - men siden vet ikke jeg hvor forfatteren ble av...
Forfatteren skrev i hvert fall en totalt annerledes krim - hvis man kan kalle det en krim... Hovepersonen Grenouille blir født totalt blottet for kroppslukt - til gjengjeld ble han utstyrt med en luktesans så velutviklet at han kan finsortere selv de flyktigste lukter...og han blir verdens mest geniale parfymemaker... koste hva det koste vil... og tro meg - han går laaaangt...
Den bare leses av dere som har sans for en god blanding av spenning, anderledeshet, lengsel, håp og galskap - samt en god dæsj av originalitet og genialitet...
Innimelom lesingen, kan dere putte en lettvint, men utrolig god kake i ovnen....
Den blir ikke verdenes lekreste å se på... men det er jo det indre som teller!...
MIN BESTE EPLEKAKE
Skrell 6 epler -legges i bunnen av en ildfast form
Strø over rosiner og hakkede mandler
Deretter blander du:
2,5 dl. hvetemel
2,5 dl. sukker
1/2 dl, salt
1 ts. bakepulver
1 egg
100 gr. smeltet smør
Dette legges som et lokk over epler, rosiner og mandler.
(Dobbel porsjon i ildfast form)
40-50 minutter i 180 grader.
...Jeg lover at smaksløkene trives når kaken serveres varm,- gjerne med en klatt vaniljeis ved siden av!
Velbekomme og god bok!

tirsdag 26. mai 2009

En engel i hvert rom


Jeg tror på engler, for jeg vet at de finnes... De er der for deg og de er der for meg. Noen mennesker har noe så utrolig lyst og godt ved seg - og da kan vi finne på å omtale dem som engler. Kanskje det er nettopp det de er også. Engler forkledd i menneskeskikkelser... Men de aller fleste englene kan vi ikke se med det blotte øyet. Det er i hvertfall få av oss som har evnen til å kunne klare det. Men jeg er så heldig at jeg kjenner ei som ser dem... og hun ser ut som en engel selv... Hun kan fortelle hvem som er med deg, og hvem som passer på deg. Skummelt? Nei, ikke i det hele tatt... jeg synes bare det er betryggende og veldig godt å vite - at "de er der"... og at vi er ikke alene.
Det er flere enn en gang som jeg har fått hjelp fra engler, og usynlige hjelpere... Når ingen andre har kunnet redde meg ut av den situasjonen jeg har befunnet meg i, så har jeg fått usynlig hjelp - som jeg er veldig ydmyk og takknemlig overfor...
Uten at jeg har vært klar over det selv, har jeg funnet ut at jeg har en engel i hvert rom... Ikke en levende en, - men i hvert eneste rom, finnes engler i stoff, englemotiv trykket på bokser, engler i lysestaker, engler på esker - og på badet henger min favorittengel... Englene som jeg fikk av mammaen min for flere år tilbake... Englene som nå bærer på to såpestykker som jeg ser på som selveste "universet"...
Om du ikke har noen "synlige engler" hos deg - så er det allikevel stor sannsynlighet for at du har noen usynlige i din nærhet...
Og så synes jeg ordet er så vakkert... engel...

mandag 25. mai 2009

- Hva skal du med en blogg?

sa en kollega til meg i dag - med tydelig irritasjon i stemmen, da jeg opplyste henne om skrivebloggen min. Tja, hva skal man si til det? Hun vet hvem jeg er. Hun vet hva jeg driver med... Når skrivingen er en energisk drivkraft i seg selv, så er ikke blogging i små doser, det mest ufornuftige man kan gjøre. Hvis man går i mine to sko, vel og merke. Det gjør ikke hun. Hun er knapt nok på mail.
- Ikke send mail til meg, for jeg åpner den så sjelden, har hun sagt tidligere...

Hun kunne jo like gjerne sagt:

Hva skal man med mail, når man kan ringe, komme eller sende et brev...
Hva skal man med blogg, når man kan skrive en dagbok, sende et flyveblad, eller spre det med jungeltelegrafen....
Hva skal man med facebook, når man har venner, familie og kollegaer...

..men hvem har sagt at det ene utelater det andre? Jeg velger å si som Ole Brumm: "Ja takk, begge deler!" Mens andre, må gjerne si nei takk. Valget er fritt...men verden er stadig i utvikling, enten man vil eller ikke.
...Og forresten, hvis vedkommende kommer til å kommentere dette jeg nå har skrevet, så kommer jeg til å lure fælt på hva hun gjør inne på en blogg...

søndag 24. mai 2009

Søndagskvelder er ikke som andre kvelder...


Da er helgen et tilbakelagt stadium, og tankene og uroen begynner å kretse om den forestående ukas gjøremål. For å si det rett ut, så har jeg aldri vært fan av søndagskvelder... Min "hovedjobb" krever at hodet mitt begynner å tenke arbeidsoppgaver, når klokka har passert barnetv-tid på søndagen... Da er det mandagens timeplan og møteinnhold som begynner å surre rundt i hodet, for å gjøre meg klar til en ny arbeidsuke. Sukk... Men jeg får bare ta meg kraftig sammen å gjøre det jeg må, for om fire uker - 4 uker - så kan jeg slippe å tenke som en lærer på et par måneders tid! Og ikke nok med det... Da kan jeg få lov til å være en skribent "på heltid" - i tanker, ord og gjerninger...

lørdag 23. mai 2009

Mange impulser på en lørdag formiddag...


...Lørdag, sol og fri... Utgangspunktet kunne bare ikke vært bedre... I dag har vi vært rundt om kring,- kjæresten og jeg... Først fant jeg et gammelt flott tinnfat, i en bruktbutikk, for en billig penge. Dette skal benyttes på verandaen til lys og steiner, og jeg vet ikke hva... Mulighetene er mange!
Så ble det nye, lyse stuegardiner fra en av byens butikker, - før det hele endte med besøk på markedet nede ved bryggene i Ula, - og jeg ble den lykkelige eier av denne flotte tovete vesken. Jaaa, den kostet, - men så lenge jeg kan få dyttet en pc ned i den, så betalte jeg villig vekk!
Det har vært en begivenhetsrik handlerunde, - og jeg observerte både kjente artister og skuspillere på min vei... Mitt "trenede øye" får jo med seg det som skjer.... noe som gjør at det til enhver tid finnes så mye interessant å skrive om... Ha en fin lørdag! - Snart blir det årets første grilling! :-)

fredag 22. mai 2009

Oppdatering om naboene mine...


Etter noen dråper vin av den røde sorten... måtte jeg ta meg en tur bort til tastaturet igjen. Jeg fant ut at det var på tide med en aldri så liten rapport om statusen til mine nye naboer, som jeg tidligere skrev kom flyttende for noen dager tilbake. (se tidligere innlegg)

Det som skjedde, - var at natt til 18. mai, regnet det så kraftig, at det lille måkeredet på naboens tak, ramlet flere taksten nedover, og det lå strødd med kvist og kvast etter det "lille raset"... Men hvem var det som kom og ryddet opp alt rotet på taket? Jo, det var selveste måkemor og måkefar... De ryddet og renset taket for kvist og strå, og bygget videre på redet som hadde flyttet seg, uten deres samtykke... -og måkemor fant seg tydeligvis godt til rette, selv om utsikten "ble noe dårligere."

Det kan faktisk se ut som hun ligger og stirrer rett inn på meg, når jeg sitter ved pc`n...

Og nå ligger måkemor der i flere perioder i løpet av dagen, og ruger og koser seg, - mens måkefar stort sett følger nøye med fra sitt høyeste punkt... men akkurat nå er han ute og flyr...

torsdag 21. mai 2009

Minne fra mormors kjeller


...For noen år siden ble jeg med min mormor ned i hennes kjeller, for å se om jeg kunne finne noe "interessant".
Der fantes det tomme melkekartonger fra forrige århundre, hjemmelaget vin som luktet eddik, plastbokser som hadde huset syltetøy og gulnede lokalaviser... Intet av dette fristet nevneverdig, men da jeg fikk øye på dette lille melkespannet borte i et hjørne, så "våknet" jeg til liv, og minutter etter hadde spannet fått en ny eier, og det fikk komme opp fra en mørk kjeller og opp i dagens lys...
Og her kan spannet skimtes med blomsterpryd fra hagen, - ved siden av en skribents verktøy... dog...det er ikke fjærpennen jeg bruker til daglig...

Men hva med bokstavene da?

Jeg er så heldig å jobbe med elever som ikke har fått diagnosen"normal-stemplet" på seg. De har derfor fått mange andre forskjellige diagnoser, syndromer og "stempler". Noe vi sikkert alle kunne fått - hvis vi hadde blitt observert, vurdert, testet og analysert på samme måte... Vi har vel alle våre "greier som vi sliter med"...
MEN... elevene på "min skole", - de er frittalende så det holder, og gullkornene kommer på løpende bånd. Dessverre har jeg ikke papir og blyant til rådighet til enhver tid - men jeg prøver som best jeg kan å notere ned alle de fantastiske verbale utspillene som kommer fra de forskjellige barnemunnene.
I dag fikk jeg lyst til å dele et utspill som utspant seg i en norsktime, og det er "Anders" 9 år, som er en språklig god autist, som har hoveddrollen i denne sekvensen:

Anders var i ferd med å skrive en setning på siste linja i boka si. Han hadde et ord igjen av setningen, og jeg så at det ikke kom til å bli plass på linjen, derfor sa jeg at han kunne skrive ordet under linjen. Da så han forferdet på meg, og sa:
"Men jeg ha en strek (linje), for tenk om bokstavene detter ned, da!"

Det hadde jeg ikke tenkt på...

onsdag 20. mai 2009

Litt sangskriving på en regnværsdag

Dagen i dag har vært en merkelig dag... Det føltes som det skulle bli en slik dag som jeg ikke orket å gjøre et slag mer enn jeg "måtte"... Etter endt "uteskoledag" med elevene i øs, pøs regnvær, følte jeg ikke for å være et dugg kreativ da jeg kom hjem... Men den gang ei...
I skrivende stund har jeg ryddet og kastet og skiftet på senger, - ikke at det er så spesielt kreative handlinger, men jeg har blitt så inspirert til å gjøre litt "utskiftninger" av de mange flotte kreative bloggene som finnes "her inne".
I tillegg har jeg fått skrevet tre bryllupssanger og en konfirmasjonssang - og er i grunnen ganske fornøyd med det...
Og en annen ting... Bare tanken på at det ikke er arbeidsdag i morgen, er nok til å få mer energi! :-)

tirsdag 19. mai 2009

Livet

Denne våren har jeg vært så heldig at jeg har fått skriveoppdrag til alle livets faser...
De aller fleste sang- og taleoppdragene har vært til purunge mennesker, som står på terskelen til å tre inn i de voksnes rekker - nemlig konfirmantene... I den forbindelse er det barndomsminner, interesser og framtidsutsikter som gjelder. Det er hormonene og forventningene som går hånd i hånd... for livet har såvidt begynt... Spennende!..

Neste steg er alle bryllupene... De aller fleste har allerede trådt inn i tosomheten, og lykken "fullbyrdes" når bryllupet står. En gledens dag, med kjærlighet og varme som gjennomgangstråd i de skrevne sangene og talene... Og framtiden ligger der og lokker om at to skal snart bli til tre...

Så er det bursdager, jubileer, firmafester... Bare festligheter og moro! Latter og episoder... som har det til felles at tekstene deles med feststemte gjester.

Men... vi vet at livet på denne jorden før eller siden skal avsluttes for oss alle. Det er faktisk det eneste vi vet... De fleste som forlater denne jorden gjør det ved en naturlig død, enten ved alderdom, sykdom, eller dessverre ved ulykker... men så har vi dem som selv velger å avslutte sitt eget liv...
En slik tale har jeg også skrevet denne våren, og det har vært det sterkeste og tøffeste jeg har skrevet i taleform, noen gang...
Tårene mine rant i takt med tastene som klampret på tastaturet.
Ordene som skulle bli skrevet skulle ikke være for triste...men det fantes ingen forhåpninger eller framtidsplaner for dette unge mennesket på denne jord lenger.... Men minnene og gledene skulle nevnes og deles... og alt det vonde skulle ikke settes ord på...
Det var sterkt. Det var tøft. Det var gripende...

...Alt dette får jeg lov til å ta del i som sang- og taleskriver..
Jeg får dype innblikk i utrolig mange fremmede menneskers liv, og det er jeg veldig ydmyk og takknemlig for...
Livet er uforutsigbart, og sårt...
Hva morgendagen bringer, vet man så lite om. Heldigvis. Carpe Diem

Ny dag, nye muligheter...

Hva dagen bringer, vet ingen -
men hva du gjør den til, er tingen.
I dag synger fuglene, og oppe er solen -
og om en liten halvtime drar jeg på min jobb på skolen.

mandag 18. mai 2009

God dagen derpå!


I går var det nasjonaldagen og strålende vær - noe som nok gledet de aller fleste.
I dag øser regnet ned, og hvem vet hva dagen kan by på... kanskje den blir litt trolsk...
Jeg elsker troll.... skriver om dem, lager dem og synger om dem...
Troll er noen "skapninger" som fascinerer! Og de finnes!... Hvis du ikke tror meg, så les "Mikkel og Ekornia"...
På bildet sees Trollemor og Trollefar som er i gang med dagens gjøremål... hm...Trollefar er visst en tanke redusert...
Trollene er laget av ståltråd, porselensleire, garn og stoff.

søndag 17. mai 2009

GRATULERER MED DAGEN!


For første gang i mitt liv, valgte jeg å fjerne meg fra barnetog, menneskemasser, bunader, rop og flagg... og valgte heller 17. mai feiringen på TV med åpen verandadør. ut mot solen.. Det har vært varmt, godt og stille... Jeg har fått gjort mye jeg ellers ikke har hatt tid til, og jeg har gått med tanker om videre skriveprosjekter...
Om andre kommer slitne på jobb i morgen, mandag,- så er jeg frisk og opplagt - og er klar for å ta fatt på en ny, ubrukt uke...
...og obs!
Aleksander Rybak tok hele Europa med storm i natt!
Men Synøve Svabø er vel ikke akkurat den beste kommentatoren vi har hatt...

lørdag 16. mai 2009

Dagen før dagen...


Jeg sitter her og nyter dagens første kaffekopp, og lar blikket av og til sveipe ut av stuevinduet...og der ser jeg at utsikten har forandret seg siden i går... Jeg har fått nye naboer! Et måkepar har slått seg ned, og pappa måke følger nøye med, mens mamma måke nyter sitt nyinnredede hjem... Husets opprinnelige eier, aner antagelig ingenting om at hun har fått seg leieboere i løpet av det siste døgnet...
"Det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket," sies det... Men hva med ingen i hånden , og to på taket, da? Er det godt for noe?... Tja, i hvertfall for meg - som gjør seg noen betraktninger om livet... og nyter nuet! Carpe Diem!

fredag 15. mai 2009

MIKKEL OG EKORNIA

Her er den første boka om Mikkel, som det skal bli skolemusikal av, i løpet av det neste skoleåret.

torsdag 14. mai 2009

For tiden holder jeg på å skrive tekster til en skolemusikal som er basert på min første bok:"Mikkel og Ekornia". (utgitt i 2007 - Publica forlag)
Dette er et veldig stort men kjempemorsomt prosjekt som gjøres i samarbeid med min gode kollega Jørunn Halvorsen - som var primus motor bak musikalidèen, og som er en engergibunt uten sidestykke i forhold til dette prosjektet.
Jørunn har planene klare i forhold til kulisser, kostymer, og framføring...
Hennes musikerdatter Sølvi Elise Halvorsen står bak all musikk og arrangement - og det er hennes musikk jeg skriver tekstene til.

Musikk og tekster skal være klare i løpet av sommeren, og når skolen starter opp igjen i august - skal alle elevene på skolen jeg jobber på (1. -10 klasse) bli innlemmet i musikalen, det være seg alt fra roller, til utarbeidelse av programmer.
Målet er at skolemusikalen skal være klar og gjennomføres så raskt som mulig ut på nyåret 2010... så dette blir spennende...
Egen "Mikkel og Ekornia- side" kommer til å bli lagt ut!
Hei og velkommen til min lille skrivehule! :-)

Jeg er et skrivende menneske som benytter enhver anledning til å skrive ned tanker og betraktninger...
Jeg skriver blant annet sanger, taler, noveller, historier og barnebøker... Men jeg skriver også på andre prosjekter, som jeg vil nevne etterhvert...

Del gjerne dine tanker om smått og stort her...
Carpe Diem!


Livs perspektiv… eller livsperspektiv…

Nå er det vår, og det gjør deg nok glad,
men det er jo også en risiko, da…
Solen den skinner med farlige stråler,
og i følge ”sikre kilder”, så er det ikke mange minuttene vi tåler…
Men solfaktor kan vi jo smøre oss med,
men det er delte meninger om det…

Og hva skal vi kose oss med av dagens mat?
For alt er jo ”farlig” – så vær moderat!
Ja, E-stoffer finnes i alt det som er…
Noe er farlig og noe skal vær`!
Men hva som er hva – ja, det vet ikke jeg,
så da tar jeg ferskmat, og spiser i vei...

Men eggene er ikke ferske, de…
De har ligget lenge på overtid.
Oppdrettslaksen er proppa med stoffer,
som gjør oss til nærmest et uvitende offer...
Og kyllingen har jo blitt pumpet opp,
så fuglungen fikk jo en hønekropp!
Konserveringsmidler finnes i saft og i brød,
så hiver du innpå, så kan du jo dø…

Og blåskjellene må du`kke plukke, nei,
for algene hentet dem lenge før deg!
Og epler og pærer og alt av grønt,
de har jo blitt sprayet, det har du vel skjønt.
Så maten er lekker og holder seg godt.
Ja, lenger enn oss – det har jeg forstått…
Bruk maten til pynt – så går det deg vel,
men føler du ikke at alt er på stell…

Så må du`kke gjøre som reklamen viser…
Den sier at det er så bra hvis du spiser…
Omega 3 og litt Vitapro!
Du dør kanskje ikke – men det hjelper ei no!

Du synes du kanskje har mye å lære…
Men pytt, livet er jo et godt sted å være!
Så stress bare ned i din situasjon!
Ta akupunktur, og meditasjon -
og kanskje litt yoga og kinesiologi…
Å ta deg en tur litt ut i det fri!
Og Spa kan du få – på hotellet ”vårt” nå.
Du spiser så lite – så nå har du råd!

Det var bare ment som et sukk, dette her,
fra en av de mange som litt forvirret er…
Men nyt og vær glad! - Og har du det bra…
så kan du nok spise alt du vil ha!

Og dette er ikke ment som en skremselspropaganda -
men bare som et lite hint… så er det ingen som har overlevd enda...


Hilsen Liv Hege